Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, at jeg glemte det, noe av det nydeligste er en rød/brun Alaskan Malamute liker alle variantene. Synd det er så sjeldent og se.

Blue merle med hvitt og tan Det har vært min favorittfarge i 20 år.

Sand med maske og hvite avtegn.

Posted Images

Skrevet

Det er veldig avhengig av rase, men:

Jeg liker veldig godt viltfarget som en finner hos siberian husky:

hexa03_zps78ec08eb.jpg

(lånt fra NSHK hjemmesider)

På malamute er fargen agouti helt klart min favoritt!

img061copy_zps41e7c259.jpg

(Lånt fra Kennel Trap Line)

En farge jeg syns er nydelig på flere raser er brun, spesielt den nyydelig brunfargen er kan se på grønlandshund:

Greenland_zps88a4a88f.jpg

Skrevet

Jeg liker egentlig alle varme farger hos hunder, men det er også rasebetinget.

Red merle:

DSC_0072.JPG

Red tricolor:

LUCA%20hoofd.jpg

Gul:

rhon.jpg

Sobel:

Rough-Collie-dogs.jpg?itok=bwFkJRfs

Eneste 'kalde fargen jeg liker er blue merle, må være noe ala denne:

jagbluelagoon.jpg

Skrevet

Det kommer an på pelstype. På glatthår er blått, weimaraner-grått og brunt favoritter, på hunder med dobbel pels er en dyp rød sobel vakkert, spesielt på lundehund, så klart.

Skrevet

Rød syns jeg er det fineste, gjerne med litt svart og hvitt. Har jo både papillonen og sankten her med de fargene, og en katt. Så er nok min favorittfarger på dyr ja :)

Skrevet

En pen blue merle er noe av det nydeligste! Det være seg med tan og hvitt eller ikke. Er generelt sett fan av mørke hunder, men en glatthåret piebald bullehund er også vanvittig nydelig!

Skrevet

Blue merle, men ikke på alle raser og Pied er mine favorittfarver :) og en flott brindle farget hund er noe av det vakreste som finnes! Sånn som denne: post-11819-13640627336872_thumb.jpg

Skrevet

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

  • Like 1
Skrevet

Her er et eksempel på en brindle-farge jeg synes er nydelig. Den finnes en god del hos hollands gjeterhund, og jeg så en gang en retrieverblanding som så ut som en brindle golden. Aldeles nydelig!

OnyParlesNoranMartie.jpg

Skrevet

Synes black og tan på pumier er skikkelig fint (banner sikkert i kirka fordi det er en ikke godkjent farge etter som hva jeg har skjønt? Noen som vet hvorfor forresten? :P )

black-tan-2.jpg

Skrevet

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Skrevet
Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Åh - ja enig!

Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Skrevet

På papillon må jeg si at jeg alltid har vært ekstra svak for hvit/sobel eller hvit/rød, og jeg har alltid sagt at jeg ikke har lyst på svart hund uansett rase bortsett fra dalmatiner. Vel, nå sitter jeg her med de to herligste hundene i verden og begge er svarte :lol: Hver farge har sin sjarm, og jeg har preferanser i hver rase jeg har lyst på i grunn. Liker hunder som har litt forskjellige farger, slik som Casper-gutten vår som er hvit/svart/brun/grå:
247335_10150270719705141_6207247_n.jpg

Skrevet
Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

Syns definitivt brukssibbe/viltfargen er finest (så er jo jeg mer AH-frelst hvor det er mer viltfarget jevnt over), men så blir jeg nesten like fjollete når jeg ser sibber med hvit maske også. De er jo så vanvittig nydelige! Men enig i at hvitt kan bli litt kjedelig. Vi har en helhvit AHtispe, og ho er vel den eneste huskyen jeg ikke syns ser kjedelig ut (men så er hun gæærn også da :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...