Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund angrepet av ulv foran eieren i skiløype


Justisia
 Share

Recommended Posts

Så det dere mener at vi ikke lenger kan ha hundene løse? for da kan man bare takke seg selv om bikkja blir ulvemat. Ikke noe hundehold for meg, nå er det vel ikke akkurat observert ulv på hadeland på lange tider, men Østmarka er jo ikke sååååå langt unna, og gaupe har vi, men den bekymrer jeg meg faktisk ikke for.
Det gjør jeg. Ca 100m fra huset mitt var det en gaupe som tok ett lam i sommer, jeg sto ute i høst og hørte gaupa hyle rett bortenfor meg og gaupa lå på ett gjorde en 70-100 m fra der jeg var og så på meg og bikkjene.. Men jeg har Lita og de løs i skogen hver dag fordet. De får ikke løpe så langt ifra meg eller ta turer alene..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at ikke alle kan ha hundene løse på tur altså, men dyrevelferdsmessig er det VELDIG mye mer stimulerende og fint for en hund å kunne springe fritt i skogen. Jeg er veldig forundret over a

En ulv som angriper 50m fra et menneske er ikke redd. Og hva sier vi når våre egne hunder biter og angriper? Aldri stol på dem igjen.

Det vil si hele Norge det da, siden ulven streifer og man aldri vil vite sikkert hvor den er Hunden her var under kontroll, å være 50meter foran deg er ikke langt eller utenfor kontroll. Om ma

Det gjør jeg. Ca 100m fra huset mitt var det en gaupe som tok ett lam i sommer, jeg sto ute i høst og hørte gaupa hyle rett bortenfor meg og gaupa lå på ett gjorde en 70-100 m fra der jeg var og så på meg og bikkjene.. Men jeg har Lita og de løs i skogen hver dag fordet. De får ikke løpe så langt ifra meg eller ta turer alene..

Da bekymrer du deg ikke stort da når du har bikkjene løse i skogen hver dag forde ;) selv om gaupa har tatt katt borti her så er jeg ikke bekymret for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er ikke så bekymra egentlig.. Hadde kanskje vært litt mer bekymra om det hadde vært en sulten streifeulv i nærheten :D men der jeg vet at gaupa har tilholdssted (i det området oppi skogen) så har jeg langline på hvis vi skal den veien. Men da kun på Lita, da hun er litt mer bekymringsløs og gjerne vil utforske nye spor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å skremme den vekk i stedet for å sette seg ned og ta bilder? Om jeg var ulv og alle menneskene jeg møtte på bare stod stille og dro fram kamera så ville ikke jeg heller vært særlig skremt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei. De fleste er jo innenfor den lille flekken av Norge som er definert som ulvesonen og totalen er ikke noe særlig mer enn hva som er forsvarbart av hva vi er forpliktet til for å holde bestanden.

På landsbasis snakker vi om ett individ pr. 100.000 innbyggger. Såpass burde vi ha plass til i vårt langstrakte land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det blitt gjort forsøk på å skremme ulvene til vett slik som man gjør med bjørner?

Altså ikke at hvermansen skal slippe kjøteren sin etter dem, men at folk som har peil setter opp en burfelle - frakter ulven tilbake der man vil ha den, slipper den ut og sender trente hunder etter, samtidig som en gjeng staute karer bråker og skremmer, skyter varselsskudd og gummikuler?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Har det blitt gjort forsøk på å skremme ulvene til vett slik som man gjør med bjørner?

Altså ikke at hvermansen skal slippe kjøteren sin etter dem, men at folk som har peil setter opp en burfelle - frakter ulven tilbake der man vil ha den, slipper den ut og sender trente hunder etter, samtidig som en gjeng staute karer bråker og skremmer, skyter varselsskudd og gummikuler?

Hvis vi holder oss til lille Norge, har det blitt gjort noe eller gjøres det noe i det hele tatt utover å skyte de?

Red: Og klage da selvfølgelig, det klages jo over en lav sko..

Nei huff jeg skal vel ikke kimse av det her, nå kommer snart brunsneglene, vi har alle våre problemer..

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

.

Nei huff jeg skal vel ikke kimse av det her, nå kommer snart brunsneglene, vi har alle våre problemer..

Fnis.. ja det kan jeg jo trøste meg med da, at jeg har i det minste ikke uønskede morder-snegler på tomta :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Altså en ulv (eller annet vilt) bruker ikke energi på å stille fra/ikke oppsøke noe de ikke ser på som en trussel. Så jeg syns overhode ikke det er rart at ulven bare står å "titter" på oss jeg.

Gummikule jakt for å faktisk lære de frykt er mye brukt bla mot bjørn. Ved å lære de frykt-smerte i forbindelse med folk så vil de bli naturlig mer sky og ikke fullt så fort oppsøke bosteder (med mindre de er ekstremt sultene/syke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...