Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser daglig på Hunde hviskeren og idag nevnte han noe jeg stusset litt på.

Det var en hund som var aggressiv mot hunder, men snill mot mennesker. Cesar satt i stuen med hunden inntil beina sine. Han spurte om hunden vanligvis pleide å sitte slik. Ja den gjorde det sa eieren: Da mente CM at hunden mente han "eide" menneskene. At å lene seg inntil folk var dominans. Kjente man at hunden brukte noe slags kraft mot en selv, dominerte hunden. Dette var ikke høflig i hundeverdenen. Hunden ønsket å "kreve" plassen til personen. Og dette var visst ikke bra.

Nitro er en lener. Han lener seg inntil alle, dytter hele siden sin borti folk og slik at man nesten kan miste balansen. Han har alltid gjort dette. Han kan sette seg på fanget feks. Også til besøkende. Jeg har aldri tenkt noe over dette annet enn at det har vært koselig og artig, ihvertfall ikke dominans. Men hvis dette stemmer det CM sier er det jo alt annet enn hyggelig :P

Men har noen hørt om noe lignende før?

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og bre

Vel, skal man tolke hunder på samme måte som Cesar Milan gjør, så driver de ikke med noe som helst annet enn å dominere eller underkaste seg.

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hv

Skrevet

Piss...

Loke gjorde det hele tiden og er det noe jeg er hundre prosent sikker på så er det at den hunden ikke trodde han dominerte meg. Han skulle bare ha litt TLC.. Sheila gjorde det samme og hun var så underdanig at hun var slitsom.

  • Like 1
Skrevet

*flire* Ja jeg ble litt forundret over den påstanden. Syns det er hyggelig når hunder tar sånn nær kontakt. Føler det heller er tillit enn dominans, og at de klenger for å få kos, ja tigger rett og slett.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og breie seg når andre hunder nermer seg feks så er det jo tydelig et forsøk på og passe på/dominere (eller hva man vil kalle det)

  • Like 12
Skrevet

Casper liker å sette seg ved siden av meg i sofaen, klin inntil, og lene seg mot meg mens han legger hodet skakt på skulderen. Jeg tviler på at han gjør det for å dominere, den kosegrisen :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror man må se an litt hvilken hund det er snakk om og hvilket annet kroppsspråk hunden har.. At noen hunder viser dominanse ved å kreve kos, lener seg osv tror jeg absolutt på.. Men andre hunder smisker ved å lene osv..

Det er nok ikke et svart/hvitt svar på dette, vil jeg tro..

  • Like 6
Skrevet

Da blir jeg i såfall dominert hver eneste dag. Men nei, jeg tror ikke det :lol: Joshi lener. Men hun vil nok bare være inntil :) Hun er totalt avhengig av kroppskontakt, og kan ikke få nok. Synes det er kos :wub:

Skrevet

Vel, skal man tolke hunder på samme måte som Cesar Milan gjør, så driver de ikke med noe som helst annet enn å dominere eller underkaste seg.

  • Like 11
Skrevet

Da er b夥 Lita og Lorrie dominerende og jeg har ikke sjangs :D her kommer de inn i min personlige comfortsone, gjerne med tilfart, og for meg gjr det ingenting. For meg kan ett blikk eller en lett advarsel v沥 nok til at de trekker seg unna. Trenger heldigvis ikke 場a noen CM teknikker og blir aldri 堧jre det heller... Bortsett fra tshh lyden, men jeg brukte ahah-lyd fr, s堳er ikke store forskjellen p堤e to :)

Skrevet

Oscar gjør sånn med nesten alle, lener seg inntil beina demmes med hele tyngden sin, så folk detter nesten overende..alt han vil er å bli klødd på rompa da hehe.

Skrevet

Penny, whippetvalpen, er også en lener. Og hun er vel så langt fra dominant det går an å komme :P Hun gjør det når hun vil ha kos virker det som, litt som en katt. Kan også gjøre det ute på tur. Gjør det både på oss og den andre hunden vår.

Skrevet
Jeg tror man må se an litt hvilken hund det er snakk om og hvilket annet kroppsspråk hunden har.. At noen hunder viser dominanse ved å kreve kos, lener seg osv tror jeg absolutt på.. Men andre hunder smisker ved å lene osv..

Det er nok ikke et svart/hvitt svar på dette, vil jeg tro..

Enig med det, det spørs nok på hunden ellers også

  • Like 3
Skrevet

Luna smisker, da klatrer hun gjerne helt oppi fanget mitt. Om noen prøver å si at pingla er dominant så er jeg dummere en jeg trodde.

Chico derimot tror jeg er litt mer dominerende der han stjeler hodeputen bare man bøyer seg fremover i sengen.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Dere som hånler av dette, kan dere definere dominans for meg for nå blir jeg litt forvirret?

Hva er kriteriene deres for at det skal være dominans, må det være fysisk vold, aggresjon og blod?

På forhånd takk. :)

Skrevet
Dere som hånler av dette, kan dere definere dominans for meg for nå blir jeg litt forvirret?

Hva er kriteriene deres for at det skal være dominans, må det være fysisk vold, aggresjon og blod?

På forhånd takk. :)

Sannheten er vel at det er denne besettelsen med å forklare alt av atferd som dominans eller underkastelse som kan virke litt lattervekkende. Jeg vet ikke om det gjør deg mindre forvirret, men les gjerne denne artikkelen:

http://www.manimal.no/?p=211

  • Like 1
Skrevet (endret)
Dere som hånler av dette, kan dere definere dominans for meg for nå blir jeg litt forvirret?

Hva er kriteriene deres for at det skal være dominans, må det være fysisk vold, aggresjon og blod?

På forhånd takk. :)

Jeg personlig anser dominans som en form for naturlig lederskap, og har faktisk svært lite med fysisk vold, aggesjon og blod å gjøre. Dog tror jeg at Cæsar Millan definerer det annerledes enn meg, basert på de episodene jeg har sett og det jeg har lest av ham. Eksempel på dominant hund fra nettsida hans "That he would fit right in with them and Violet, their other Great Dane, just like Calvin had. Hudson, however, had other plans. From the day he arrived at the Obermans’ home, he took over, bullying Violet at every opportunity. And then he started growing—and became uncontrollable. He demolished a sofa, took over their bed, and was a maniac on his walks. During one walk with Amber, he took off after another dog, pulling her into a tree and leaving her with a concussion." Jeg personlig regner dette som pøbelatferd og dårlig oppdragelse, men hvis vi skal kalle dette dominans så passer det forsåvidt inn her, men jeg syns fortsatt ikke at akten "lene seg inntil" høres veldig dominerende ut :) Ikke på den måten eksempelvis min hund gjør det ihvertfall, som var det jeg baserte mitt svar på.

Edit: rettet litt og la til litt.

Endret av Aslan
  • Like 1
Skrevet

Altså. Om det er dominering Malle driver med når hun slenger seg i armkroken min, og borer hodet sitt inn i halsgropa mi mens hun sukker dypt og inderlig, og ligger/sitter der til hun sovner i fanget mitt (åh, lille klisjédyret mitt :wub: ), vel, da er det helt i ordnen. At jeg tror det er det? Not even a chance. Jeg trur bare jeg har funnet en Mall med kosefaktor 10, jeg. :-)

  • Like 5
Skrevet

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hvordan DENNE hunden tok det ut. Altså ved å "eie" ting. Så når Milan kom inn i huset, så lenge han seg med hele tyngden mot han og ble sittende der til tross for at han ble prøvd flyttet. En annen hund ville kanskje gjort dette, men ikke bli sett på som "dominant" i hans øyne. Uta f.eks, tror jeg aldri han hadde kaldt dominant. Usikker ja, trygghetssøkende ja, trenger selvtillit ja, men aldri kalt henne dominant. Det er noe mer rundt hunden vi ufaglærde og som ikke har "it" kan se. Ja IT, den har svært svært få av i verden, mange later som, mange prøver å utdanne seg, men det er noe man bare har i seg.

Nei, jeg forsvarer ikke bruken hans av strøm, vibrasjon eller "spark". Eller jo, noen ganger kan jeg finne på å forsvare det å :P Av og til kan det være en løsning, da ved at kyndige folk bruker det så klart.

AND here we go again *ler*

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...