Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

Tven står på som bakgrunnsstøy, og jeg overhørte plutselig at det ble snakk om "Black Dog Syndrome". Sorte hunder er ofte de siste som blir adoptert, og ofte de første som blir avlivet.

Her er en wikipedia-side om temaet.

Hva er dine teorier om hvorfor det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Det er også vanligere at andre hunder reagerer på sorte hunder enn lyse hunder, har jeg inntrykk av. Det KAN være vanskeligere å se språket.

Men jeg tror ikke språket er grunnen til det du nevnte. Mener å ha hørt noe om at lyse farger innbyr til kos, mens sort kan gjøre folk skeptiske. Kanskje fordi det er vanskeligere å se øynene?

De eneste hundene min sønn har vært redd for har vært en mørk staff og rottweilere. Dette var da han var rundt et år, så ikke snakk om rasediskriminering etc- han har aldri hørt om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte hunder kan kanskje virke farligere?

Det er det jeg tenker og, etter å ha lest litt forskjellig på google. Sorte hunder brukes ofte som "baddogs" i filmer, f.eks. Men jeg sliter likevel litt med å skjønne helt hvorfor det er slik. Kan kanskje ha noe med at jeg er vokst opp med en sort cocker spaniel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Jeg tror det har med dag og natt å gjøre egentlig. Lyst er trygt og varmt, mørkt er kaldt og skummelt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme med svarte katter, og der tviler jeg på at det har noe med at de ser skumle ut å gjøre (hva er vel mer skummelt enn en tricolor, liksom?). Husker når jeg brukte å stå stand for DBT, når vi hang opp lapper på tavla vår så måtte vi passe på at de svarte ikke hang ved siden av hverandre for folk trudde gjerne det var samme katta, og det var vanskelig for det var ganske mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Aha. Vel den blir sikkert dratt lenger uansett. Overtro er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema igrunn. Vi mennesker har jo noen ting vi synes at penere/foretrekker fremfor andre. Dessuten har jeg inntrykk av at mange liker det litt uvanlige. Jeg må jo selv glatt innrømme at hvis noen hadde stilt opp en rekke hunder så hadde kanskje den sorte retrieverblandingen vært den jeg lettest hadde oversett ved første øyekast. Det er så mange av dem og de ser ca. like ut alle sammen. :aww: Samtidig finnes det mange lekre sorte hunder da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, det har jeg aldri tenkt på. Men nå liker jeg sorte dyr jeg da uten at jeg tilber noen som helst sort ***** :P

Hadde faktisk aldri tenkt over det før jeg heller, før jeg hørte det på tven ista og det gikk opp et lite lys for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye av det at det er vanlig og "kjedelig" for mange. Ved første øyekast ser man mer av kroppen og uttrykk om man f. eks bare går gjennom en kennel og kaster et blikk over hundene og ikke er interessert i noen spesiell rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble interessert i dette jeg, så etter en del lesing rundt om, så er sorte hunder forbundet med vakthold i underverden, og som vokter over lik. I England har de sin egen historie og den går ut på at det er en spøkelseshund som viser seg kun ved dødsfall. Ellers så har man djevelhunder i diverse mytologier som dukker opp i varierende størrelser og fasonger, her kan det forekomme andre farger, men sort er den mest vanlige.

Så her tror jeg vi har i hvert fall en årsak. Det sitter dypt i oss at sorte hunder er forbundet med døden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var på et omplasseringssenter i Spania for hunder og katter. Jeg kikket inn til en gjeng valper. Alle var beige, uten om den ene, den var sort. Men likevel syntes jeg mange av de beige var finere enn den sorte :P Etterhvert ble den sorte veldig søt da, for den var minst av gjengen :wub: Mamma ville forøvrig ha en sort katt da vi skulle ha katt fra dyrebeskyttelsen. Han har riktignok hvitt på seg også da.

Ellers enig med Lola. Vanskelig å ta bilder av svarte hunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...