Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

Tven står på som bakgrunnsstøy, og jeg overhørte plutselig at det ble snakk om "Black Dog Syndrome". Sorte hunder er ofte de siste som blir adoptert, og ofte de første som blir avlivet.

Her er en wikipedia-side om temaet.

Hva er dine teorier om hvorfor det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Det er også vanligere at andre hunder reagerer på sorte hunder enn lyse hunder, har jeg inntrykk av. Det KAN være vanskeligere å se språket.

Men jeg tror ikke språket er grunnen til det du nevnte. Mener å ha hørt noe om at lyse farger innbyr til kos, mens sort kan gjøre folk skeptiske. Kanskje fordi det er vanskeligere å se øynene?

De eneste hundene min sønn har vært redd for har vært en mørk staff og rottweilere. Dette var da han var rundt et år, så ikke snakk om rasediskriminering etc- han har aldri hørt om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte hunder kan kanskje virke farligere?

Det er det jeg tenker og, etter å ha lest litt forskjellig på google. Sorte hunder brukes ofte som "baddogs" i filmer, f.eks. Men jeg sliter likevel litt med å skjønne helt hvorfor det er slik. Kan kanskje ha noe med at jeg er vokst opp med en sort cocker spaniel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Jeg tror det har med dag og natt å gjøre egentlig. Lyst er trygt og varmt, mørkt er kaldt og skummelt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme med svarte katter, og der tviler jeg på at det har noe med at de ser skumle ut å gjøre (hva er vel mer skummelt enn en tricolor, liksom?). Husker når jeg brukte å stå stand for DBT, når vi hang opp lapper på tavla vår så måtte vi passe på at de svarte ikke hang ved siden av hverandre for folk trudde gjerne det var samme katta, og det var vanskelig for det var ganske mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Aha. Vel den blir sikkert dratt lenger uansett. Overtro er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema igrunn. Vi mennesker har jo noen ting vi synes at penere/foretrekker fremfor andre. Dessuten har jeg inntrykk av at mange liker det litt uvanlige. Jeg må jo selv glatt innrømme at hvis noen hadde stilt opp en rekke hunder så hadde kanskje den sorte retrieverblandingen vært den jeg lettest hadde oversett ved første øyekast. Det er så mange av dem og de ser ca. like ut alle sammen. :aww: Samtidig finnes det mange lekre sorte hunder da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, det har jeg aldri tenkt på. Men nå liker jeg sorte dyr jeg da uten at jeg tilber noen som helst sort ***** :P

Hadde faktisk aldri tenkt over det før jeg heller, før jeg hørte det på tven ista og det gikk opp et lite lys for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye av det at det er vanlig og "kjedelig" for mange. Ved første øyekast ser man mer av kroppen og uttrykk om man f. eks bare går gjennom en kennel og kaster et blikk over hundene og ikke er interessert i noen spesiell rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble interessert i dette jeg, så etter en del lesing rundt om, så er sorte hunder forbundet med vakthold i underverden, og som vokter over lik. I England har de sin egen historie og den går ut på at det er en spøkelseshund som viser seg kun ved dødsfall. Ellers så har man djevelhunder i diverse mytologier som dukker opp i varierende størrelser og fasonger, her kan det forekomme andre farger, men sort er den mest vanlige.

Så her tror jeg vi har i hvert fall en årsak. Det sitter dypt i oss at sorte hunder er forbundet med døden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var på et omplasseringssenter i Spania for hunder og katter. Jeg kikket inn til en gjeng valper. Alle var beige, uten om den ene, den var sort. Men likevel syntes jeg mange av de beige var finere enn den sorte :P Etterhvert ble den sorte veldig søt da, for den var minst av gjengen :wub: Mamma ville forøvrig ha en sort katt da vi skulle ha katt fra dyrebeskyttelsen. Han har riktignok hvitt på seg også da.

Ellers enig med Lola. Vanskelig å ta bilder av svarte hunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...