Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekle ting fra grøfta


Ane91
 Share

Recommended Posts

Hindrer dere hundene deres i å spise ting fra grøfta? Hvor går grensene liksom?

Og hva er det ekleste dere har sett hunden deres sluke i seg/bært rundt/lekt med?

Sorry for ekkelt emne, men er litt intressant å høre andres meninger (:

Jeg prøver som oftest å hindre Brutus i å spise ting, pleier å se det litt ann på størrelsen og om det virkelig er noe jeg har lyst til å dra ut av kjeften hans. Men som oftest er det jo umulig å se hva han sluker i seg.

Her om dagen hadde vi tidenes ekleste opplevelse; Sent på kvelden gikk vi forbi ett busstopp og Brutus fant en klump med... noe som han ville ha med seg videre, det var en passe stor klump, så jeg lot han bære den rundt, regnet med at det var noe random søppel. Han bærte klumpen hele veien hjem, opp trappene og la den fra seg utenfor døra vår i trappeoppgangen (ute). Jeg var trøtt og gadd ikke å sjekke nærmere etter, tenkte bare at vi kunne kaste søppla på veien ned i morgen tidlig.

Morgenen etter snappet Brutus med seg søppelet og jeg lot han, nok en gang, få bære den rundt, etter at vi hadde gått i 5 min slapp han tingen, og jeg dro han unna for å sjekke hva det var.... truse, meget brukt med bind, veldig meget brukt. Æsj.

Det værste er at det er ikke første gangen vi finner brukt bind her i området. Ew. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga finner ofte hansker og luer og de får hun bare bære på til hun blir lei/vi kommer hjem. Spiselige ting prøver jeg og hindre henne fra og få i seg, men stort sett så rekker jeg jo knapt se at hun har funnet noe før det er på tur ned halsen, papir/søppel o.l. som hun enten bærer på eller prøver og spise slipper hun som regel om jeg sier nei/slipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mallen min bedriver noe jeg tror hun kaller selektiv selvbestemt spontanapport, og kan finne på å plukke opp plastikk/søppel/whatnot om vi går på steder der det skulle finnes slikt. Heldigvis har hun svært lav forekomst av selektiv hørsel i slike situasjoner, og slipper det fortere enn jeg rekker å fullføre kommandoen "SLIPP!". Det kan som regel ha noe å gjøre med at kommandoen gjerne blir "SLIPP DEN EKLE TINGEN ØYEBLIKKELIG FØR JEG BRYTER OPP GAPET DITT OG GRAVER DET UT MED HVA ENN JEG MÅTTE FINNE Å GRAVE DET UT MED, DIN EKLE, EKLE HUND!"....

Jepp, jeg misliker søppel-bæring :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slukt i seg: bæsj :x

Truuuur det er frå katt, men kan sikkert vere bambi også for alt eg veit, eller andre dyr i området. Dei går i vert fall heilt bananas når dei får ferten av det, og er ikkje ein heilt våken då, sååå... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

Da hadde jeg dødd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg dødd.

Nyss før jeg gjorde det jeg også, gitt. Hadde ikke tid, for fikk gjester til middag en time etter. Brakk meg x-antall ganger, vaska med klor og salmiakk før jeg sprita kåken og meg selv. Prinsessa ble gjort arveløs og degradert til møkkabikkje.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser nesten aldri sånne rare, ekle ting i grøfta og på veien der vi går. Vi går mye i naturen der det ikke går så mange andre enn hundeeiere, så det er kanskje derfor. Men hun har spist halvspiste brødskiver med pålegg som folk har kasta fra seg... Pleier å styre henne unna slikt dersom jeg ser noe liggende på veien, men det er jo så sjeldent så. Hun er heller ikke så god til å bruke nesen at hun snuser seg fram til ting som ligger på andre steder enn der hun går.

Det verste hun har spist på er kyllingbein. Da ble jeg dritstressa, men klarte å ta det fra henne før hun klarte å svelge. Ellers så har hun selvfølgelig spist en og annen saue- og kattebæsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda er en vandrende søppelbøtte, og det tok nesten livet av henne forrige måned da hun spiste en fruktsten som blokkerte tarmene hennes. Her i London er det så mye søppel og matrester at hun kan spise seg mett hver tur hvis hun får muligheten. Så jeg har dessverre anskaffet munnkurv, jeg ser ingen annen løsning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har funnet to ting som han faktisk har giddet å bære med seg. En liten lego-hund og en liten elefantbamse. Elefantbamsen var han mest positiv til, den tok han tilogmed med seg hjem, la den i senga og vaska den skikkelig. Så den har han liggende sammen med seg under dyna stortsett hver natt :P

Rottweileren jeg hadde tidligere derimot, det beste hun visste med å bli med på hytta til bestemor var KUBÆSJ! Og hun tygde på den som om det skulle vært tyggis :x

Edit; Cocker Spanielen jeg vokste opp med kom forresten flere ganger ut av busker og kratt med penger. Var en måned han klarte å samle opp 450,- tilsammen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet ut at beste måten å få krapylet til å ikke plukke opp snørrpapir og slik for å bære på er å gi han noe som er greit. Han synes det er skikkelig stas å få bære lommeboken min f.eks og det er jo mye mindre ekkelt enn søppel. Var en stund hvor jeg er bombesikker på at han tenkte "Hei, om jeg plukker opp dette papiret så får jeg godis av mamma for å slippe det!" Ikke gøy :P

Spise.. vel, jeg har mer enn én gang revet tyggis ut av munnen hannes, da er jeg rimelig frustrert.. kan ikke drittbikkja bare skjønne at nyresvikt ikke er gøy? Ellers synes han menneskebæsj er delikatesse og jeg ser han er på jakt etter det når jeg har han løs i parken, heldigvis kommer han når jeg roper, men om jeg ikke følger med så hender det han lukter sjit. Det er den desidert VÆRSTE lukta i verden. Nest værst er dopapir fra samme bæsjebuskene, de bærer han "heldigvis" bare på. Nei, nå ble jeg kvalm!

Kuma bare fnyser av slik dumskap, han vil jo knapt ha hundematen sin han så ikke f at han gidder å spise noe som ligger på gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille lykkepille syns det er en dyd av nødvendighet å rulle seg på muselik og sånt, hun. Hun ruller seg som en ørkenrotte, så det er kul umulig å stoppe henne før det er for sent. Dessuten er kattebæsj og revebæsj rene delikatesser. Det er best å ta en skikkelig jafs og springe et godt stykke unna, slik at man rekker å svelge unna litt før det pedagogiske "Slipp, din møkkabikkje"brølet kommer.

rainbow_vomit_by_grostox-d5vp8tz.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ekleste Casper har slukt noen gang er en bæsj. Nesten så jeg tror det var en menneskebæsj og faktisk.

Var mørkt, og plutselig ser jeg Casper kaster seg over noe, ligner på noe gatekjøkkenpapir og rester etter mat. Men det Casper ikke merker før det er for sent er at oppå der ligger det en stor bæsj... så han får jo munnen full... og når han oppdager det så prøver han å spytte ut, han ser faktisk skikkelig disgusted ut :lol: og før det igjen skulle jeg prøve å rive ut hva det nå var han hadde spist fra munnen, så jeg fikk jo og bæsj på henda.

:x

Pleier å stoppe ham så langt jeg kan fra å spise ting som ligger strødd. Men er vanskelig, for han er skikkelig rask, går bare en **** i ham når han ser noe spiselig, gulper det i seg på null komma niks. Var helt forferdelig å bo i bø med ham som valp, med all den gatekjøkkenmaten som ble slengt rundt.

Det skumleste han har spist er et stort glasskår, og en leverposteiboks. Glasskåret oppdaget jeg ikke før han bæsjet det ut! Helt utrolig at det gikk så bra, ikke noe blod noe sted... da var han og 3 måneder og uforsikret. Gjett om jeg fikk røven i gir og ringte gjensidige dagen etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen.

Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort.

Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Froskelår nå også en delikatesse for hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har prøvd å spise tre tegnestifter og et knust glass. Begge deler fikk jeg plukka ut av munnen hennes, men glasset resulterte i kutt på tunga.

Da hun var 9 uker var hun helt gal etter å spise den soppen som vokste på plenen utafor her, som resulterte i dårlig mage en stund.

Ellers prøver hun vel egentlig å spise alt, eller ihvertfall å plukke det opp. Heldigvis er hestebæsj den eneste bæsjen hun bryr seg om å spise, og det er det ikke så stor krise at hun gjør.

Men hun er en alteter. Stjeler sennep, broccoli, cola, vin og hva ellers det måtte være av rare ting hun anser som passende hundemat.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...