Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiller dere ut eller ikke?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Aussien og Sheltien stilles ut når de har pels og trenes i Lp ( har ikke startet enda) Lundehunden stilles og trenes i blodspor..

Utstilling for alle pengene

Stiller ut hundene endel, men sjelden mer enn 2 på samme utstillingen. Trener de mest innen trekk (i tillegg til utstilling) Har ikke gamle nok hunder til å kjøre noen løp ennå (mangler én som er gammel nok for 4-spann). Men det er planen å få til, dog kun for moroskyld "tilrettelagt tur".

edit: går turer med hundene også, og lar de som er gamle nok kløve. Samt at jeg vel burde begynne med canicross fordi tobeintingen kunne trengt å bli litt sprekere :P (men dette er ikke noe jeg noen sinne vil konkurrere i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller ut 5-6 ganger i året. Blir kanskje noe mer i år, da eg har en lovende unghund :) Ellers driver vi på med LP, og planen er å starte konkuranser sånn litt etter hvert.

Å starte konkuranser med hund gjør meg ingenting, da eg innbiller meg at fokuset til publikum er rettet mot hunden :P Litt værre når eg ikke har hund med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi stiller ut ganske mye, og hunden jeg har nå har jeg gått noen brukskonkurranser med - men det begynner å bli et par år siden sist vi startet(spor). Ellers går det mest i tur og litt trening - mest tur :D. Tidligere hunder har jeg også stilt ut ganske mye, og konkurrert både i bruks og lp med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her stilles de ut forhåpentligvis bare en gang i løpet av livet sitt. Vida er ferdig med sin showkarriere, og Noomi må ha i gang brukskarrieren sin før hun skal ut og kjempe til seg den gule sløyfa.

Ellers konkurrerer vi noe i spor NBF. Noomi gjør ingenting enda. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stiller ut på rasespesial (og kanskje en og annen utstilling om det passer seg sånn. har foreløpig ikke rent ned utstillinger). Konkurrerer i hundekjøring mellomdistanse (og sprint innimellom) . Hygger oss på sporet med og uten startnummer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laffen har vore stilt ut ein gong i løpet av dei drøye to åra han har eksistert. No skal han stillast ut for andre gong om 4 veker. Ikkje noko vi driv noko særleg med, det gir oss lite, men gjer det mest med tanke på eventuell avlsbruk, om nokon skulle vere interessert i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilte Chess frem til hun var ca 2,5 år (er snart 8), og vurderer å stille henne litt igjen til sommeren som veteran. :) Hun har bronsemerket i agility, men vi har aldri startet offisielt. Usikker på om hun et aktuell for mer agility pga furunkulose eller noe liknende i beina som ofte kommer i forbindelse med røff "bruk" av potene.

Leja er stilt 3 ganger på valpeshow, men ikke som voksen. Hun må utvikles mer først. Men hun skal stilles mer.

Neste hund blir forhåpentlig vis mer showhund. Kanskje også konkurransehund i agility og/eller lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten sin lille utstillingskarriere er over, men sheltien kommer til å stilles noen ganger i året tenker jeg. Han ble stilt litt i fjor også.

Ellers så trenes han i lp og planen er å starte konkurranse til våren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min trenes det spor og lydighet med. Har lyst til også å trene rundering, men er avhengig av folk å trene med i nærheten til det. I år skal han stilles ut litt mer enn han noen gang har blitt i håpet på å få med en rød, rosa, norgesflaggfarget og en hvit en :aww: Men blir fornøyd med kun en rød en (og tilogmed en blå, veit han trenger god tid) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

edit: går turer med hundene også, og lar de som er gamle nok kløve. Samt at jeg vel burde begynne med canicross fordi tobeintingen kunne trengt å bli litt sprekere :P (men dette er ikke noe jeg noen sinne vil konkurrere i)

Canicross er vel egentlig bare jogging med hund? :lol:

Kuro stilles ikke, da han er overbitt, noe som er en grov feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt ut begge pointerdyrene før, men har ikke gjort noe med Lyng enda. Skal forhåpentligvis stille ham ut til høsten kanskje, må se hvordan det går med treningen :P

Han skal også startes med på jaktprøve på sikt, men han skal få en sesong til på skauen og bli litt mer rutinert før vi gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste "konkurransen" jeg har gjort noen gang er å ta bronsemerket med min forrige hund. Da var jeg så nervøs at hunden ble usikker og hun gjorde det skikkelig dårlig. Jeg synes ikke vi (dvs: jeg) fortjente det bronsemerket en gang, selv om jeg selvsagt er veldig stolt over det.

Nå har jeg meldt på pelsen på utstilling i april, min første utstilling! Jeg er så nervøs jeg er redd jeg kommer til å svime av i ringen, men må bare hoppe i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg blandingshund da, så han kan uansett ikke stilles ut. Men med den forrige, Airedalen, så var vi på en uformell utstilling hos terrierklubben, bare for å prøve. Vi fant vel fort ut at det ikke var noe vi ikke ville fortsette med.

Jeg kommer nok ikke til å stille ut neste hund heller, fordi jeg trives ikke med den type hundesport(hvis man kan kalle det det). Jeg kan derimot tenke meg å prøve rundering, agility eller lydighet. Men hva det blir, vet jeg ikke, da det nok er langt fram i tid før jeg kommer så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ut mine, og har nettopp gått kurs i agility. vet ikke om jeg kommer til å konkurrere, tok det mest fordi jeg ville aktivisere hundene, og dette er en morsom måte å få ut litt energi. (Og det er faktisk litt are for at jeg også kommer i form, for jeg blir iallefall anpusten når det begynner å gå fort...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har startet noen ganger i lp, og det blir noen til. Hvor lenge jeg holder på med min nåværende hund, kommer alt ann på om vi har det gøy i ringen eller ei.

Når det etterhvert kommer en liten frøken i hus, skal hun stilles på uts og lp hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut mine hunder mer enn jeg må. Jeg trenger ei gul sløyfe, og har ikke stilt den eldste siden jeg fikk den (hun fikk blå etter de gamle reglene).
Ellers så konkurrerer jeg i lydighet og bruks :) Har også tidligere konkurrert i IPO :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...