Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2013 - resultattråd


Maria
 Share

Recommended Posts

Interessant at du påpeker det. Ut ifra bildet så synes jeg også at den ser ganske tynn ut, men det er jo vanskelig å se med pelsen og slikt. Stort sett så synes jeg at det pleier å være motsatt med mange raser i utstillingsringen. Jeg var på Crufts i år og ble veldig skuffet over å se hvilken kondisjon mine raser var i. Halvparten av dem var jo overvektig! Ikke direkte feit, men lubben. Jeg ble virkelig overrasket.

Jeg er dessverre ikke i tvil om at den hunden er for tynn, hadde den vært glatthåret så hadde den sett ennå verre ut.

jeg har fått kommentarer fra et par kommentarer om at mine siberians er tynne også, men det driter jeg i. De er ikke tynne (men har ikke 2kg ekstra heller). Selv en noe tyngre enn jeg skulle ønske Denali har fått på kritikken at hun var tynn av en herremann fra sørlige trakter. Tjukk er jo overhodet ikke bedre enn tynn. Men liker ikke tynn heller :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Offordale Chevalier "Mr. Darcy" En veldig flott hannhund på alle måter synes jeg, vel fortjent. Han kunne godt blitt BIS for min del og... virker som han har et herlig temperament, skikkelig dalma

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! (No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

Det slår meg at schäferfolk har veldig dårlig avreagering . Nå er det vel sånn at det ALLTID også kommer slike kommentarer når man viser bilder av mops, nappe, feite labradorer, bassets, engelsk bull

Posted Images

Guest Jonna
For meg er hun altfor lang i ryggen til å være hannhund, i tillegg til at hun jo er udiskutabelt feminin i ansiktet. :)

Er tispene lengre i ryggen enn hannhunder på Shiba?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tispene lengre i ryggen enn hannhunder på Shiba?

Stort sett, ja, og det står også i rasekompendiet at tisper ofte er noe lengre enn hannhundene. Likevel skal forholdet ideelt være mankehøyde x lengde: 10:11 for begge kjønn. Dessverre ser vi at veldig mange lager korte og kompakte hunder uten nakke eller den rette lengden på ryggen. Shibaer skal ikke være kvadratiske som elghundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Stort sett, ja, og det står også i rasekompendiet at tisper ofte er noe lengre enn hannhundene. Likevel skal forholdet ideelt være mankehøyde x lengre: 10:11 for begge kjønn. Dessverre ser vi at veldig mange lager korte og kompakte hunder uten nakke eller den rette lengden på ryggen. Shibaer skal ikke være kvadratiske som elghundene.

Men ofte er jo ikke det samme som at det er ønskelig? Eller hvordan står det? Er det noe som strebes etter, eller godtaes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slo meg var at mange av vinnerne av store og litt tyngre raser, var unghunder. Er det sånn at det er når de er unge de faktisk ser ut slik de skal - og at de da vokser seg for tunge når de har nådd den alderen der de BURDE se ut slik de skal? Om det var forståelig (kjenner jeg sliter litt med å formulere det jeg mener *ler*).

Jeg skjønner hva du mener. Problemet er nok mest at de største/tyngste er veldig tungmosjonerte som voksne, dvs at de må ha mye og variert mosjon for å holde seg i kondisjon, mens de yngre fikser det sjæl med lek og sprell. Iom at de fleste store/tunge ikke blir ulevelige å ha i hus om de ikke får nok mosjon, skulkes det mye der. De får tuslerunden sin (om det...) og that's it, liksom. Jeg ser godt hvordan Oabba har "forfalt" i vinter pga manglende terreng å gå i (skogen har vært islagt) og hun er av natur en tusler som trenger terreng til å utfordres i. Valpis derimot, hun er mer selvgående, utforskende og "bevegelig" så hun har klart seg mye bedre med mye flatmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Det er også ofte tilfellet på Siberians, at tispene er noe lengre i ryggen enn hannene. Men begge skal være høyde/lengde 9:10 ideelt sett.

Det er jo en forsjell på ønskelig, og at de ofte er. Var egentlig det jeg lurte på med Shiba også. For meg så er det ett stor hopp mellom ønskelig og ofte er/godtaes.

Noen ganger er jo det også en ren optisk illusjon pga tispene ikke har dings under buken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lhasa. Tja hva SKAL man si? Mye pels ihvertfall. :lol: (og på dette bildet ser antakelig ikke bikkja en dritt :icon_redface:)

2013_LHA_BOB.jpg

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! :lol:

(No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener. Problemet er nok mest at de største/tyngste er veldig tungmosjonerte som voksne, dvs at de må ha mye og variert mosjon for å holde seg i kondisjon, mens de yngre fikser det sjæl med lek og sprell. Iom at de fleste store/tunge ikke blir ulevelige å ha i hus om de ikke får nok mosjon, skulkes det mye der. De får tuslerunden sin (om det...) og that's it, liksom. Jeg ser godt hvordan Oabba har "forfalt" i vinter pga manglende terreng å gå i (skogen har vært islagt) og hun er av natur en tusler som trenger terreng til å utfordres i. Valpis derimot, hun er mer selvgående, utforskende og "bevegelig" så hun har klart seg mye bedre med mye flatmark.

Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Trenger ikke være stor rase for det, ser tendensene t.o.m på min rase. Ikke at de var på Crufts :P

Men de hunnene som er "ferdig" ved 1-2 års alder, er alt for grove når de begynner bli 4 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke strålende bakbeinsvinkler! Også så godt og ballansert musklet den var! Sikkert velutviklet bryst også, hvem vet! :lol:

(No offence altså, tilgi min uvitenhet!)

Herlig! :lol:

Jeg ser altså ikke en dritt, bortsett fra lang (og muligens vakker?) pels som må være jæ*** upraktisk. :icon_redface:

Utstillings-Lhasa, Madam Mim, nå snakker vi om praktisk dyr for deg. :punk::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke være stor rase for det, ser tendensene t.o.m på min rase. Ikke at de var på Crufts :P

Men de hunnene som er "ferdig" ved 1-2 års alder, er alt for grove når de begynner bli 4 år.

Ja, når du sier det, så er det jo ofte sånn med hunder som er "ferdig" i tidlig alder, de vokser seg FOR grove og tunge etterhvert. Det var jo en dommer som var bekymret for at Willy skulle bli for grov da hun dømte ham som 2-åring, siden han var så velutviklet allerede i den alderen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ofte er jo ikke det samme som at det er ønskelig? Eller hvordan står det? Er det noe som strebes etter, eller godtaes?
Dette står i standarden:

Viktige proporsjoner: Forholdet mankehøyde:kroppslengde = 10:11.

Dette står i rasekompendiet:

"Proporsjonene skal være 10:11. Men i Japan ser vi ofte høyt premierte hunder som er noe lengre enn dette idealet. Brysthøyden er 45-50 % av mankehøyden. Verken for høystilte eller for lavstilte hunder er ønskelig".

Hele poenget er at hunden uansett skal gi inntrykk av å være harmonisk. Ikke skal en tenke at den er lang i ryggen når blikket hviler på en shiba, og heller ikke for kort.

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg ser den. men samtidig vet man jo at store hunder ikke får sin "form og fasong" før de er rundt 3-4 år, de setter seg mye, blir breiere og kraftigere i kroppen - og jeg tenker at selv med trim og trening, så vil de kanskje egentlig bli for tunge i forhold til ønsket standard? Ja, altså - jeg har overhodet ikke peiling på de store rasene :)

Njah, det skal en del til for at de største (med unntak av myndene) blir for grove for standarden :lol: Og standarden tolkes jo forskjellig fra område til område. Oabba er en tysker, uten tvil, og hadde gjort det knall der og omegn. Valpis er mer amerikansk, bittelitt for lett, men akseptabel, for Skandinavia. Hadde de bytta høyde, men beholdt fasongen, hadde de gjort det bra begge to i de fleste områder (her snakker vi typemessig etter standard, begge har for store feil til å bli superduper champions ;) ).

Endel av bredden de får er jo underhudsflesk, med mer mosjon ville de veid mer i kilo, men vært lettere og strammere i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når du sier det, så er det jo ofte sånn med hunder som er "ferdig" i tidlig alder, de vokser seg FOR grove og tunge etterhvert. Det var jo en dommer som var bekymret for at Willy skulle bli for grov da hun dømte ham som 2-åring, siden han var så velutviklet allerede i den alderen :).
Det jeg synes jeg ser, også på mynder, er at hunder med alderen "synker" på beina og får mer vinkler. Er de da i utgangspunktet på grensen tunge og velvinklet i ung alder, så mister de lett fasongen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bearded collie. Braddabrook Voyager at Kitestover heter han.

cruft1.jpg

Jeg synes han ser fin ut, men jeg synes det er vanskelig å si så mye når man (ennå) ikke har sett han i bevegelse.

Har alltid hørt at hvis man ikke har noe positivt å si, så skal man ikke si noe, jeg... Det positive er kanskje at det egentlig ikke er noe spesielt å si? Finner liksom ingenting positivt med den, men forsåvidt ikke noe sånn spesielt negativt heller. Det er en helt ordinær beardis i litt kjedelig pelskondisjon.. Viste seg bare "sådär" i gruppa, og så meget kjedelig ut.

Ang. lhasa'n så synes jeg den hadde usedvanlig flotte samlede poter ....

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenkte jeg på den shibaen - jeg syntes kanskje hodet var litt vel kraftig og med mye "kinn" (jeg vet hva det heter, men aner ikke hvordan det skrives *ler*) - og at ørene tippet litt vel mye framover, slik man også ser på akitaen mer og mer. Jeg vet ikke om det er ønskelig, men jeg synes ikke jeg kan huske at de hadde slik ørestilling tidligere, men jeg synes å se flere og flere med det nå (av dem jeg har sett på bilder vel og merke - jeg ser sjelden akitaer live).

Jeg tenker at hele shibaen er litt for kraftig, egentlig. I standarden står det vel at ørene skal være en forlengelse av nakken- de skal altså ikke stå "rett opp". Så det betyr nok at flere begynner å få korrekte øret. :)

Det samme gjelder vel akitaen, de har nesten lik standard..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...