Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Oh den likte jeg *google

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Ok siste ot :lol:

Men den røde var sinnsyk fin!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Veldig OT, men perioden med ekstrem gigantvekst var så vidt jeg kan huske fra paleontologiens lære at jordas atmosfæriske forhold (altså den kjemiske sammensetninga av atmosfæren) var svært annerledes enn det vi har i dag. Oksygenprosenten var en god del høyere enn vi har i dag, noe som gav grobunn/støtte til enormt kroppsvolum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

morphologie%20dwelf%201.jpg

Teit at bakbeina er så mye lenger enn frambeina.

Edit: eller så er i alle fall hasene det.

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?
Kattungen på dette bildet står jo veldig bredt med frambeina, så den synker nok litt ekstra ned i fronten av den grunn. Men jo, vanlige huskatter har markant lengre bakbein enn frambein, men de er også veldig "vinkla" om man kan snakke om vinkling på katter, da. Men det er mulig det bare er de lange beina som blir kortere, dermed vil hasebein og mellomhånd være normallange, og siden hasen er lengre enn mellomhånda, kan det nok virke som om bakbeina er noe lengre på en munchkin eller dwelf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google "dwelf", dere...

Dwelf putter jeg i samme boks som labradoodle, og det gjør mange andre i rasekattverden også.

Det finnes flere "designerraser" av katt også, og Dwelf er ikke godkjent som noe rasenavn i noen organisasjon. Ja, man kan få registrert de (under experimental breed) for å spore stamtavler osv, men det betyr IKKE at de er godkjente!

Forøvrig er heller ikke Tennessee Rex godkjent lengre enn til Registrations Only, men selv det er ett skritt lengre enn Dwelf er i noen av de store katteorganisasjonene; TICA, CFA, GCCF, FIFe i N-am og Eu + WCF som er relativt stor i Russland og Tyskland. Om UFO eller andre små rare organisasjoner godkjenner denne rasen som kun er laget ved en oppsamling av mutasjoner som forekommer hos ulike raser vet jeg ikke noe om. Heldigvis krever de fleste større organisasjoner langt mer enn noen finurlige ide for å godkjenne en rase, og det er en hel haug raser som er "Munchkinised" men kun Munchkin har Ch-status, mens Minskin og Napoleon er i Registration Only (og det er mye regler, mye krav og mye jobb og kommer derfra til CH). Dette gjelder i TICA.

Første "multimutasjons" produkt jeg vet om er vel Poodle Cat, den har krøllet pels (samme mutasjon som Devon Rex), foldede ører og kroppstype som en Britisk/Europeisk Korthår. Rasen var et 80-talls eksperiment og det er vel heller tvilsomt om den fortsatt eksisterer, og gjør den det så er det i svært begrenset omfang (ikke reg. i noen av de store organisasjonene).

Dessverre så er enkelte katteraser overhodet ikke spesielt mye bedre enn de mest utskjelte hunderasene.

Men Munchkin (for å komme on topic) er ikke noe verre enn en Dachs eller en Corgie. Den har korte bein, men det er ikke noe den lider av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Men der jeg leste ang DCM så står det at gigant raser (ikke kun irsk ulvehund) oftere får hjerteproblemer enn mindre raser. Så da tenkte jeg at det kanskje hadde en sammenheng med å være gigant?

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke tenkt meg det. Og hadde heller aldri kjøpt meg en rase (katt/hund) med et avlet utseende som ikke er helsemessig bra (som veldig lang rygg iforhold til ben, overdrevent mye hudfolder, sammentrykket ansikt e.l).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Derfor jeg spør, hvor det står om DCM står det at det forekommer oftere hos gigant rasene og veldig sjeldent hos mindre raser, så da ble jeg nysgjerrig om det var pga de var giganter. :P

Og når vi snakker om giganter, blir menneskelige kjemper/giganter veldig gamle da? og er det ikke hjertet som gir etter der?

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Dvergvekst ble vel avlet frem for at de skulle fungere som hihunder?

Endret av SoppenCamilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...