Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersforskjell i forhold?


JailyTina
 Share

Aldersforskjell i forhold?  

114 stemmer

  1. 1.

    • 0-3 år
      60
    • 4-6 år
      25
    • 7-10 år
      15
    • 10-15 år
      9
    • 15-20 år
      4
    • Mer
      1


Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hermes er to år eldre enn meg, men vi falt for hverandre da jeg var fadderen hans på Universitetet i Bergen. Jeg pleier å tulle med at de andre fadderbarna mine klarte seg fint på egenhånd etterhvert,

Moro å se at det er såpass varierende aldersforskjeller! Jeg og typen ble sammen da jeg var 19 og han var 31. (12 1/2 års forskjell.) I noen sammenhenger merker jeg aldersforskjellen, men det er m

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel?

Her er mannen åtte år eldre enn meg. (og til tider lurer jeg egentlig på hvem som er eldst av oss :teehe: )

Det er åtte år mellom mamma og pappa også, men vi var i det minste i 20-åra begge to da vi traff hverandre. Mormor og morfar var i allefall ikke så voldsomt imponert da deres 15-årige datter begynte å gå ut med den 23-årige langhåra raddisen :teehe:

Slik var det med meg :lol: Han var ikke langhåret da :aww:

Nå blir jeg 25år i april,og er sammen med samme mann enda :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er mannen 7 år eldre enn meg. Merker det ikke i hverdagen (bortsett fra når han snakker om sportseventer som skjedde før jeg ble født og sånn :P ), men det er allikevel litt i grenseland for min del. Statistisk sett har jeg jo noen år alene i slutten av livet siden han er eldre.

Møttes på nett når jeg var 17 og han 25 - det var kjempepopulært hos foreldrene mine :lol: Men de hadde ikke så mye å si, det er ni år mellom de - sånt går visst i arv :P

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 år mellom meg og kjære også.

Jeg var litt bekymret i begynnelsen (hører med til historien at jeg er dronningen av bekymringer. Jeg data en fyr for endel år siden med brune øyne, og jeg fikk plutselig for meg en liten krise for at jeg ikke kunne få barn med blå øyne :lol:), men det viste snart at vi var ganske jevne mentalt ;) Min mor derimot så overhode ikke min bekymring, beskjeden var "bare sørg for å få barn før han er 40" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

:whistle: Skulle bare sjekke hvor nøye dere leste..

Hadde det bare vært så vel :lol: Morroklumpen! Jeg fylte riktignok 18 det året, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

HUN?!?!!?! :icon_confused::frantics::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 5 år yngre. Jeg har vært sammen med menn som hqr vært 15 år eldre og 9 år yngre tidligere. Alder er liksom ikke tema kjenner jeg. Storesøster er sammen med en som er et par år eldre en datteren hennes og det trengte jeg litt tid på. Han er helt fantastisk da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er 23, han 44. Jeg vinner! :D

Forrige typen var 32, og han jeg rotet med før ham var også nærmere 35... Jeg og min kjære samboer har mange like personlighetstrekk samtidig som vi kan være rake motsetninger på enkelte områder.

Han er rolig og behersket i situasjoner hvor jeg begynner å gråte av stress :P Jeg er impulsiv og noen ganger litt vel korttenkt - han er fornuftig og stabil. Fin kombo, synes nå jeg ;)

Har vært sammen i snart 1, 5 år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er 18 år eldre enn meg. Vi møttes når jeg var 25, for oss har aldri aldersforskjellen vært ett tema, men noen har trodd at jeg var datteren hans ved noen anledninger, særlig da jeg var yngre.

Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

DOH! Nå ødelegger du mitt forsøk på å høres ung og fresh ut her da... takk liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...