Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

jaja, mitt første møte med min mann var bare morsomt egentlig. Jeg ville IKKE ha noe forhold, og i hvert fall IKKE med en svenske fra Malmø... Han fulgte meg hjem og var slettes ikke svensk *ler* Han var fra nordnorge han :icon_redface: (veldig lett å forveksle når du har hatt tequilarace først :aww: ) Han ville ha ett forhold med meg til tross for at jeg dro frem det verste i meg. Til tross for at jeg nektet å gi fra meg tlf nr, så ringte han på kvelden etter litt detektivarbeid. Jeg var fullstendig fortapt! Historien er litt lenger, men dette var den korte versjonen.

  • Like 7
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet
Og noen av oss ER tullingene. :lol:

Oh Nirm, I love you. :lol:

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

  • Like 13
Skrevet
Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

  • Like 2
Skrevet

Ja.. Vel :lol: Jeg skulle eeegentlig ikke ut den kvelden jeg. Cattn "overtalte"(sikkert kjempevanskelig å overtale en oversosial Synnøve med munndiare) til å bli med henne på jobb. Jeg slengte på meg en ok bukse, monster dunjakken og satt håret opp i en topp. Så helt ok ut :lol:... Så stod jeg da på enden av baren, på god vei ned i drink nr to... Det ramlet folk inn dørene hele tiden, men av en eller annen grunn kikket jeg plutselig opp, og ble møtt av ett gråblått blikk ;) yeps, det var min M. :) Han er ganske så sjenert av seg (og var rimelig på bris) så jeg spurte han ut om hva han drakk Osv :lol: Mao, jeg sjekket han opp!

Vi snakket sammen i over fem timer :lol: jeg sørget for st han hadde nr mitt (høhø) og siden har det bare sagt klikk klikk ;)

  • Like 5
Skrevet

Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

  • Like 1
Skrevet
Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

Akkurat dette hadde og vært litt interessant å kjøre anonym spørreundersøkelse på :P Hvor vanlig det er med mer eller mindre markante aldersforskjeller.

Skrevet

Tja, aller første gang var på dugnad der hvor vi begge jobbet som frivillige. Han sendte meg et malingsspann :lol:

Et par uker etterpå var alle vi frivillige på snurrepipperifylla, de to jentene jeg var med forsvant i noen guttearmer, så jeg satt alene litt før jeg så et kjent fjes, nemlig han karen fra dugnaden, så da, dritings som jeg var, ruslet jeg bortom. Vi satt vel og snakket stort sett hele natta, etterhvert begynte vi å kline, og sånn utpå morgenkvisten ble jeg vel med ham hjem. Og dro aldri :lol: Neida, men jeg ble til langt på kveld, til han skulle på jobb igjen. Vi hadde snakket om mye, blant annet om filmen The Birds og at jeg ikke hadde sett den selv om jeg hadde den, og kvelden etterpå tikket det inn en sms om vi skulle se den en kveld snart :) Og da gjorde vi det, og da avtalte vi å se en annen film neste gang.

Dette er vel 4 år og 4 mnd siden nå :) Vi ble offisielt et par rett før jul det året, men for mange var vi et par lenge før det :lol:

Så krysset av på fest :)

  • Like 2
Skrevet

Vi møttes på KISS-aften på John Dee. :aww: Altså på by'n. Vi var de to mest hårete pudlene på stedet, og ble trukket mot hverandre. Han fant meg senere på facebook via en felles bekjent - og deretter dro jeg til han for å se på CD-samlinga. :lol: Snart tre år siden nå.

Det er forresten en markant aldersforskjell her og. :shifty:

  • Like 3
Skrevet

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

  • Like 3
Skrevet
Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

SÅ NÅ ER dere dere to? :P

  • Like 1
Skrevet

Forrige x for ørti førti år siden møtte jeg gjennom venner.

Hvor nestemann kommer fra aner jeg ikke. Er ikke akkurat på utkikk da, jeg trives godt i min nærmest huleboer eksistens (bortsett fra jobb og hundeaktiviteter) :lol:

Skrevet

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det :D.

Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham :lol:

74635_600083756685504_1040247238_n.jpg

  • Like 24
Skrevet
Hahaha, jeg tenkte i går at nei, sånt kunne jeg ikke skrive for øøøøøøyyyy dette er en seriøs tråd om menneskeschjæster, men Siri derimot kliner til :lol:

Æ'kke så følsom, jeg :lol:.

.... også ble det alt for mange historier å fortelle om jeg skulle lagt ut om hvordan jeg møtte mannen i mitt liv :lol:.

  • Like 2
Skrevet

For en herlig tråd :wub: Elsker at det er så mange forskjellige historier. Noen var det kjærlighet ved første blikk, andre var venner lenge før det skjedde noe, noen var til og med uvenner. Noen traff hverandre helt tilfeldig, andre hadde vennene hjulpet til med å spleise :ahappy: Nå føler jeg at kjærligheten kan finnes over alt! :D

Sånn ellers er ikke jeg heller på utkikk, men skjer det så skjer det :)

  • Like 4
Skrevet
SÅ NÅ ER dere dere to? :P
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Skrevet
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Everybody. Must. Give. People. Their. Labels. :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...