Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet

jaja, mitt første møte med min mann var bare morsomt egentlig. Jeg ville IKKE ha noe forhold, og i hvert fall IKKE med en svenske fra Malmø... Han fulgte meg hjem og var slettes ikke svensk *ler* Han var fra nordnorge han :icon_redface: (veldig lett å forveksle når du har hatt tequilarace først :aww: ) Han ville ha ett forhold med meg til tross for at jeg dro frem det verste i meg. Til tross for at jeg nektet å gi fra meg tlf nr, så ringte han på kvelden etter litt detektivarbeid. Jeg var fullstendig fortapt! Historien er litt lenger, men dette var den korte versjonen.

  • Like 7
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet
Og noen av oss ER tullingene. :lol:

Oh Nirm, I love you. :lol:

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

  • Like 13
Skrevet
Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt! :lol:

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

  • Like 2
Skrevet

Ja.. Vel :lol: Jeg skulle eeegentlig ikke ut den kvelden jeg. Cattn "overtalte"(sikkert kjempevanskelig å overtale en oversosial Synnøve med munndiare) til å bli med henne på jobb. Jeg slengte på meg en ok bukse, monster dunjakken og satt håret opp i en topp. Så helt ok ut :lol:... Så stod jeg da på enden av baren, på god vei ned i drink nr to... Det ramlet folk inn dørene hele tiden, men av en eller annen grunn kikket jeg plutselig opp, og ble møtt av ett gråblått blikk ;) yeps, det var min M. :) Han er ganske så sjenert av seg (og var rimelig på bris) så jeg spurte han ut om hva han drakk Osv :lol: Mao, jeg sjekket han opp!

Vi snakket sammen i over fem timer :lol: jeg sørget for st han hadde nr mitt (høhø) og siden har det bare sagt klikk klikk ;)

  • Like 5
Skrevet

Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

  • Like 1
Skrevet
Definitivt annet. :lol: Første gang jeg møtte typen/deltidssambo'n var når jeg skulle se på leiligheten foreldrene hans leide ut i kjelleren. Han hjalp sine foreldre med å finne ny leieboer. Første gang jeg så han satt han ute i sola i bar overs med halvlangt hår, solbriller og mye blekk på kroppen. Jeg kan jo ikke si annet enn at tanken på å leie leilighet i nærheten av noe så yummy ikke smakte vondt. ;) Hadde kjæreste på den tida så vi rakk å bli godt kjent før jeg ble singel igjen. Nå har vi (med en liten off-periode for et par år siden på omtrent 2-3 måneder) vært sammen i 7 år. Hadde ikke trodd det skulle skje ettersom det er en markant aldersforskjell, men what can I say? Love works in mysterious ways! :wub:

Akkurat dette hadde og vært litt interessant å kjøre anonym spørreundersøkelse på :P Hvor vanlig det er med mer eller mindre markante aldersforskjeller.

Skrevet

Tja, aller første gang var på dugnad der hvor vi begge jobbet som frivillige. Han sendte meg et malingsspann :lol:

Et par uker etterpå var alle vi frivillige på snurrepipperifylla, de to jentene jeg var med forsvant i noen guttearmer, så jeg satt alene litt før jeg så et kjent fjes, nemlig han karen fra dugnaden, så da, dritings som jeg var, ruslet jeg bortom. Vi satt vel og snakket stort sett hele natta, etterhvert begynte vi å kline, og sånn utpå morgenkvisten ble jeg vel med ham hjem. Og dro aldri :lol: Neida, men jeg ble til langt på kveld, til han skulle på jobb igjen. Vi hadde snakket om mye, blant annet om filmen The Birds og at jeg ikke hadde sett den selv om jeg hadde den, og kvelden etterpå tikket det inn en sms om vi skulle se den en kveld snart :) Og da gjorde vi det, og da avtalte vi å se en annen film neste gang.

Dette er vel 4 år og 4 mnd siden nå :) Vi ble offisielt et par rett før jul det året, men for mange var vi et par lenge før det :lol:

Så krysset av på fest :)

  • Like 2
Skrevet

Vi møttes på KISS-aften på John Dee. :aww: Altså på by'n. Vi var de to mest hårete pudlene på stedet, og ble trukket mot hverandre. Han fant meg senere på facebook via en felles bekjent - og deretter dro jeg til han for å se på CD-samlinga. :lol: Snart tre år siden nå.

Det er forresten en markant aldersforskjell her og. :shifty:

  • Like 3
Skrevet

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

  • Like 3
Skrevet
Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt. :heart:

SÅ NÅ ER dere dere to? :P

  • Like 1
Skrevet

Forrige x for ørti førti år siden møtte jeg gjennom venner.

Hvor nestemann kommer fra aner jeg ikke. Er ikke akkurat på utkikk da, jeg trives godt i min nærmest huleboer eksistens (bortsett fra jobb og hundeaktiviteter) :lol:

Skrevet

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det :D.

Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham :lol:

74635_600083756685504_1040247238_n.jpg

  • Like 24
Skrevet
Hahaha, jeg tenkte i går at nei, sånt kunne jeg ikke skrive for øøøøøøyyyy dette er en seriøs tråd om menneskeschjæster, men Siri derimot kliner til :lol:

Æ'kke så følsom, jeg :lol:.

.... også ble det alt for mange historier å fortelle om jeg skulle lagt ut om hvordan jeg møtte mannen i mitt liv :lol:.

  • Like 2
Skrevet

For en herlig tråd :wub: Elsker at det er så mange forskjellige historier. Noen var det kjærlighet ved første blikk, andre var venner lenge før det skjedde noe, noen var til og med uvenner. Noen traff hverandre helt tilfeldig, andre hadde vennene hjulpet til med å spleise :ahappy: Nå føler jeg at kjærligheten kan finnes over alt! :D

Sånn ellers er ikke jeg heller på utkikk, men skjer det så skjer det :)

  • Like 4
Skrevet
SÅ NÅ ER dere dere to? :P
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Synes også det var mange koselige historier her! :wub: Fikk lyst til å dele jeg også.

Jeg møtte min kjære først gjennom søskenbarnet mitt. Hun kjente ham godt, og ville hilse på ham når hun hjemme en tur (hun bodde da langt fra der jeg jeg og han bodde), så hun maste meg med på å kjøre bort til han og ta en røyk i lag.. Kjente han igjen faktisk, han hadde sendt meg noen "hyggelige" blikk på Rema 1000 (han jobbet der). ;)

Det ble med det, men etter noen mnd. traff vi hverandre igjen på en musikkvideoinnspilling. Temaet var ungdomsfest, med gratis drikke og alt :P Jeg hadde på noen skikkelig lange heler, og sleit med å gå til pub'en vi skulle til etterhvert. Så jeg og en venninne fant oss ukjente gutter vi ba om å bære oss, og jeg valgte det fjeset jeg kjente igjen! Haha, vi var ganske brisne ja.. Så snakket vi mye på pub'en, likte han veldig godt, men var ikke sånn sånn SUPERhypp på han. Til en kompis av oss begge sa "Jeg vedder på at dere ikke tør å kysse hverandre!!", og da måtte vi jo det ;)

Derifra gikk det som det gikk, vi flyttet sammen etter et halvår, og har bodd sammen i 2 år nå. Nyforlovet er vi også :heart:

Skrevet
Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". ;)

Vanskelig, det her? :teehe:

Everybody. Must. Give. People. Their. Labels. :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...