Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Oldemor het Nikoline og oldefar het Nikolai... Det siste er jo ikke så gammelt spesielt navn akkurat. Men jeg liker Nikoline :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Min oldemor het også Nikoline. Samt at jeg har en Nikoline til i slekta, der faren het Nikolai. :P Ellers het min morfar Valuff. Ellers har jeg bl.a. Peroline, Regine Arutine, Petrine, Olufine, Esajas, Richardine, Siur, Jul, Mekol, Zitsel, Ovidia, Ananias og Boel rundt omkring i treet mitt.

  • Like 2
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Guest Michellus
Skrevet

Vi har en Regine og Edgar, men ingen av dem er vel særlig gamle? Selv heter jeg Michelle Regine.

Skrevet
Het mamman hennes Nora? :)

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

  • Like 1
Skrevet
Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Søren! Hadde vært kult om hun het det,og så i stede for at folk sa " Irene,hun der til Nora vet du",så het hun bare Irene Tilnora :lol:

  • Like 1
Skrevet

Kanskje ikke så innmari rare, men jeg har Aase Kanutte to ledd bakover, og Bergljot og Magnhild (som jeg liker) i fjerde ledd. Eksen hadde en Dagmar Aurelia bak i sin slekt. Utover det er det ikke noe mer unormalt enn Lillian, Odd og Jørgen Gustav i tredje ledd. Veldig mange gamle navn er fine og fortjener definitivt å bli brukt om igjen :)

Skrevet

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Skrevet

Skjønner at jeg er oppvokst langt ute i gokk, flere av disse gamle, spesielle navnene er helt normale i min verden. :lol:

Oldemora mi het Øllegård. Hun var oppkalt etter en nabo som ble borte på havet, og da tippoldemor gikk gravid, drømte hun ham, som det heter. Han het Øvre, men så ble det jo ei jente. Så da var Øllegård det nærmeste de kom.

Ellers har jeg en oldefar som het Marinius, og en som het Leonard. Vi har også flere Jakobina/Jakobine, og flere Dina og Helmine. Et annet gammelt slektsnavn som jeg er veldig glad i er Dagny, men både det og Dina har vel blitt forholdsvis vanlig de siste årene, tror jeg.

Farmor het Dagfrid, et ganske ordinært navn i mine øyne. Men har skjønt etter hvert at ikke alle er enige med meg i det.

På bestefar sin side heter omtrent annen hver mann Sjur, det synes jeg også er litt kult. Mamma er ikke enig. :P

Lenger bak i slekta er det litt mer kjedelig. På pappa sin side er alle fiskarbønder og heter Arne Larsa, Lars Pedersa og denslags, og så motsatt i neste generasjon.

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

Skrevet

Martin Arnold, Edla Gerd Ingeborg, Margit, Thorvald, Oline, Julius, Alvida, Jenny
Elisa Josefina, Marius Adolf, Hilda Nikoline, Ingebjørg, Gudleik

Dette er hva som er synlig på stamtavla til guttungen, dvs opp til mine og farens oldeforeldre. Nå har jeg ikke sett gjennom hele stamtavla på min side, men tror ikke det er så alt for mange "rare" navn der. Jeg synes forresten Jenny er et sabla flott navn og kalte derfor ei ku i Sverige for dette siden fattern valgte å kalle halvsøstra mi for Tine.

Sønnen min har et navn man kan si er gammelt, men hvor spesielt det er kan vel diskuteres, siden det er Alexander. Førstenavnet hans der i mot, er også litt oppi åra og ikke så alt for vanlig pr i dag.

Skrevet

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig :) Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt...

Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Skrevet

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Skrevet

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner.

Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet ;) Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig).

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert.

Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf

og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel)

ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle.

Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Skrevet

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara - men hvorvidt det er vanlige eller ikke tør jeg ikke si mye på. Ellers har vi også noen Alvilder, Malene (det kjenner jeg egentlig ganske mange som heter nå, så det er vel kanskje på vei tilbake) en Nelle, en Råmund (!) og en Valentin. Og sikker mye mer, men når hver eneste person i slekta får 5-10 unger så har jeg ærlig talt ikke helt oversikt lengere... :P

Skrevet
På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Her oppi er det flere som heter Gullik :)

I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra.

Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.

Skrevet
Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

:lol:

(litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg :lol:

  • Like 2
Skrevet

Min mor og hennes søsken har ganske så spesielle navn. Eller det er ikke det nå lengre, men for sin generasjon i Norge:

Alexandra, Gabriella og Krystyna.

Skrevet

Min farmor heter Erna Mildrid og min bestemor heter Tordis Skjoldvor... Haha. Jeg synes begge er snåle. Farfaren min het Laszlo, men han var fra Ungarn, så han hadde jo et annerledes navn av den grunn :)

Skrevet

Fornavnene bakover i slekten min er rimelig vanlige, men flere har ganske spesielle mellomnavn. Farmoren min heter Ovalda til mellomnavn f.eks, oldefar het Amandus Reginius til mellomnavn (og "kjedelige" Hans til fornavn :P ). Oldemor het Orgine Helmine til mellomnavn. Ei gammeltante av meg het Agine Elfrida. Jeg har også Kaspara bak i "stamtavla", både som fornavn og mellomnavn tror jeg. Syns det er litt stilig egentlig. :P

Skrevet

Min Bestemor het Edel Karin Christine. Det blir litt schizo for meg altså, greit med to navn, tre er litt much.

Jeg liker Edel da og det var det hun ble kalt til vanlig.

Ingen av oldeforeldrene mine har rarere navn enn Oline og Kondrad , de er jo ikke veldig rare. Tror det er oss yngre som står for de rareste navnene Ask Nikolai, Viktor Gunvald, Tine Angelica (hun er nå 18 alt , men det var uvanlig når hun ble døpt) er utvalgte navn i den yngste generasjonen.. Jeg ser at jeg muligens har valgt det rareste :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...