Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Egentlig så er det svaret skikkelig enkelt i min verden, nemlig cavalier. En mer tilpassningsdyktig og enkel hund kan jeg ikke se for meg.

Men så var det det med helsa og at vår neste hund skal være større og sterk nok til å trekke pulk og på ski.

Så, hva er den perfekte familiehunden i din verden? Om du skal oppfylle de to enkle kravene, nemlig at den skal være stor (minst 55-60 og oppover) og ha evne og glede av å trekke på ski og trekke pulk.

Sånn for min egen del vil jeg ha en med god pels så den kan være mye ute, men det er ikke nødvendigvis krav i denne tråden altså. Men begrunn gjerne rasevalgene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Æsj, ville svare lapphund som fin familiehund, men er jo ikke der på høyde, og det er ikke abnorm stor trekkvilje på alle, men det finnes de som funker til det lell :)

Ellers har du jo mange som funker med de kravene da. Golden er kanskje ikke dumt? Er glad i de jeg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt personlig viss jeg skulle hatt en ren familiehund/turkompis så hadde jeg valgt en vorsteh. Trivelige, passe store hunder som er ypperlige til trekk og bruk, jeg hadde foretrukket korthåret, men de kommer jo som strihåret også og tipper de tåler litt kulde vertfall. Mye av grunnen til at vorsteh havner øverst på lista her er nettopp fordi den er en ypperlig snørekjørings hund og snørekjøring på ski og sykkel er gøy!

Ellers så er det mange hunder som passer den beskrivelsen men med noen variasjoner i egenskaper, væremåte og intensitet.

mellom/riesen snuser, flere av retrieverne, schæfer, de polare rasene, ja egentlig de fleste. De fleste store hunder er jo istand til og trekke litt, så da kommer det egentlig mest an på hva du er ute etter av egenskaper forøvrig, men det er kanskje en fordel og styre unna raser som er lite arbeidsomme, da det vil være vanskeligere og overbevise en slik om at tungt arbeid er gøy enn en som har lyst til og jobbe i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker St. Bernhard eller Berner sånn umiddelbart, men jeg er jo veldig svak for de store rasene da :P Men de er store, rolige, og kan være med på det meste, og jeg vil regne begge rasene som familievennlige. Pelsen er jo ganske grei på begge også. . Jeg tviler heller ikke på at de vil kunne dra pulk over en god stund, men kanskje ikke i den høyeste hastigheten ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra de få kriteriene der så ville jeg sagt Siberian Husky.

Er som regel aldri noe problem i kombinasjonen SH og barn. De er riktignok "båndhunder" på tur, men alltid en glad turkamerat. Kan både trekke og kløve. Stort sett glade hunder som passer fint til noen som liker å være mye ute og vil ha en litt aktiv familiehund. Men det er jo så mye mer i en hund enn det du spør om, så om en SH ville passet til familie X er jo umulig å si på bakgrunn av de to tingene. Er det noe jeg IKKE ønsker så er det at en familie ender opp med feil hund i forhold til hva de egentlig ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever, livat men døds snill og kan trekke som noen uvær.. mine unger vokste opp med flatter til enorm gjensidig glede. Nettopp det at flatten var en livat hund, gjorde at de kunne leke med liv&lyst med ungene. Man måtte bare passe på at flatten ikke giret seg helt opp i uante høyder, men de 2 jeg hadde da ungene var små gjorde ikke det. Og så måtte ungene selvfølgelig passes på at de ikke var ufine mot hundene. Dog var de hundene så snille, at jeg visste at de ikke ville ta igjen om det skulle hende noe dritt mens jeg hadde ryggen til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på Berner med en gang jeg leste innlegget. .

Edit:begrunnelse ja hehe.

De virker snille og hardføre. Og ikke minst sindige.

I tilegg er de opprinnelig avlet for trekk i rolig tempo. Jeg ville vært litt mer nølende til å la en SH trekke pulk med barn i enn en berner. Også ser de alltid så glade ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra de to kriteriene, så hadde jeg valgt meg en Siberian Husky.

Han jeg hadde var en av de mest fantastiske hunder jeg har kjent. Hans foreldre og søsken var nesten like fantastiske. Og den tid jeg hadde mye med rasen å gjøre, så kan jeg vel ikke si jeg opplevde noe av negativ art med dem.

Min var med på det meste, jeg var 14 år når jeg fikk han (han var 6 år og eieren skulle avvikle hundeholdet sitt - jeg hadde passet han og resten av flokken i 2,5 år så jeg kjente han godt). Han var en fryd å snørekjøre med, han var en fryd på fjellturer, han kløva, han var en kosehund, han var populær blandt skolebarna som gikk forbi hagen vår - etter skolen kom de innom og gav han rester etter matpakken sin. Han var en herlig fyr som gikk sammen med alt og alle, selv hunder som var kjent for å krangle med andre oppførte seg sammen med han, dette uten at han trengte knøvle dem eller noe annet enn å bare være seg selv.

Og jeg vet flere som har SH som er nesten av samme type som han var.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden

Vi hadde golden da jeg var ung. En fantastisk hund. Han var med meg i stallen og på rideturer hver dag. (han var sprek, man får hva man former). Trakk på sykkel og ski. Vannvittig snill og grei. God pels (hater dog røytinga). Jeg var 12 år da vi fikk han og han var en fantastisk følgesvenn, gjennom forelskelser, kjærlighetssorg, flytting, gikk alltid løs, stakk aldri av, lettdressert og lydig, snill som dagen var lang. :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bernere er fantastiske familiehunder. Jeg husker en av mine venninner hadde to stk i familien og vi/de koste oss glugg ihjel sammen i mange år. Blide og glade, trakk pulk på skiturer (jeg fikk væme :D ), elsket å få kos og å gi kos, og gav glede til hele familien. Senere har jeg den samme oppfattelsen når venner og bekjente har skaffet seg berner i familien.

Ellers støtter jeg TonjeM ang flat. Trivelige og glade hunder, størrelsen møter kravene og jeg har samme oppfatning av at de har fungert som fantastiske pelsvenner i familen til de jeg kjenner til og hører om.

Golden retriver kjenner jeg kanskje enda fler som har og har hatt. Og jeg kan bare si akkurat det samme om dem i familiesammenheng som med bernere etter hva jeg har erfart.

Hadde det ikke stått på størrelsen og trekk, så hadde jeg slengt på sheltie også :P

Edit: Tror jeg legger til New Foundland og jeg. Har bare positive opplevelser i oppveksten med flere nuffer og i den ene familien hadde de flere i tillegg til tre barn. Jeg elsket dem og var hundre prosent sikker på at det var en sånn jeg skulle ha når jeg ble stor. De trakk vogn om sommeren, pulk om vinteren, bar kløv og var med på løpeturer og opptil veldig lange fotturer. Bla i Sølenfjellet hvor vi gikk fra tidlig morgen og var hjemme sent på kvelden. Kan ikke se at ikke disse herlige bamsene også kan egne seg som fine familiehunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som Marvin er enig med meg er jeg enig med Marvin..!

Men et par innspill: Rak bor et sted hvor det kan komme en del snø, og da er det greiest med en hund som ikke er for stor og tung - fysikken blir viktig. Videre er det jo tydeligvis landbruksområde ( :P ) så dette med å ha en hund som må være i bånd hele tiden, kan bli slitsomt - særlig hvis man samtidig skal holde orden på en liten bøtteknott samtidig. Så jeg slår et ekstra lite slag til for flatten jeg.. den har glimrende fysikk for forholdene (dyp snø, no problem) og er grei å få "husdyr-ren".

Ulempen med dem er selvfølgelig at det er ganske så aktive hunder men slik Rak bor nå, bør det jo ikke være så veldig stort problem. Og de slapper fiiint av inne (etter verste valpeperioden). Men flatter er så omgjengelige, vennelige, snille - hvis en unge skulle klype den eller pirke den i øyet, vil flatten som oftest ta det som en del av leken simpelthen. Og det er en viktig egenskap! (Ikke at man noen gang skal la det skje, men det er noe med å ha den ekstra sikkerheten der i bakhånd). Man skal bare passe på å ikke velg valp fra de mest stressa linjene.

Aller først må jeg flire litt av den første setningen :P

Ellers veldig enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange uventede og for meg uforståelige forslag her ja :P

For meg er og blir Labradoren den perfekte familiehund først og framst fordi den har et gemytt som er til å stole på. Fordi man har - på en typisk labrador - utrulig mange sjanser. Du kan falle oppå, lugge, stikke i øynene, rive i ører - standard labrador er å bare riste det av seg og gå. Det er rett og slett ikke et aggressivt korn i en ordentlig labrador, og det fine med labradoren er at selv dårlig research på oppdretter vil gi deg en bra labrador. De er bare sånn :) man slipper også alle "dillene" andre kan få. Ingen vokt, ingen rare hangups, ingen viktige sosialiseringsbehov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...