Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Det har jeg ingen problem med. Monti er utrolig forsiktig, og det mest voldsomme han kan finne på er noe Amiga og Sophia over finner på. Og når det roer seg og barna ikke vil leke mer, ja, så bare ligger han der ved siden av babyen/ungen. Ikke sånn type passe på-ligging, men det ser ut som om det er helt naturlig for han å ligge der med barnet. Litt fascinerende å se. Filmen synes jeg så veldig uskyldig ut, men jeg ville helt klart fulgt med hele tiden.

Med det sagt kommer jeg aldri til å la mine unger leke sånn med andres hunder. Jeg er selv skeptisk til hunder jeg ikke kjenner og da kunne det ikke falt meg inn å la barna leke sånn med andre hunder.

Omtrent sånn:

485890_10150696468222225_1852597992_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde draleker selv før H hadde begynt å gå, de var rett og slett kjempekompiser. Visst fikk de prøve seg fram og finne ut av sine egne og den andres grenser også, jeg overvåket mye uten å blande meg. Så lenge de var trygge i situasjonene så var jeg det.

Jeg lot de være alene her og der også, jeg var jo uansett aldri langt unna, inn på kjøkkenet kanskje, som er sånn halvåpent inn til stua. Så mye vi alle hadde gått glipp av om jeg skulle vært et helikopter rundt dem og hele tiden fulgt med og styrt. Utrolig mye.

Når det kommer til andre hunder ser jeg det an. Jeg vil helst kjenne hunden, da er det null stress. Men har får da absolutt omgås fremmede også, men ikke herje-herje. Og kommer sonenfolk hit f.eks så stoler jeg faktisk på deres kunnskap om egen hund.

For min erfaring er at de aller fleste hunder vil ikke bite et barn, de fleste hunder er skit-ok de. Og sønnen min er ikke av den lettskremte typen i det hele tatt, han tåler en trøkk og et par trøkker ekstra uten at han tar det til seg, så jeg trenger ikke skåne ham eller være bekymret for at en glad hund blir for voldsom.

Her er det største issuet (and I use that term lightly) at sønnen min er hundevant og kan tro at alle hunder er slik Fyda var. Da må man selvsagt gå inn og styre. Men han er blitt veldig mye bedre der, så det var sikkert mest en fase som så mye annet med barneriet.

Jeg er som Lill, jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler at jeg må passe på hele tiden. jeg vi ha en hund jeg har tillit til, og et barn som tåler å få beskjed. For dette er jo sikkert å banne i sonenkirka, men jeg hadde ikke fått trusa opp i rumpa om han hadde fått seg en smekk heller jeg da. Annet enn at jeg hadde syntes det var kjipt for hunden sin del. Ikke skambit ham altså, for all del ikke misforstå. Men om han får seg ei ripe i lakken fordi han tråkker over grensen, vel det dør han ikke av og det bør ikke bikkja heller.

6895606220_abf8ce5351_z.jpg

7216583946_5f9ea4e948_z.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at dette dukka opp nå, H og Uva har nettopp oppdaga hverandre "på ordentlig". H lyser opp som ei sol når Uva kommer i nærheten, og Uva vil mer enn gjerne kose på H. Og igår og idag har de lekt litt, H har ligget på gulvet, Uva har lagt seg ved siden av og krøpet rundt henne, rulla litt rundt, slikka på ei hånd, krøpet litt motsatt vei etc. H veiver og kliper tak i Uva der hun når. Rolig og fin lek, og jeg kjenner ikke et gram av redsel i kroppen. Det eneste jeg tenker på er at Uva kan leke litt voldsomt. Foreløpig er hun forsiktig med H, men jeg kan tenke meg at hun blir overmodig etterhvert. Men som samboeren min sa, Uva vil forstå det om H synes det blir for mye. Om hun blir dunka overende og hyler litt så er det kanskje like greit, det lærer de av begge to.

Med andre ord, ja jeg tillater det, men jeg sitter like i nærheten. Samtidig kan jeg fint snu ryggen til H på gulvet selv om hundene er tilstede dersom de pusler med hvert sitt, men akkurat denne lekinga som er helt ny vil jeg følge med på ei stund. Men jeg ser allerede nå at de har stor glede av hverandre, og jeg skal gjøre mitt for å legge til rette for at de kan fortsette det det fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sønn og mine barn går for det meste "i flokk sammen". :P Blir det for mye så griper jeg inn, altså når ungen slår hundene, klatrer mye på dem eller når valpen slikker på drøvelen til ungen for å få tak i det han spiser. De koser, han kaster ball med dem, de har litt drakamp osv og har veldig stor glede av hverandre. Men mest av alt sover hundene og han holder på for seg selv.

De er aldri alene sammen, og jeg ville ikke sluppet løs ungen min med hvemsomhelst hund, for han kan nok bli litt voldsom for de fleste. Hundene derimot er kule med alle unger, men toleransen for hva som er "ok" er litt lavere hos den eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det positive med å ha en sønn som har mye omgang med en jrt er at ungen lærer fort å tolke signaler... Sånn sett var Mozza altfor grei. Når vi hadde denne vannhunden på besøk i sommer så jeg en annen fordel med hundevante barn. Den var jo en liten kleptoman den hunden , men den prøvde seg bare på skiva til A en gang for å si det sånn. Hadde jeg hatt hans timing og treffsikkerhet hadde jeg helt klart vurdert å trene med mer straff :lol: også må jeg poste dette av Yari , A og O (selv om O bare er halvveis med ) for jeg synes det er så søtt at A og Yari matcher :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

post-321-13558075349543_thumb.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn selv, men tantebarna mine har begynt å få smått. Aldri latt hundene mine leke med dem, kose mens vi er der jada men ikke herje. Tror aldri hundene mine ville gjort noe, de er snille sosiale og glade i barn. Men vil ikke ta noen sjanser med andres barn. Oscar kan jo logre en unge overende tilogmed hehe. Men kosing går fint, og at ungene feks kan trikse litt med hundene, feks syns de det er stor stas når de sier Give me five og Chingu gir dem labben sin. Men løping og herjing osv blir det ikke. Med helt små babyer får de snuse men så ber jeg dem om å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi ja! Null stress. Hun er kjapp med å knurre/glefse fra seg til katter og hunder hvis hun mener de krysser en grense. Men å gjøre det mot mennesker? aldri i livet. Hun er verdens enkleste, snilleste hund på det området. Så omgjengelig og enkel. Og er det noe hun ikke gidder, så trekker hun seg tilbake.

Nå har hun aldri vært rundt veldig små barn da. Tanteungene mine er 4 mnd, 11 og 16 år. Shensi har kun hilst på de to eldste. Han minste blir ikke før en gang i tiden når foreldrene føler seg trygge på det. Det blir en kabal å få til å gå opp i jula, men vi finner utav det. Men at vi fint kunne sluppet Shensi bort til han uten at noe i verden hadde skjedd, det er jeg bombesikker på.

Bamse nei. Ikke små barn. Men litt eldre, sånn fra 8 og oppover, jada. Så lenge vi har lært de på forhånd å se signalene han sender ut, så er det null stress. Men man skal ikke legge seg inntil Bamse feks, det synes han er ekkelt. Ikke dermed sagt at han biter altså, men det er noe med å ikke fyre oppunder liksom. Han har bitt et barn en gang. Da var han nyoperert på øyet og lå å sov på samboers fang. Og så kom ei jente i familien til samboer bort og tok rett i fjeset på han, da bet han. Men da var hun ekstremt brå, han hadde mektig vondt med sting på øyet å sånn og han skvatt. Mora til denne jenta forsto situasjonen og ble ikke sint. Jenta ble litt hysterisk, men det gikk like fort over, hundevant som hun er. Til vanlig ville han forøvrig ikke bitt i en slik situasjon. Og det var like mye de voksnes feil, som ikke skjermet han da.

Ulrik, forrige hunden min var en drøm med barn. Han elsket unger over alt. Det var ingenting han likte bedre enn tantebarna mine. Og dette var en hund som bet om han var misfornøyd. Jeg ble bitt utallige ganger under kloklipp feks. Men unger bare elsket han med hele seg. De kunne gjøre hva de ville, han var med på det :heart: Tantebarna mine var 8 og 3 når han kom i hus. Og som de elsket den hunden altså... Det var stor sorg når han måtte avlives. Nevøen min skulle på trening, men orket ikke. Så faren sendte melding til treneren "Hei. xxx orker ikke komme på trening i dag, da familiehunden dessverre måtte avlives" Familiehunden :shocked: Disse bor i bergen og så han ikke så mange ganger i året, men så viktig var han bare for alle i familien. Selv om han var min hund, så eide alle litt av Ullen, og da spesielt barna :heart:

Jeg gleder meg enormt til mitt nye tantebarn kan få litt glede av hundene! Men jeg forstår også at mora er skeptisk, Shensi er en villbass av en annen verden. Og det beste minnet hos alle er når hun var valp/unghund og fikk kraftige raptuser, der hun løp rundt seg selv helt gal. Men nå er hun bare god og rolig. Blir spennende i jula, tipper vi kommer over ei kneik da jeg, når de får se at Shensi bare er god^^ Tantebarna fra bergen kan ikke komme seg fort nok ned til meg og samboer når de er i byen, for de vil være med dyrene! Faren er allergisk og ingen andre i familien har hund, så det er bare her de kan få skikkelig omgang med dyr når de er i trondheim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ant på både barn og hund, for min del. Jeg ville nok aldri tillat noe voldsom lek, men hadde jeg hatt barn så føler jeg ikke at det ville vært riktig og holdt barn og hund skilt. Hunden må få være en naturlig del av familien, selv med barn i hus, og går ikke det, så er kanskje omplassering et bedre alternativ.

Vesla har jeg ingen problemer med rundt barn, hun er tålmodig som fy og ingen voldsom lek, samtidig som jeg har sett hun har fjernet seg om det blir for mye for henne. Men! Jeg ville aldri latt barn og hund vært sammen alene over lenger periode, selvfølgelig må jeg kunne snu ryggen til, men ikke lenger enn at jeg hadde hatt mulighet til å gripe inn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Små barn og babyer - nei - ingen lek mellom hund og barn. Hunden kan få snuse forsiktig og lære seg luktene til babyen/barnet. Og barna kan få klappe forsiktig på hundens rygg/rumpe når de sitter på foreldrenes fang. Etter 4 -års alder slipper jeg tøylene litt, forutsatt at jeg kjenner hunden GODT, leser den lett og vet hvor grensene går.

I tillegg er alle mine hunder godt sosialisert på barn i alle aldre fra de er små valper av (unntatt de jeg har tatt over som voksne da - de har variert i sitt forhold til barn - noe jeg har tatt konsekvensen av i all kontakt mellom barn og hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo får leke med barn, men han får ikke herje eller bli voldsom på noen måte. Veldig små barn(under 2 år) får han snuse på, så skal han holde seg unna uten å gjøre noe mer. Etterhvert som barna blir eldre så får de lov til å leke litt mer, så lenge både barnet og Milo hører på meg når jeg sier ifra om at nå er det nok.

Jeg har tantebarn i aldre fra 9 måneder - 17 år(æsj nå føler jeg meg gammel med tantebarn på 17 :lol: ), så hvordan han er rundt barn(og hvordan barn er rundt han, selvfølgelig) er veldig viktig for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo lar jeg få leke litt med barn. Nå er han ikke så glad i lek lengre, men liker å bli dullet med. Han er litt "for" glad i barn, kan ligge ute for å passe på barn som sover, og når unger skriker så tusler han bort og sleiker de på kinnet. Vegas får ingen barn leike med. Han får kun hilse på når alle er rolige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er vokst opp med mine barn og omvendt. Det har aldri vært aktuelt at de har brukt hverandre som leke, nei. "Hundene har bare alltid vært der" sa eldstebarnet, da hun fikk sin egen hund og skjønte at det var litt mer i hundeholdet enn som så :)

Det med å ha oppsyn, er jo ganske naturlig. Man har jo oppsyn med små barn, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha gjort det ja.
Nico er så careface som du kan få en hund til og bli ..
engang så var det ett barn som falt og prøvde og ta seg for, men som klarte og ta halen hans istedet :P han så bak seg og bare, henger du der du da ?- tryne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men bare hvis det er voksne i nærheten som passer på. Selv lekte jeg med gamlehunden til besta da jeg var liten, og den passet på meg på gulvet fra jeg var noen få måneder gammel. Ukjente folk fikk ikke lov til å komme og plukke meg opp :) Men tror nok det alltid mamma eller besta var og passet på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, niesene mine på 5 er mye sammen med Khela (papillonen), men ALDRI alene. Det er viktig for meg at både hund og barn skal ha gode opplevelser med hverandre, så jeg bruker tiden med dem på å lære dem mer om håndtering av hunder. Ene niesen min er jo svært hundevant, da, og er med pappa (altså min bror) på hundekjøring og håndterer generelt bikkjer bra. Det er selvfølgelig alltid under oppsyn. I fjor fikk hun seg en egen barneslede og kjører tospann bak pappa og jager på fordi hun syns det går for sakte :lol: Nå er vi jo utrolig heldige med vår situasjon. Men kunne aldri tenke meg å la hund og barn være alene sammen. Aldri. Ikke snakk om engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...