Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det sies jo at det er tanken som teller, men har du noen gang blitt skikkelig skuffet over en julegave? Ønsket du deg kanskje en islandshest da du var liten og endte opp med en kjepphest istedenfor?

Det er jo ikke alltid like lett å finne den perfekte julegaven, så kanskje noen har bommet fullstendig? Har du kanskje blitt gitt en gave som bare var helt feil for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Guest Gråtass

Jeg fikk hjemmequiltete grytelapper da jeg var 16 år, det var veldig skuffende husker jeg, selv om jeg har hatt glede av de seinere (maaaaaaaaaaaange år seinere vel og merke) til tross for at jeg er ingen kjøkkenskriver altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to pakker med servietter og en annen liten ting som 18åring. Det var litt kjipt følte jeg.

Ellers er jeg generelt veldig fornøyd med de aller fleste julegaver :) Det tror jeg er den eneste jeg kommer på som jeg har blitt litt skuffet over også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde vært på Island en høst, og snakket i ukesvis om alle de kule butikkene med superhypermoderne klær - og at jeg skulle få en helt vanvittig fantastisk gave fra en av disse driiiitkule butikkene.

Jeg var fjorten og holdt på å gå på veggen av spenning, og så var det en skikkelig kjerringaktig kofte i fløffi ull fra villsau med store, blanke knapper og belte i midjen - milelangt fra de åletrange neonfargede jeansene jeg så for meg :lol:

Edit: jeg begynte faktisk å grine, for ikke bare var det en kjempeskuffelse, jeg ville aldri ha på meg noe sånt offentlig (da hadde jo dødd av flauhet) og hadde verdens dårligste samvittighet overfor mamma som faktisk trodde hun hadde kjøpt noe superhipt til meg :cry:

Endret av Pim
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eller annen gang på ungdomsskolen ble jeg fryktelig skuffa. Kjøpte gave til venninner som vanlig, vi var enige om mellom 80 og 100 kroner. Jeg kjøpte en fin gave til henne, kan ikke huske hva, men det var noe skikkelig. Tilbake fikk jeg mange neglelakker - alle var åpnet, brukt og fullstendig uttørket :lol:

Edit: Og ellers har jeg ikke tall på hvor mange år på rad jeg var dødsskuffa og gråt på kvelden både på bursdag og julaften fordi jeg ikke fikk den kurven med de to små shetland sheepdog-valpene i :cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan virkelig huske at jeg var kjempeskuffet over, var en pakke med noe sånn lilla jenteparfymegreie og deo som het "Date" eller noe. Det viser hvor godt de kjente meg for å si det pent. :lol:

Samt en klokke jeg fikk av min far en gang. Sånn skikkelig überfeminin, liten, nett jenteklokkegreie. Jeg har aldri gått med noen slike klokker i mitt liv, det var digre "dataklokker" som gjaldt fra jeg lærte meg klokka. Så han burde også vite bedre...

Men første jula i "mitt nye liv", så kjøpte omtrent alle dusjshampo til meg. Jeg trur jeg fikk 5-6 flasker eller noe, så jeg hadde nok for over et år framover. :lol: Men er noe som kom godt med da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt ei jul - jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men ikke veldig, tror jeg... Det var ei diger eske som så kjempespennende ut. Jeg pakket opp med skyhøye forventninger, men da jeg åpnet klaffene på eska, kikker jeg nedi og ser sprinkler nedi der - og var overbevist om at jeg hadde fått en sånn varmeovn med "gitter" på (gammeldag sak som sikkert ingen huser nå *ler*). Herregud, så skuffa jeg var akkurat da. Men så pakka jeg vider opp - og oppdaget at det var jo sprinkler, men det var sprinklene til et bur, og inni det buret satt det en hamster!!!! Herregud, det var tidenes julegave, tror jeg :D.

Jeg husker egentlig ikke om jeg har blitt noe særlig skuffa over gaver jeg har fått, men jeg minnes ei jul da jeg fikk ei dukke i gave av farmor og farfar. Den dukka var så stygg i ansiktet og minte meg så innmari om ei av jentene borti gata som var ei sånn skikkelig møkkajente - så dukka fikk hete Irene og satt i et hjørne og ble aldri lekt med *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som har litt spesiell smak. En jul fikk jeg et plastfat som var en imitasjon av et rosemalt trefat. Om det hadde vært et rosemalt trefat så ville det vært feil liksom, plastimitasjon var langt på andre siden av feil! (Jeg kastet det, faktisk, sorry tante Åse).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjipe foreldre så jeg har hatt mange juler og bursdager som har startet med snørr, tårer og tenners gnissel.

Jeg var vel en 8-9 år og jeg husker jeg maste om at vi skulle pakke opp gaver. Min far kunne fortelle at jeg hadde slettes ikke vært noe grei, så jeg fikk ikke presanger. Pakker ble pakket opp, mine søstre fikk, mine foreldre fikk og mine besteforeldre fikk, jeg fikk IKKE NOE!!! Før helt helt helt til slutt når jeg fikk godtesekken, oppi der lå det en lapp. På lappen var det starten på en rebus, og for hver post var det en liten pakke og helt til slutt sto sparkstøttingen jeg hadde ønsket meg kjempelenge, men inngravert navn! :D En annen jul hadde søstrene mine pakket inn ett og ett dundersalt sukkertøy. Eller julen jeg hadde snoket så voldsomt rundt. Nei da var det jo ikke noe vits i at jeg fikk pakker, jeg hadde jo funnet alle før jul...

Den andre gangen jeg husker så alt for godt var 18 årsdagen min. Da fikk jeg truser og middag... JEY!! Før min far sa at han og jeg skulle ut å spise på fredagen. Jah strålende fornøyd drittunge gikk å furtet på rommet sitt. Hurra liksom ut å spise med sin fosile far. Men drittungen ble med ut hun, i bilen tar han feil vei og kjører mot stallen. I stallen sto det en tom boks med en lapp "Til Margrete, fra alle" inni sto det en gyngehest. Skjønte jo ikke en dritt! Før jeg skjønte at jeg hadde fått min helt egen hest!!! :D Måtte kjøpe den selv altså, men det var liksom helt i orden :D

Også julen da min søster virkelig slo på stortromma og kjøpe genser i XXL til meg *ler* Hun hadde vært på salg og funnet den. Her var tanken bak dritdårlig, for hun kunne umulig ha tenkt *ler* Jeg er XS liksom... Det er vel den gaven jeg har blitt mest skuffet over. Det var den julen den andre søsteren min (hun fikk en julestjerne) og jeg bestemte oss for at vi dropper gaver oss i mellom *flir*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg pakket opp 4x5 kg med mel ifjor troooor jeg at jeg så :o ut.. Når jeg åpnet melet senere på kvelden (for å bære med meg litt og litt :lol:) ramlet det ut en 500 lapp og min bror holdt på å dette ned trappen fordi han flirte sånn :lol::D Etter det ønsker jeg meg alltid "Mel og noe attåt" av broderen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hmm - eneste julegaven jeg har blitt litt snurt over var da jeg fikk titanic til jul av onkelen min som vi feiret jul hos. Ikke bare likte jeg ikke filmen, men jeg SÅ han gikk å henta den i filmhylla si samme dag, og den var ikke forseglet eller noe så kunne ikke bytte den. :lol:

Ellers ble jeg faktisk barnslig skuffa ene året, da fikk bror spinndyr linse til kameraet mens jeg fikk en billig dvdspiller og wakeuplight. :lol: Var ikke så skuffa over gavene, men over prisforskjellen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Mange tragiske sonen-skjebner her!

Jeg tror den gaven jeg har blitt mest skuffet over var da jeg fikk et lys fra en venninne, sånn formet som ett fruktfat eller noe. Skikkelig tacky. Ikke bare fordi det var stygt (for det var det virkelig), men mer fordi jeg ble skuffet over at hun ikke kjente meg bedre, og at det der virkelig var så langt fra min greie som det går an omtrent...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er forresten ekspert på å gi gaver med forbehold - det blir jeg tullete av. :lol: Gir en fint innpakket gave med ett eller annet, og så kommer det at jeg MÅ bruke det ol. Ellers tar hun det tilbake :lol: I fjor fikk jeg noen smykker, de fikk hun rett i retur da hun kom med det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel stort sett fått ålreite julegaver, jeg. Men i fjor fikk samboeren min og jeg julegave av hans mor. Jeg fikk en heklet lue, som i og for seg er koselig det. Problemet var bare at det fikk han òg. Som eneste julegave. Fra sin mor. Stakkars, da var han ikke veldig blid. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
    • Vi er en familie på 4 som har vurdert å skaffe hund lenge, og nå føler vi oss klare for ansvaret. Vi har falt for de små spisshundrasene japansk spisshund og kleinspitz, og vil gjerne høre deres erfaringer om disse. Vi er på jakt etter en liten, omgjengelig familiehund som både kan være med på tur i allslags vær og kose seg inne. Vi tenker at et medium aktivitetsnivå og ikke altfor krevende pelsstell hadde vært fint.   Vi ferierer en del på båt om sommeren og hunden må derfor vennes til båtlivet. Jeg har lurt litt på om det kan være krevende med spisshund på båt, siden de kan bjeffe en del? Når man ligger i havn er det jo mange andre båter og folk rundt overalt, og jeg bekymrer meg for om det kan bli slitsomt hvis hunden skal varsle hver gang den ser en fremmed. Vil gjerne ha synspunkter på dette. 
    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...