Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har din rase overrasket deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Med belgerene så har førerorientertheten overrasket meg. Jeg vokste opp med beagle, cocker og dalmis, så jeg var ukjent med hvor mye belgere leser og bryr seg om (ikke minst :P ) hva jeg føler og mener. Det er både positivt og negativt.

Humoren overrasket meg også. Belgere er hunder med humor, uten tvil. Og som EliAndrea skriver, så er jeg overrasket over at så intelligente hunder kan være så innmari kørka til tider :lol:

Med puddelen er jeg overrasket over riktig de føles. Jeg har alltid vært interessert i puddel, og var avstandsforelsket i de i flere ti-år (du veit du er gammel når...), og jeg trodde det bare var individet når Stina kom til å bety så mye for meg på så kort tid, men etter å ha fått krøllebølla i hus, har jeg skjønt det er rasen.

Jeg er overrasket over hvor klovnete og smarte de er (uten å fremstå som like blonde som belgerene :P ). De er like lettlærte som belgeren er, men ikke like hyppe på å gjøre ting bare fordi at de får beskjed om det. Det skal være verdt det, det skal være gøy. De har også humor, kanskje med litt mer faenskap iblandet enn belgerene har. Der belgerene ler av at de snubler, står liksom puddelen bak og flirer fordi de fikk belgeren til å snuble.

Alaska huskyen, bare for å ha tatt med han også, overrasket meg med å være så laidback i forhold til alt. Det var ikke så mye som gikk inn på han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lite han biter og ødelegger!

Før jeg fikk meg staff fikk jeg høre at de var verdens verste haier som valper og at bitingen var nærmest umulig å bli kvitt før nærmere året. Melvin beit oss i to dager før han skjønte at vi ikke synes det var noe greit og har vel knapt ødelagt noe mer enn sine egne leker.

2. Hvor utrolig lettlært han er!

Han tar jo alt på strak labb, prøver seg frem til han gjør riktig ting, og skjønner ting kjempefort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble og er stadig overrasket hvor ren han er! (Dvergpinscher) Der andre gikk over jordet og ble grønn av frau, var han ren som som gull. Andre er våte og han er tørr. Og så lukter han minimalt og røyter mindre enn antatt.

Luksus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, så mye som jeg leste om aktivitetsbehovet til jaktgolden så har jeg vært grådig overrasket over hvor mye han MÅ ha. Ja, han har kapasitet til mye, men rolige dager er null problem. Nå er bekkenet dårlig, turene blir kortere og tempoet lavere. Allikevel er han utrolig grei å ha i hus.

Og naive meg visste jo at golden var supersosial, men jeg tenkte at DET klarer vi vel tøyle med å være konsekvente på ro før kos, at gjestene ikke skal gi han oppmerksomhet før han er rolig, etc. Vel, vi var konsekvente, vi. Og bikkja kokkeliko. Han har vært på gangen når vi har hatt besøk maaange ganger, fordi det bare blir styr. Nå, halvannet år gammel, går det fint. Det er kokkeliko i bare et par minutter, så gir han seg faktisk. Men det var en laang vei dit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med whippeten kan jeg ikke helt huske hva som overrasket meg, men jeg husker at jeg syntes de var mer hardføre og tøffe enn de så ut til.

Sheltien har overrasket meg på flere måter. Han er mye mer leken og lettlært enn jeg hadde håpet på, og en drøm å trene med (uten at jeg har annet sammenligningsgrunnlag enn to whippser :P ). Han har også mer jakt/gjetelyst enn jeg trodde. Rett og slett mer aktiv enn jeg så for meg at rasen var, uten at det er en dårlig ting. Jeg digger dyret! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig mye som overrasket meg med dalmatineren. For det første hvor mye han er til stede, og hvor smart han er. Hadde aldri trodd en hund kunne være så kosesyk og menneskelig, på en måte. Det er liksom bare noe med tilstedeværelsen hans, han er med, hele tiden. Også visste jeg egentlig ikke så mye om rasen før jeg skaffet meg den, det står f.eks ikke i hundebøker hvor utrolig mye glimt de har i øyet, hvor humoristiske og fjasete det egentlig er. Jeg hadde forventet meg en "alvorligere" hund, hadde jo fått endel advarsler, og mye fordommer. Jeg trodde jo rasen kom til å passe meg da jeg skaffet meg den, men jeg fikk utrolig mye annet som jeg overhodet ikke hadde forventet. Og som jeg er veldig positivt overrasket over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til, og det er hvor "rasistiske" de kan være (i mangel på bedre ord). Det er noe når belger ser belger, "der er en som meg". Den første belgeren vår var aldri glad i hunder på størrelse eller større enn seg selv, med ett unntak. En dag jeg var ute med henne ble hun fullstendig elektrisk ved synet av en annen groenendael på lang avstand. Det skulle forøvrig vise seg å være halvsøsteren, og de to ble som erteris fra dag én. Et annet eksempel er da Luno, unggutt med kroppen full av hormoner, kvelden før Mosseutstillingen hadde vært fullstendig betatt av en løpsk collietispe som bodde samme sted. Vi gikk kveldstur sammen, den unge herren hadde stjerner i øynene.. Helt til han så en groenendael borte ved motellet. Colliedame med løpetid var med ett fullstendig uinteressant, han enset henne ikke - groenjenten som ikke var i nærheten av løpetid var det eneste han så, den dagen og neste. Det er fortsatt noe av det rareste jeg har sett, oppførselen endret seg fullstendig fra kåt grisegutt til stille betatt i det han fikk øye på den søte sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som egentlig har overraska meg mest med sankt bernharden er deres evne til å være aktive og lærevillige. Mange myter om at de bare ligger i sitt eget sikkel omtrent. Jeg visste jo det ikke var så ille da hehe. Men utholdenheten til Oscar har overrasket mange, hans ivrige alltid gå på humør uansett hva vi trener. Han er ikke av de raskeste, men gud den bikkja har arbeidslyst :) Noe jeg selvsagt ser på som en positiv overraskelse, og det viser at rasen kan om folk bare gidder gjøre andre ting enn utstilling med dem :)

Og må innrømme jeg ble litt overraska over røytetidene, ja folk hadde advart meg og sagt de røyta masse. Men akuratt det måtte man nok oppleve for å tro, er ganske ekstremt når han setter igang ja hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

signerer denne og legger til hvor lettdresserte de egentlig er. Får jo inntrykk av at "ingenting" går an å lære en Siberian. Men alle mine er treningsivrige også på den fronten, men ikke som en god LP hund. Kun korte økter og får repitisjoner.

Samt at jeg er litt overrasket over hvor ekstremt sosiale og glade den gjengen jeg har nå er, men det er mer individene enn rasen. Men de er ikke aleine om å være slik. Mange er slik. Er jo helt umulig å ikke bli glad og smile når man blir møtt av en slik gjeng når man kommer hjem fra jobb :heart:

(min første SH var overhodet ikke slik, min andre uttrykte det ikke like mye)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...
Lokeliten var også rar sånn. Tok han med på tur ved Besseggen og kjøteren måtte hele tiden sette seg ned for å beundre utsikten :blink: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="shira" data-cid="1395776" data-time="1355525081"><p>

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å :)<br /> </p></blockquote>

må si meg enig, wheaten terrieren vår overrasket oss fort ettersom han ble større, haha. vi har vært gjennom myyye med han :-)

whipsen er helt utrolig å ha innendørs! trodde også han mot alle odds ikke gikk i søpla inntil nylig, men neida.

edit: oi, surr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde trodd at alle border collier var energiske hunder som var fulle av motivasjon bare man ga dem en ball. Vel, det tok 5 år med hardtrening (for meg) med lek og "full fest" før Amira syntes det begynte å bli ganske gøy. Nå er jeg igang med BC nr 2, og der er det minst like tungt å motivere som den første borderen. Nå skal det sies at når det først løsnet med motivasjon og arbeidslyst, så har det bare økt på for hver dag som går, så idag er Amira helt ustoppelig! Det overrasker meg også hvor allsidige og lettvinne de er. Veldig greie hunder som er med på alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det som har overrasket meg litt er at belgeren er SÅ sosial. Jeg forventa meg litt mer overlegenhet og "care" mot folk og dyr Angus ikke veit hvem er, meeeeen "alle skal få" er nok mottoet hans :lol: Jeg forventer at han får 5 på de sosiale momentene på MH liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med en såpass vanlig rase som labbis, hadde vi både fått høre mye og lest mye. Visste at vi fikk ei gla'jente med intelligens.

Men det som har overrasket meg er vel hvor mye urinstinkt som bor i henne.. Som f. eks første gang hun fikk rått kjøtt, hun lå og ulte hele natten, mens hun sov.

Og for ikke å snakke om flokk-mentaliteten. Nervøse bikkjer har å holde seg unna, de liker vi IKKE... Og jeg trodde faktisk at labbiser likte ALLE jeg :-P

Ellers er hun vel som jeg trodde. Selvstendig, snill og matglad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Må være en belgergreie :P Her kan valpen plutselig forsvinne inn i sin egen verden, mens han kikker ut av vinduene i andre høyde :)

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Enmannshund? Har rett nok ikke hatt Chili så lenge, men hun blir med hvem som helst bare de koser med henne eller har godbiter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var full av fordommer og uvitenhet da jeg fikk Aïda, som er min første hund.

Jeg ble overrasket over hvor enkel hun var å oppdra samt lettlært. Hvor førermyk hun var. Hvor utholden hun var. Hun var mer perfekt enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og det er jo superbra med tanke på at hun var en kompromisshund :D Så neste blir også staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...