Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har din rase overrasket deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Med belgerene så har førerorientertheten overrasket meg. Jeg vokste opp med beagle, cocker og dalmis, så jeg var ukjent med hvor mye belgere leser og bryr seg om (ikke minst :P ) hva jeg føler og mener. Det er både positivt og negativt.

Humoren overrasket meg også. Belgere er hunder med humor, uten tvil. Og som EliAndrea skriver, så er jeg overrasket over at så intelligente hunder kan være så innmari kørka til tider :lol:

Med puddelen er jeg overrasket over riktig de føles. Jeg har alltid vært interessert i puddel, og var avstandsforelsket i de i flere ti-år (du veit du er gammel når...), og jeg trodde det bare var individet når Stina kom til å bety så mye for meg på så kort tid, men etter å ha fått krøllebølla i hus, har jeg skjønt det er rasen.

Jeg er overrasket over hvor klovnete og smarte de er (uten å fremstå som like blonde som belgerene :P ). De er like lettlærte som belgeren er, men ikke like hyppe på å gjøre ting bare fordi at de får beskjed om det. Det skal være verdt det, det skal være gøy. De har også humor, kanskje med litt mer faenskap iblandet enn belgerene har. Der belgerene ler av at de snubler, står liksom puddelen bak og flirer fordi de fikk belgeren til å snuble.

Alaska huskyen, bare for å ha tatt med han også, overrasket meg med å være så laidback i forhold til alt. Det var ikke så mye som gikk inn på han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lite han biter og ødelegger!

Før jeg fikk meg staff fikk jeg høre at de var verdens verste haier som valper og at bitingen var nærmest umulig å bli kvitt før nærmere året. Melvin beit oss i to dager før han skjønte at vi ikke synes det var noe greit og har vel knapt ødelagt noe mer enn sine egne leker.

2. Hvor utrolig lettlært han er!

Han tar jo alt på strak labb, prøver seg frem til han gjør riktig ting, og skjønner ting kjempefort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble og er stadig overrasket hvor ren han er! (Dvergpinscher) Der andre gikk over jordet og ble grønn av frau, var han ren som som gull. Andre er våte og han er tørr. Og så lukter han minimalt og røyter mindre enn antatt.

Luksus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, så mye som jeg leste om aktivitetsbehovet til jaktgolden så har jeg vært grådig overrasket over hvor mye han MÅ ha. Ja, han har kapasitet til mye, men rolige dager er null problem. Nå er bekkenet dårlig, turene blir kortere og tempoet lavere. Allikevel er han utrolig grei å ha i hus.

Og naive meg visste jo at golden var supersosial, men jeg tenkte at DET klarer vi vel tøyle med å være konsekvente på ro før kos, at gjestene ikke skal gi han oppmerksomhet før han er rolig, etc. Vel, vi var konsekvente, vi. Og bikkja kokkeliko. Han har vært på gangen når vi har hatt besøk maaange ganger, fordi det bare blir styr. Nå, halvannet år gammel, går det fint. Det er kokkeliko i bare et par minutter, så gir han seg faktisk. Men det var en laang vei dit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med whippeten kan jeg ikke helt huske hva som overrasket meg, men jeg husker at jeg syntes de var mer hardføre og tøffe enn de så ut til.

Sheltien har overrasket meg på flere måter. Han er mye mer leken og lettlært enn jeg hadde håpet på, og en drøm å trene med (uten at jeg har annet sammenligningsgrunnlag enn to whippser :P ). Han har også mer jakt/gjetelyst enn jeg trodde. Rett og slett mer aktiv enn jeg så for meg at rasen var, uten at det er en dårlig ting. Jeg digger dyret! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig mye som overrasket meg med dalmatineren. For det første hvor mye han er til stede, og hvor smart han er. Hadde aldri trodd en hund kunne være så kosesyk og menneskelig, på en måte. Det er liksom bare noe med tilstedeværelsen hans, han er med, hele tiden. Også visste jeg egentlig ikke så mye om rasen før jeg skaffet meg den, det står f.eks ikke i hundebøker hvor utrolig mye glimt de har i øyet, hvor humoristiske og fjasete det egentlig er. Jeg hadde forventet meg en "alvorligere" hund, hadde jo fått endel advarsler, og mye fordommer. Jeg trodde jo rasen kom til å passe meg da jeg skaffet meg den, men jeg fikk utrolig mye annet som jeg overhodet ikke hadde forventet. Og som jeg er veldig positivt overrasket over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til, og det er hvor "rasistiske" de kan være (i mangel på bedre ord). Det er noe når belger ser belger, "der er en som meg". Den første belgeren vår var aldri glad i hunder på størrelse eller større enn seg selv, med ett unntak. En dag jeg var ute med henne ble hun fullstendig elektrisk ved synet av en annen groenendael på lang avstand. Det skulle forøvrig vise seg å være halvsøsteren, og de to ble som erteris fra dag én. Et annet eksempel er da Luno, unggutt med kroppen full av hormoner, kvelden før Mosseutstillingen hadde vært fullstendig betatt av en løpsk collietispe som bodde samme sted. Vi gikk kveldstur sammen, den unge herren hadde stjerner i øynene.. Helt til han så en groenendael borte ved motellet. Colliedame med løpetid var med ett fullstendig uinteressant, han enset henne ikke - groenjenten som ikke var i nærheten av løpetid var det eneste han så, den dagen og neste. Det er fortsatt noe av det rareste jeg har sett, oppførselen endret seg fullstendig fra kåt grisegutt til stille betatt i det han fikk øye på den søte sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som egentlig har overraska meg mest med sankt bernharden er deres evne til å være aktive og lærevillige. Mange myter om at de bare ligger i sitt eget sikkel omtrent. Jeg visste jo det ikke var så ille da hehe. Men utholdenheten til Oscar har overrasket mange, hans ivrige alltid gå på humør uansett hva vi trener. Han er ikke av de raskeste, men gud den bikkja har arbeidslyst :) Noe jeg selvsagt ser på som en positiv overraskelse, og det viser at rasen kan om folk bare gidder gjøre andre ting enn utstilling med dem :)

Og må innrømme jeg ble litt overraska over røytetidene, ja folk hadde advart meg og sagt de røyta masse. Men akuratt det måtte man nok oppleve for å tro, er ganske ekstremt når han setter igang ja hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

signerer denne og legger til hvor lettdresserte de egentlig er. Får jo inntrykk av at "ingenting" går an å lære en Siberian. Men alle mine er treningsivrige også på den fronten, men ikke som en god LP hund. Kun korte økter og får repitisjoner.

Samt at jeg er litt overrasket over hvor ekstremt sosiale og glade den gjengen jeg har nå er, men det er mer individene enn rasen. Men de er ikke aleine om å være slik. Mange er slik. Er jo helt umulig å ikke bli glad og smile når man blir møtt av en slik gjeng når man kommer hjem fra jobb :heart:

(min første SH var overhodet ikke slik, min andre uttrykte det ikke like mye)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...
Lokeliten var også rar sånn. Tok han med på tur ved Besseggen og kjøteren måtte hele tiden sette seg ned for å beundre utsikten :blink: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="shira" data-cid="1395776" data-time="1355525081"><p>

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å :)<br /> </p></blockquote>

må si meg enig, wheaten terrieren vår overrasket oss fort ettersom han ble større, haha. vi har vært gjennom myyye med han :-)

whipsen er helt utrolig å ha innendørs! trodde også han mot alle odds ikke gikk i søpla inntil nylig, men neida.

edit: oi, surr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde trodd at alle border collier var energiske hunder som var fulle av motivasjon bare man ga dem en ball. Vel, det tok 5 år med hardtrening (for meg) med lek og "full fest" før Amira syntes det begynte å bli ganske gøy. Nå er jeg igang med BC nr 2, og der er det minst like tungt å motivere som den første borderen. Nå skal det sies at når det først løsnet med motivasjon og arbeidslyst, så har det bare økt på for hver dag som går, så idag er Amira helt ustoppelig! Det overrasker meg også hvor allsidige og lettvinne de er. Veldig greie hunder som er med på alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det som har overrasket meg litt er at belgeren er SÅ sosial. Jeg forventa meg litt mer overlegenhet og "care" mot folk og dyr Angus ikke veit hvem er, meeeeen "alle skal få" er nok mottoet hans :lol: Jeg forventer at han får 5 på de sosiale momentene på MH liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med en såpass vanlig rase som labbis, hadde vi både fått høre mye og lest mye. Visste at vi fikk ei gla'jente med intelligens.

Men det som har overrasket meg er vel hvor mye urinstinkt som bor i henne.. Som f. eks første gang hun fikk rått kjøtt, hun lå og ulte hele natten, mens hun sov.

Og for ikke å snakke om flokk-mentaliteten. Nervøse bikkjer har å holde seg unna, de liker vi IKKE... Og jeg trodde faktisk at labbiser likte ALLE jeg :-P

Ellers er hun vel som jeg trodde. Selvstendig, snill og matglad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Må være en belgergreie :P Her kan valpen plutselig forsvinne inn i sin egen verden, mens han kikker ut av vinduene i andre høyde :)

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Enmannshund? Har rett nok ikke hatt Chili så lenge, men hun blir med hvem som helst bare de koser med henne eller har godbiter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var full av fordommer og uvitenhet da jeg fikk Aïda, som er min første hund.

Jeg ble overrasket over hvor enkel hun var å oppdra samt lettlært. Hvor førermyk hun var. Hvor utholden hun var. Hun var mer perfekt enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og det er jo superbra med tanke på at hun var en kompromisshund :D Så neste blir også staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...