Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har din rase overrasket deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Med belgerene så har førerorientertheten overrasket meg. Jeg vokste opp med beagle, cocker og dalmis, så jeg var ukjent med hvor mye belgere leser og bryr seg om (ikke minst :P ) hva jeg føler og mener. Det er både positivt og negativt.

Humoren overrasket meg også. Belgere er hunder med humor, uten tvil. Og som EliAndrea skriver, så er jeg overrasket over at så intelligente hunder kan være så innmari kørka til tider :lol:

Med puddelen er jeg overrasket over riktig de føles. Jeg har alltid vært interessert i puddel, og var avstandsforelsket i de i flere ti-år (du veit du er gammel når...), og jeg trodde det bare var individet når Stina kom til å bety så mye for meg på så kort tid, men etter å ha fått krøllebølla i hus, har jeg skjønt det er rasen.

Jeg er overrasket over hvor klovnete og smarte de er (uten å fremstå som like blonde som belgerene :P ). De er like lettlærte som belgeren er, men ikke like hyppe på å gjøre ting bare fordi at de får beskjed om det. Det skal være verdt det, det skal være gøy. De har også humor, kanskje med litt mer faenskap iblandet enn belgerene har. Der belgerene ler av at de snubler, står liksom puddelen bak og flirer fordi de fikk belgeren til å snuble.

Alaska huskyen, bare for å ha tatt med han også, overrasket meg med å være så laidback i forhold til alt. Det var ikke så mye som gikk inn på han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lite han biter og ødelegger!

Før jeg fikk meg staff fikk jeg høre at de var verdens verste haier som valper og at bitingen var nærmest umulig å bli kvitt før nærmere året. Melvin beit oss i to dager før han skjønte at vi ikke synes det var noe greit og har vel knapt ødelagt noe mer enn sine egne leker.

2. Hvor utrolig lettlært han er!

Han tar jo alt på strak labb, prøver seg frem til han gjør riktig ting, og skjønner ting kjempefort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble og er stadig overrasket hvor ren han er! (Dvergpinscher) Der andre gikk over jordet og ble grønn av frau, var han ren som som gull. Andre er våte og han er tørr. Og så lukter han minimalt og røyter mindre enn antatt.

Luksus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, så mye som jeg leste om aktivitetsbehovet til jaktgolden så har jeg vært grådig overrasket over hvor mye han MÅ ha. Ja, han har kapasitet til mye, men rolige dager er null problem. Nå er bekkenet dårlig, turene blir kortere og tempoet lavere. Allikevel er han utrolig grei å ha i hus.

Og naive meg visste jo at golden var supersosial, men jeg tenkte at DET klarer vi vel tøyle med å være konsekvente på ro før kos, at gjestene ikke skal gi han oppmerksomhet før han er rolig, etc. Vel, vi var konsekvente, vi. Og bikkja kokkeliko. Han har vært på gangen når vi har hatt besøk maaange ganger, fordi det bare blir styr. Nå, halvannet år gammel, går det fint. Det er kokkeliko i bare et par minutter, så gir han seg faktisk. Men det var en laang vei dit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med whippeten kan jeg ikke helt huske hva som overrasket meg, men jeg husker at jeg syntes de var mer hardføre og tøffe enn de så ut til.

Sheltien har overrasket meg på flere måter. Han er mye mer leken og lettlært enn jeg hadde håpet på, og en drøm å trene med (uten at jeg har annet sammenligningsgrunnlag enn to whippser :P ). Han har også mer jakt/gjetelyst enn jeg trodde. Rett og slett mer aktiv enn jeg så for meg at rasen var, uten at det er en dårlig ting. Jeg digger dyret! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig mye som overrasket meg med dalmatineren. For det første hvor mye han er til stede, og hvor smart han er. Hadde aldri trodd en hund kunne være så kosesyk og menneskelig, på en måte. Det er liksom bare noe med tilstedeværelsen hans, han er med, hele tiden. Også visste jeg egentlig ikke så mye om rasen før jeg skaffet meg den, det står f.eks ikke i hundebøker hvor utrolig mye glimt de har i øyet, hvor humoristiske og fjasete det egentlig er. Jeg hadde forventet meg en "alvorligere" hund, hadde jo fått endel advarsler, og mye fordommer. Jeg trodde jo rasen kom til å passe meg da jeg skaffet meg den, men jeg fikk utrolig mye annet som jeg overhodet ikke hadde forventet. Og som jeg er veldig positivt overrasket over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til, og det er hvor "rasistiske" de kan være (i mangel på bedre ord). Det er noe når belger ser belger, "der er en som meg". Den første belgeren vår var aldri glad i hunder på størrelse eller større enn seg selv, med ett unntak. En dag jeg var ute med henne ble hun fullstendig elektrisk ved synet av en annen groenendael på lang avstand. Det skulle forøvrig vise seg å være halvsøsteren, og de to ble som erteris fra dag én. Et annet eksempel er da Luno, unggutt med kroppen full av hormoner, kvelden før Mosseutstillingen hadde vært fullstendig betatt av en løpsk collietispe som bodde samme sted. Vi gikk kveldstur sammen, den unge herren hadde stjerner i øynene.. Helt til han så en groenendael borte ved motellet. Colliedame med løpetid var med ett fullstendig uinteressant, han enset henne ikke - groenjenten som ikke var i nærheten av løpetid var det eneste han så, den dagen og neste. Det er fortsatt noe av det rareste jeg har sett, oppførselen endret seg fullstendig fra kåt grisegutt til stille betatt i det han fikk øye på den søte sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som egentlig har overraska meg mest med sankt bernharden er deres evne til å være aktive og lærevillige. Mange myter om at de bare ligger i sitt eget sikkel omtrent. Jeg visste jo det ikke var så ille da hehe. Men utholdenheten til Oscar har overrasket mange, hans ivrige alltid gå på humør uansett hva vi trener. Han er ikke av de raskeste, men gud den bikkja har arbeidslyst :) Noe jeg selvsagt ser på som en positiv overraskelse, og det viser at rasen kan om folk bare gidder gjøre andre ting enn utstilling med dem :)

Og må innrømme jeg ble litt overraska over røytetidene, ja folk hadde advart meg og sagt de røyta masse. Men akuratt det måtte man nok oppleve for å tro, er ganske ekstremt når han setter igang ja hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at de er så enkle å ha med å gjøre. Hadde lyst på siberian allerede da jeg var tenåring, men fikk fortalt at de var så vanskelige, primitive og slåss gjerne. Såklart fra folk som ikke selv hadde erfaring med rasen. Siberians er ærlige, flotte hunder med godt språk. :) Virkelig hunderasen for meg.

signerer denne og legger til hvor lettdresserte de egentlig er. Får jo inntrykk av at "ingenting" går an å lære en Siberian. Men alle mine er treningsivrige også på den fronten, men ikke som en god LP hund. Kun korte økter og får repitisjoner.

Samt at jeg er litt overrasket over hvor ekstremt sosiale og glade den gjengen jeg har nå er, men det er mer individene enn rasen. Men de er ikke aleine om å være slik. Mange er slik. Er jo helt umulig å ikke bli glad og smile når man blir møtt av en slik gjeng når man kommer hjem fra jobb :heart:

(min første SH var overhodet ikke slik, min andre uttrykte det ikke like mye)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med belgern er vel egentlig ganske nær det jeg hadde sett for meg. Jeg har sett lite til nervøsiteten og det dårlige gemyttet jeg fikk mast inn i huet før jeg fikk belger da. Og han er kanskje litt mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Samtidig er det fasinerende hvordan det går an å kombinere så mye seriøsitet med så mye fjoll og fjas. Og så mye taker, fornuftige slutninger og oppmerksomhet kombinert med å til tider se totalt blåst ut :lol: Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...
Lokeliten var også rar sånn. Tok han med på tur ved Besseggen og kjøteren måtte hele tiden sette seg ned for å beundre utsikten :blink: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="shira" data-cid="1395776" data-time="1355525081"><p>

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å :)<br /> </p></blockquote>

må si meg enig, wheaten terrieren vår overrasket oss fort ettersom han ble større, haha. vi har vært gjennom myyye med han :-)

whipsen er helt utrolig å ha innendørs! trodde også han mot alle odds ikke gikk i søpla inntil nylig, men neida.

edit: oi, surr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde trodd at alle border collier var energiske hunder som var fulle av motivasjon bare man ga dem en ball. Vel, det tok 5 år med hardtrening (for meg) med lek og "full fest" før Amira syntes det begynte å bli ganske gøy. Nå er jeg igang med BC nr 2, og der er det minst like tungt å motivere som den første borderen. Nå skal det sies at når det først løsnet med motivasjon og arbeidslyst, så har det bare økt på for hver dag som går, så idag er Amira helt ustoppelig! Det overrasker meg også hvor allsidige og lettvinne de er. Veldig greie hunder som er med på alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det som har overrasket meg litt er at belgeren er SÅ sosial. Jeg forventa meg litt mer overlegenhet og "care" mot folk og dyr Angus ikke veit hvem er, meeeeen "alle skal få" er nok mottoet hans :lol: Jeg forventer at han får 5 på de sosiale momentene på MH liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med en såpass vanlig rase som labbis, hadde vi både fått høre mye og lest mye. Visste at vi fikk ei gla'jente med intelligens.

Men det som har overrasket meg er vel hvor mye urinstinkt som bor i henne.. Som f. eks første gang hun fikk rått kjøtt, hun lå og ulte hele natten, mens hun sov.

Og for ikke å snakke om flokk-mentaliteten. Nervøse bikkjer har å holde seg unna, de liker vi IKKE... Og jeg trodde faktisk at labbiser likte ALLE jeg :-P

Ellers er hun vel som jeg trodde. Selvstendig, snill og matglad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er f.eks. første hunden jeg har vært borti som kan finne på å gå å se på månen...

Må være en belgergreie :P Her kan valpen plutselig forsvinne inn i sin egen verden, mens han kikker ut av vinduene i andre høyde :)

Jeg ble vel litt overrasket over hvor enmannshund dalmisen er.

Ja jeg og faktisk. Han digger resten av familien, men når alt kommer til alt er det bare jeg som er god nok... og det synes jeg jo egentlig bare er skikkelig gøy da, selv om jeg kunne ønske han kunne la vær med å kikke ut etter vinduet etter meg hele tiden når han blir passet av andre.

Enmannshund? Har rett nok ikke hatt Chili så lenge, men hun blir med hvem som helst bare de koser med henne eller har godbiter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var full av fordommer og uvitenhet da jeg fikk Aïda, som er min første hund.

Jeg ble overrasket over hvor enkel hun var å oppdra samt lettlært. Hvor førermyk hun var. Hvor utholden hun var. Hun var mer perfekt enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og det er jo superbra med tanke på at hun var en kompromisshund :D Så neste blir også staff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...