Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av brukshund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigst at brukshunden min er fysisk frisk og ikke spesielt utsatt for belastningsskader. Jeg vil også ha en mentalt robust hund som takler både spesielle utfordringer og hverdagen uten problemer. Jeg har et liv som innebærer at hunden min må være med meg rundt på besøk og treffe mange forskjellige folk, reise kollektivt, henge på Oslo S et par timer mens vi venter på toget, ha en hverdag som varierer litt ift tid alene hjemme samt mengde og type aktivitet, også videre. Det er helt nødvendig for meg i mitt hundehold at hunden takler alt dette helt fint. Og selvfølgelig er bruksegenskaper viktig, det er jo på en måte hele poenget med å kjøpe en hund av den rasen Geo er. Det eksteriøre er for meg ikke superviktig, annet enn at hunden bør være sunt bygget og ikke ha feil som belaster unødvendig. Hadde jeg valgt en rase hvor det er stort skille på eksteriør- og brukslinjer, er det ikke sikkert jeg hadde gått for de linjene med flottest utstillingshunder, akkurat. Men kelpien er en av få raser hvor man kan få i både pose og sekk, og da er det jo selvfølgelig litt gøy å stille ut når jeg først har fått en hund som er litt fin. Men jeg hadde overlevd uten. (Jeg har tross alt hatt Tinka - ikke utstillingsmateriale i det hele tatt - i ni år.)

Hvordan jeg endte med akkurat den kombinasjonen jeg gjorde? Vel. På kelpie er det flere oppdrettere som har riktig fokus og avler hunder hvor helse og mentalitet er viktigst, samtidig som man faktisk klarer å beholde hele pakka. Jeg kunne fint kjøpt av en annen oppdretter enn den jeg valgte. Men når jeg skulle kjøpe min første brukshund føltes det viktig å gjøre det så trygt og forutsigbart som mulig ved å kjøpe hund fra noen som jeg faktisk vet at er innmari seriøs og mye mer kresen enn meg. :lol: De kelpiene jeg kjenner best kommer fra samme linjer, og det er også en trygghet. Jeg er foreløpig veldig fornøyd med den hunden jeg har fått, men han er fremdeles veldig ung og har litt han skal bevise når det kommer til både helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å bestemme seg for rekkefølge!! :)

For hva er vitsen med en hund som har alle bruksegeskapene i behold om helsa suger? Så jeg tror nesten jeg må sette mentalitet, helse, bruksegenskaper og så eksteriør jeg. For jeg vil heller ha en mentalt stabil og frisk hund med litt dårlige bruksegenskaper, enn en syk hund proppa med bruksegenskaper jeg ikke får utnytta fult ut :angel: trooor jeg da! hehe... Og eksteriøret er jo litt viktig også om man tenker på at det SKAL være sunt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo malamute til et helt annet bruk enn rasene dere over har, men det er en hardfør og fantastisk brukshund til sitt bruk.

Når jeg så etter en malamute var det jeg vektla aller mest mentalitet. Jeg er ute etter en stabil, trygg og sosial hund som kan være med med i alle settinger. Malamuten er utrolig glad i folk, men det finnes desverre noen linjer som fremdeles sliter litt med aggrasjon ovenfor hunder. Her var jeg veldig nøye.

Etter mentalitet kommer helse for meg. En sunn hund er utrolig viktig, og om ikke helsa er på plass på en hund som fysisk skal jobbe, er det ikke noe særlig å bruke den som brukshund heller.

Bruksegenskapene er for meg nr. 3. Her ønsker jeg en sterk hund som har arbeidshode og trekker godt framover. De skal være selvstendige, og ikke avhengig av at jeg går ved siden av ved f.eks. pulkkjøring. De skal ha styrken og mentaliteten til å holde ut i lengre perioder i variert vær, og ikke psyke ut om ting blir tung.

Ekstiør er siste punkt, men for meg er dette også viktig. Rasestandarden til malamuten beskriver en funksjonell polarhund som skal fungere til sitt bruk. Jeg vil ha en hund som ikke avviker fra standarden pga. dette, men også fordi jeg vil ha en malamute med sin seregenheter. De skal ikke være for små, og de skal ikke være for store.

Hvorfor jeg valgte den kombinasjonen jeg gjorde ja.. Vel, det var vel oppdretter jeg igunn valgte. jeg fant noen veldig seriøse og hyggelige. De er utrolig hjelpsomme og veileder meg og svarer på alt jeg lurer på. Var å besøkte oppdretterne flere ganger før valpene ble født, også før mor fikk løpetid, og fikk se hundene i flere situasjoner. Jeg elsket de bikkjene! Arbeidshunder med et fantastisk lynne, og den utstrålingen!

Når det kommer til kullet var det bare flaks. Jeg skulle ha etter en anne kombinasjon, men der ble det for få tisper. Utrolig nok var det en tjuvparring kort tid etter. Oppdretter vurderte abortsprøyte, men kombinasjonen var allerede tiltenkt, så de valgte å ta kullet litt før enn planlagt. Sånn gikk det til at jeg fikk tilbud om tispe fra dette kullet. Jeg likte moren og faren, så sånn ble det. Kunne ikke vært mer fornøyd! Mayah er perfekt. Hun kunne vært litt mer selvstendig når det gjelder trekk. Hun trenger helst en annen hund å trekke med for å jobbe hardt, men ellers er hun super!

Neste malamute blir fra samme oppdretter, og forhåpentligvis fra noen arbeidsomme og flotte linjer! Venter i spenning!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  4. Ekstriør

Når det er sagt, så er alle deler viktige. og en god trekkhund med et dårlig eksteriør (lite funksjonelt, that is-for eksempel knappe vinkler, steile skuldre, svak mellomhånd, dårlig pelskvalitet (for lang = snø og isklumper, for kort/glissen/dårlig underull = hunden fryser) dårlige bevegelser), vil fortere dra på seg skader. Uten god helse spiller det ingen rolle hvor god hunden er. Om hunden er en dårlig trekkhund, hjelper det ikke at den er pen og har god helse. En siberian husky som ser ut som en blandingshund, er kanskje ikke det jeg ville brukt i avl, selv om den er en god trekkhund. i såfall måtte den være VELDIG god, ha god helse, godt gemytt, og altså ha prestert en del i selen- og avlspartneren måtte ha vært mer rasetypisk av utseende i tillegg til å være god, ha god helse og godt gemytt. Men som bruksdyr spiller eksteriøret kun en rolle i det at det er funksjonellt. i Avlen, bør hundene score høyt på alle fire.

Å avle gode trekkhunder som også er rasetypiske, med god helse - det er en utfordring!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Meg" data-cid="1395445" data-time="1355489662"><p>

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.</p></blockquote>

Det tenker jeg også, derav evighetsprosjektet med å bestemme meg for rase. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt annen type brukshund (jakthund)

Helse og mentalitet kommer først, deretter egenskaper og ekstriør tilslutt.

Når jeg skal velge hund ser jeg på linjer og kombinasjoner.

Har vært med i miljøet et stund, sett mye ulike hunder og vet hva jeg vil ha og velger oppdretter deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på i hvilken grad vi prater om brister innen de ulike egenskapene. Hvis helse, mentalitet eller bruksegenskaper har en stor brist, så er hunden ubrukelig. Men hvis vi snakker om en egentlig frisk og normal hund, så blir min rekkefølge noe slikt:

  1. Bruksegenskaper
  2. Mentalitet
  3. Helse
  4. .....masse annet
  5. Nederst: Eksteriør

Da mener jeg altså at jeg synes det er viktigst at hunden fungerer til f.eks gjeting. Om den er litt redd for støvsugere (bittelitt svak på mentalitet) så er ikke det helt krise og om den får litt forkalkninger i ryggen når den blir gammel så er det helt greit.

Amira: Kunne lite om hund, men han hadde border collieoppdrett og bodde nærmest. Dessuten har oppdretter og hans hunder har alltid vært helt i toppen av norgesserien, norden og europa innen gjeting, så fikk anbefalt å kjøpe hund derfra.

Kiter: Kjenner foreldrene godt, så her likte jeg veldig godt hundetypene og arbeidsmoralen. De hadde veldig fine resulater innen bruks og lydighet (landslagsnivå innen begge grener) og veldig fine gjeterhunder i linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er i stor grad trenbart :)

  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskaper
  4. Ekstriør

Hos meg er helse og mentaliteten viktigst. Hunden er tross alt en familiehund største delen av døgnet.

Bruksegenskaper er selvsagt viktig, og hadde ikke hunden fungert til det jeg skulle ha den til, så hadde jeg levert den i retur.

For meg er det viktig at hundene har et sundt ekstriør, men jeg trenger absolutt ikke noe utstillingsstjerne :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er en treningssak. Det går fint an å drepe arbeidslysten i hunden uansett hvor god den er i utgangspunktet - er man ikke flink nok til å motivere hunden til å ønske å jobbe så vil den heller ikke jobbe.

Så når Angus ikke hopper rundt deg og sier "jobbe jobbe jobbe jobbe" så er det fordi du ikke har fortalt han at å jobbe er det morsomste i verden. Kapasiteten burde det nemlig ikke være noe i veien med.

For egen del - hva jeg vil og hva jeg ser etter.

1. Rett rase

2. Mentalitet

3. Helse

4. Eksteriør

Men jeg vil ha alle deler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  1. Mentalitet
  2. Helse
  3. Bruksegenskapene
  4. Ekstriør

Her i huset vil nok mentalitet alltid stå høyest. Jeg tar heller en mentalt frisk men fysisk syk hund enn omvendt.. Eksteriør havner i bunn, det bryr jeg meg lite om (annet enn at den skal ha et eksteriør som gjør det forsvarlig å drive med hundesport, selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer egentlig an på hva evt bristene er for noe. Noen kan man leve med, andre ikke. Noen brister er såpass alvorlige at en hund enten dør, eller får nedsatt livskvalitet. En skuddredd hund har man liten glede av i bruksen, en hund med kreft har man kortvarig glede av.

Min liste er nok følgende:

1. Helse
1. Mentalitet
3. Bruksegenskaper
4. Eksteriør

Men da er det snakk om små "marginer" mellom hvert punkt.

For meg er helse og mentalitet like viktig. Jeg kan ikke "velge" mellom de, da jeg ikke ønsker å ha en drittbikkje som blir 18 år, og ei heller en superfantastisk hund som bare blir 1 år. Likevel er det noen mentale brister man kan leve med, og noen helsemessige brister som man kan leve med. Jeg klarer fint å leve med låsningene til Vida (gammel skade), og allergien til Noomi. Hjernesvulsten til min første schäfer, var ikke mulig å leve med. Mentaliteten til min andre schäfer, var så dårlig at man ikke hadde glede av hunden på noen andre steder enn sauejordet...

Uten en hund som er frisk, og har en mentalitet jeg kan leve med, så hjelper det ikke med all verdens gode bruksegenskaper. Jeg orker ikke et liv der jeg må passe på at hunden min ikke spiser noen, selv om den er en knakende god konkurransehund.

Eksteriøret henger sammen med både helse og bruksegenskaper for min del. I tillegg at jeg er så overflatisk at jeg skal like å se på bikkja mi også. Derfor velger jeg vekk kull som har omtrent glatthåra schäferhunder, og beige schäfere. Jeg synes det er bælstygt rett og slett, og venter heller da noen år ekstra på en hund som ser likanes ut. Er eksteriøret feil konstruert, uansett hvilken "ende" det er, så kan det nedsette bruksverdien på en hund. Nirms ekstremt dårlige poter hadde gjort at han aldri kunne bli brukt på sank på fjellet, fordi de hadde gått i stykker i løpet av den første timen.

Man får ikke alt i en hund. Ingen hund er perfekt, ingen kull er perfekte, ingen oppdrettere er perfekte. Så må man rett og slett velge ut fra hva man ønsker i en hund, hva man kan leve med og ikke leve med... En av de beste konkurransehundene jeg kjenner pdd, har visse atferdstrekk jeg ikke kunne levd med, da det ikke er mulig å ha flere hunder i den husholdningen. Da vil jeg heller ha en litt dårlige konkurransehund, som kan leve med meg i min flokk eksempel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Nirm :aww:

Jeg veit ikke åssen jeg skal kunne velge mellom helse og mentalitet, for å være helt ærlig. Med 4 avlivede hunder de siste 9 årene der enten helse, mentalitet eller begge deler har svikta, og ei bikkje i hus nå som både er skuddredd og klør, så har kravene senket seg litt, kjenner jeg. Jeg vil ha en frisk hund som ikke biter folk eller prøver å drepe andre hunder, og som ikke holder på å dø på seg av høye lyder.

Om man skal ha lov til å drømme, så hadde det vært skrekkelig fint med en hund som både var frisk, bra mentalt, og et pent arbeidsjern, men at jeg får det, er vel omtrent like sannsynlig som at jeg blir lottomillionær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

Helse og mentalitet kommer på en delt førsteplass, mens bruksegenskaper og eksteriør kommer på en delt andre, og med eksteriør så mener jeg hovedsaklig funksjonell, sterk kropp som er minst mulig utsatt for skader pga bruk/slitasje, at den er rasetypisk er mindre viktig, selv om de to helst burde henge sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

1 Bruksegenskaper (arbeidslyst, jakt og byttedrift ol) Veldig viktig :) / Mentalitet (disse to henger jo egentlig sammen, ihvertfall på rasen min)

2 Helse

3 Eksteriør

Nå er jeg så heldig at alle hundene er friske, har en mentalitet jeg liker og de elsker å jobbe ;) Ikke så forferdelig pene å se på, men de er heller ikke stygge og de har ingen eksteriørfeil. (Bortsett fra at den yngste hannhunden har krøllehale, men det går ikke utover helsa eller bruksverdien.. Så.. skitt au ;p)

For meg så hjelper det ikke med god helse hvis hunden ikke vil jobbe, og det hjelper ikke at den er griselekker hvis den ikke klarer brukskravet for å kunne ta CERT ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha noen brukshund i så måte på noen år, men helse og mentalitet har førsteplass uansett - jeg har avlivet for mange mentalt bra hunder hvor helsa har svikta. Som nirm og 2ne (og sikkert flere) hjelper ikke om bikkja er frisk om den ikke funker i hverdagen pga mentaliteten, eller omvendt, at den er arbeidsgjern og strålende mentalt om helsa ikke holder.

Når jeg engang skal ha gjeterhund så må jeg jo nødvendigvis se på bruksegenskapene også - men heller en frisk og mentalt bra hund som ikke funker som gjeter, enn en supergod gjeter jeg må avlive som 2åring pga helse/mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...