Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du bli/hva studerte du/hva endte du opp med å jobbe med?


Missy-
 Share

Recommended Posts

Lastebilsjåfør, hoppet av etter 1 år i læra, men fortsatte å kjøre etter det (etter et opphold på 1 år) nå jobber jeg på et hotell :P Fortsatt er drømmen min å kjøre, men jeg måtte slutte pga at jeg får vond rygg av å sitte lenge. Også er det desverre ikke forenelig med 2 stk sjåfører når man har en haug av bikkjer, det er greit å ha med seg 2 på jobb hver, men fler enn det blir trælete :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 188
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare kom på en herlig historie: Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna ho

Jeg har matematikk, fysikk og kjemi fra Universitetet i Oslo, hovedfag i spektroskopi men skiftet over til kvantemekanikk for en dr-grad. Desverre blidde det ingen dr-grad pga en tysk gruppe publisert

Jeg vingler litt mellom to veldig forskjellige retninger. Da jeg skulle begynne på vgs, søkte jeg Tomb jordbruksskole (oppvokst i Oslo vest, så alle syntes jeg var litt rar) og kom inn, men i og med a

Den mest konkrete drømmen jeg har hatt fra yngre dager var å bli biliotekar. Jeg bodde på biblioteket, og hadde lest ut størstedelen av barne- og undgomsavdelingen i Molde før jeg var 10.

Jeg var glad i tall, og begynte på øk./adm på vgs, uten at jeg helt husker hvorfor. Endte videre med å gå i det første årskullet for IKT i videregående, med dagens utvikling (på nittitallet) var man sikret jobb om man drev med IT (en sannhet som forsåvidt stadig gjelder). Jeg trivdes med det, og fortsatte med IT på HiST helt til jeg møtte veggen totalt og ble utbrent og deprimert (ikke pga. studiene altså) og innså at en jobb innen IT ville bli altfor mye press for meg per da ihvertfall.

Gjennom et arrangement (natt i byarkivet) fikk jeg øynene opp for arkivarbeid, og bibliotekardrømmen blusset opp. Gjennom attføring i NAV (Mikkel, jeg fikk ta videreutdanning over TO år!) tok jeg videreutdanning som arkivar, hvor IT-studiene mine kom helt til sin rett.

Jeg jobber i dag på et kontor med rekrutteringsansvar/personalansvar, og søker etter en ny jobb hvor jeg kan få drive med arkiv. Så om noen trenger en halv arkivar, så er jeg på jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle fra jeg var liten bli veterinær, hjelpe dyr å slik. Ettersom skolen ble vanskelig klarte jeg ikke henge med og "glemte" den drømmen, så var det bonde som var hovedmålet. Gikk da 1 naturbruk så vgs 2 landbruk, men hoppet av etter de to åra, jobba som avløser, tjente greit, fornøyd med det. MEN så blei jeg lei, begynte så på påbygging for å da ihvertfall ha mulighet til høyere utdanning. SÅ her er jeg nå da, snart halveis, men har ikke peiling på hva jeg skal gjøre videre.

Kanskje husdyrvitenskap på ÅS, eller deltidsstudier fra HINT "innføring i hundefaget" og se hva det bringer.

Prøver også å tenke "utenfor dyr" men ser ikke noe nå som jeg kunne ha tenkt meg å holde på med. Så blir nok saue bonde av meg som tar seg av forsømte dyr, hester og hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også lyst til å bli veterinær, som mange andre her! :P Men ettersom jeg var ekstremt skolelei allerede på ungd.skolen så valgte jeg å gå videre på bygg- og anleggsteknikk. Ettersom jeg var skolelei og drittunge ble jeg satt i en klasse der vi hadde praksis 4 dager i uken med kun èn dag med teorifag. Planen var videre utdanning, men jeg tok friår før jeg var ferdig med praksisen. Ett friår ble til 3 år der jeg jobbet, men i fjor fikk jeg endelig tatt forkurs til ingeniør og nå går jeg byggingeniør. Foreløbig er det helt greit, men jeg er fortsatt usikker på om dette er noe for meg, men er fornøyd med at jeg gjør det såpass bra faglig og at jeg faktisk har klart gått tilbake til skole. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare få med at jeg elsker faktisk jobben min. Jeg må bruke hodet hver dag og på mange forskjellige måter. Jeg må være diplomatisk , løsningsorientert , ta raske avgjørelser ( og stå for de , selv om det handler om mye penger. Budsjettet mitt per dags dato er på 30 millioner og jeg har ansvar for hver krone ) , bestemt og være en god detektiv. Jeg velger selv når jeg sitter på kontor og når jeg er ute i butikken og jobber . Det er helt nydelig. Gode kollegaer har jeg også . Jeg er sjeleglad for at jeg tok til fornuft og lot kunsten ligge , selv om jeg havnet der jeg er nå ved en tilfeldighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli journalist i alle år. Starta på medier og kommunikasjon, gikk ett år og fant ut at jeg måtte gå allmennfag for å kunne få nok poeng til journalisthøyskolen. Byttet linje og underveis på allmennfag fant jeg ut at journalister er drittfolk og at man virkelig måtte være god for å få en jobb innen den journalistikkbiten jeg ville inn på.

Et eller annet sted inni der dukka mannen min opp, flytta tvers over landet etter vgs, gikk et semester på bærekraftig utvikling - et knallspennende fag. Så innså jeg at jeg ville bli sjef :lol: Jeg har alltid beundret pappa og jobben han gjør som leder og vet egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har vurdert det selv. Nå er jeg halvveis i bacheloren i ledelse, storkoser meg og kan nesten ikke vente med å jobbe med dette.

Men jeg er heldig, jeg vil mye. Jeg vil mye veldig masse. Når jeg sitter med arbeids og leder-psykologi vil jeg bli psykolog. Når jeg sitter med arbeidsrett vil jeg så innmari gjerne bli advokat. Og jeg tror nok jeg ville trives godt i MANGE yrker, jeg synes generelt verden er ganske spennende :P

Så om et par år jobber jeg forhåpentligvis med det som står aller øverst på listen min: Personalledelse. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Limer inn det jeg svarte i den forrige tråden, jeg. :)

Jeg har en bachelorgrad fra Universitetet i Oslo i tverrfaglige kjønnsstudier med sosialantropologi som fagfordypning, med emner fra Stockholm og Bali innpassa i graden.

I tillegg har jeg straks en mastergrad i sosialantropologi, jeg må bare levere oppgaven først. :P Der skriver jeg om unge menn som driver med strukturert sjekking, og har med andre fortsatt med meg kjønnsperspektivet fra bachelorgraden.

Men det jeg gjør hver eneste dag, er å jobbe på et institutt på Blindern. Her er jeg såkalt programskonsulent, som betyr at jeg har det administrative ansvaret for studentene våre, har studieveiledninger med dem, jobber utadretta for programmene (skriver tekstene til studiekatalogen, driver med Åpen Dag, oppdaterer programsider på nett osv) og veldig mye mer.

Jeg trur ikke man blir noen god sosialantropolog dersom man ikke er rimelig dreven på medmenneskelige relasjoner og er tillitsvekkende, da vi jo faktisk lever sammen med menneskene vi forsker på, og dermed er avhengige av innpass i feltet og at de faktisk får lyst til å dele livene sine med oss. Iboende empati og gode sosiale antenner og ikke minst erfaringa fra feltarbeidet (jeg bodde med informantene mine i 10 mnd) bruker jeg hver eneste dag i jobben min, i tillegg til den mer formelle kompetansen man får etter å ha vært en del av det samme utdanningssystemet som mine studenter nå er. På sikt vil jeg gjerne forske mer.

Jeg har altså ikke en yrkesutdanning, men har et sett med kompetanse og egenskaper som gjør at jeg i utgangspunktet kan jobbe innen de fleste bransjer hvor de trenger noen som kan bidra med ulike perspektiver på ting. smile.png

Her er forresten tråden fra i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bli interiørarkitekt og begynte på MI Interiør. Etter å ha fått opptaksprøven til Kunstindustrihøygskolen og satt hjemme med oppgaven vel vitende om at kun 10 plasser tildeles hvert år, innså jeg at jeg måtte endre kurs.

Men kompasset ble slørete så jeg ante ikke hvilken vei jeg skulle ta.

Fikk tilbud om skoleplass på jobben min litt senere, da jeg jobbet i studieadministrasjonen på høgskolen i Akershus. Og jeg husker jeg tenkte at data, ja det måtte sikkert være fornuftig. Så da tok jeg en bachelor og har angret veldig på det i ettertid. Det er virkelig ikke det jeg ønsker å drive med, i den forstand. Jeg har alltid hatt et ønske om en master, og kom inn på et universitet på Hawaii. Men jeg trakk meg da jeg innså at to år med nesten bare programmeringsfag (det var det jeg kunne få) ville være å betale dyre dommer for opplevelse men ingen mastergrad.

Anger på en måte at jeg ikke dro pga opplevelsen, men fy så mye lån jeg hadde hatt på et studie jeg visste jeg ikke ville ha noe glede av. Så for en gang skyld var jeg litt fornuftig i skoelvalget.

Jeg fikk bare støtte av lånekassen den gang, til enten master innenfor det jeg hadde tatt i bacheloren, eller starte på ny bachelor. Jeg skulle garantert ha startet på nytt, men valgte å jobbe istedet.

Nå jobber jeg i privat sektor, kontorrelatert. Men jeg har også å gjøre med en del fysiske deler som skal sendes i inn- og utland.

Resten lar jeg være privat.

Skulle jeg ha valgt utdanning i dag, ville jeg vurdert master i etologi eller master i psykologi. Men siden jeg har en bred interesse for ting, så hadde jeg satt meg ned og gått grundig til verks før jeg startet på noe. Gått igjennom mange studier først. Hvis jeg brenner for en ting så jobber jeg til jeg stuper, så jeg tror det hadde blitt veldig bra om jeg først fant det som er riktig for meg.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli kona til AJ i backstreet boys :P

Jeg hadde tenkt til å bli veterinær, tok masse realfag på vgs, men kom ikke inn. Valgte tilslutt å gå sykepleien etter å takket nei til jus studiet. Jobber som sykepleier og etter å ha tatt bachleor graden rett etter vgs ble jeg veldig skolelei og det henger faktisk fortsatt i 7 år etter endt utdanning.

Jeg vurderte å begynne med et studie om bioetikk etter sykepleien, men det kokte bort i kålen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ett år på almennfag men kjedet livet av meg, så jeg begynte på 2 år IKT Driftsfag, seilte igjennom på 6ere og gikk ut i lære. Etter et år flyttet jeg av personlige grunner til Trondheim og måtte bytte læreplass, der kom jeg på et skikkelig dritt sted og sluttet til slutt. Så gikk jeg almenn påbygg i Trondheim, flyttet ned til Tønsberg igjen og tok siste mnd'ene jeg manglet i lære på min "gamle" skole før jeg jobbet der videre.

Så til slutt havnet jeg med IKT-Driftsfag fagbrev samt gen. studiekompetanse. Begynte på NITH i høst men har blitt veldig syk og er for tiden på sykemelding inntill jeg blir behandlet.

Kan jo oppdatere denne da.

Droppet ut av bachelor graden, blitt operert i hodet, fått meg mega bra stilling i Politiet :ahappy: Jobber med IT support på 3 linje og stortrives.

Drømmen er fortsatt å jobbe med rehab/adferd hos dyr og hvem vet, kanskje en dag bytter jeg :aww: (pst: jeg søkte faktisk på det i england også :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten var ambisjonene alt fra å jobbe med dyr i sirkus, til gårdsbruk til veterinær. Alltid dyr, men egentlig ingen klar plan. Jeg tok tegning form og farge på vgs fordi jeg ikke hadde filla snøring på den tiden, men likte å tegne. Så fant jeg ut at 3D-animasjon var den O' store tingen og framtiden min og tok et år med det og fant ut at det slett ikke var den O' store tingen. Så tok jeg opp noen realfag fra vgs som jeg aldri fikk mulighet til å ta siden jeg tok tegning form og farge og ikke almen, og begynte så på bachelor i biologi. Nå til jul er jeg ferdig med den, og har kommet inn på master i evolusjon og økologi. Planen videre er å fullføre master og få en biologirelatert jobb. Drømmen er å jobbe MED dyr, gjerne store, sjeldne utryddningstruede dyrearter som trenger masse menneskehjelp for å overleve, men der er ikke akkurat jobbmarkedet i Norge enormt. Så vi får se da, drømmen er og har i alle fall alltid vært å jobbe med dyr, jeg må bare finne en realistisk plan på hvordan. Nå jobber jeg deltid i en liten dyrebutikk, men ser ikke for meg en framtid der, men koselig underveis-jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg skulle mye og alt, jeg.

Jeg skulle bli politidame i "hesteavdelingen", jeg skulle bli fotograf, helsesekretær, rytter, veterinær, ambulansesjåfør og lista fortsetter i all evighet. Men, sånn ble det ikke, gitt. Nå jobber jeg på en Sparbutikk, som ringevikar, og vil fortsatt alt. Men i tillegg til å ville alt, så vil jeg ingenting. Jeg aner ikke hva jeg vil, det eneste jeg vet er at jeg nekter å sitte mer på skolebenken før jeg har en idé om hva/hvor jeg vil. Min største drøm må være å .. Nei, jeg vet da søren... Vinne i lotto?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri visst hva jeg har villet bli når jeg ble stor. Har vært innom tanken på lærer, sykepleier, veterinær og psykolog. Har nesten en bachelor i psykologi, ble sykemeldt før jeg rakk å ta de siste tjue studiepoengene og er fortsatt sykemeldt flere år etterpå. Så foreløpig er jeg stuck med det og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre etterpå. Kanskje jeg må spørre Sonenorakelet en dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg hadde ikke de største ambisjonene hva gjelder høy lønns yrker, men jeg hadde ambisjoner om hva jeg ville jobbe med og hva jeg ville trives med.. Og det fant jeg ut når jeg var 15, var utplassert i en klesbutikk, og jeg virkelig elsket det! Fikk prøve meg på alt, ikke bare rydde og brette, men bestille varer, tall, kunder, utstillinger, vareplassering m.m. Og da var det gjort, så da valgte jeg Salg og service på videregående, andre året skulle vi velge praktisk klasse eller teoretisk klasse, je valgte praktisk, og var da utplassert en held dag hele det året. Det var den beste dagen i uke :ahappy:

så når vi skulle velge om vi skulle da påbygg eller være lærling, valgte jeg å være lærling, og var da lærling i 2 år før jeg tok fagbrev med meget godt bestått. Og jeg virkelig mestret dette her, stortrivdes med å jobbe i butikk både som selger og ha den kontakten med mennesker, og alt det som faktisk foregår på kontoret av bestillinger, bemanninger m.m.

Og nå er jeg butikksjefens høyrehånd og har mye ansvar og virkelig koser meg på jobb .

Etterhvert vil jeg nok bli butikksjef selv, men nå har jeg nok med å ikke ta på meg for mye ansavar da det går litt utover hodet som fortsatt må lære seg noen teknikker hva angår å la ting bli igjen på jobb etter dagens slutt.

Om jeg ikke skal jobbe i butikk ønsker jeg å jobbe i barnehage, det er moro, koselig og utrfordrene, og hver dag er ulike :) om ikke kunne jeg godt jobbet i resepsjon eller på kontor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en fiks idê som 19-åring at å bli barnevernpedagog, det var noe for meg! Jeg har fullført graden, men fant ut at det er rett og slett ikke noe jeg passer til, dessverre. Oppdaget det egentlig etter praksisen på andreåret, men valgte å fullføre i tilfelle jeg skulle ombestemme meg. Det har jeg ikke gjort. Jobbet en stund som miljøterapeut på bolig for psyk. utviklingshemmede, og må vel innrømme jeg ikke trivdes så veldig godt. Etter at vikariatet mitt begynte å nærme seg slutten, søkte jeg rundt for å finne ut hva i alle dager jeg egentlig ville bli. Jeg er ikke sikker på om jeg vet det helt enda, men jeg stortrives i alle fall med utdanningsvalget. Til våren vil jeg ha fullført bachelorgrad (har fullført tre år + godkjent oppgave osv, mangler bare 10 studiepoeng i et obligatorisk fag, med en skikkelig gøyal eksamen *sukk*), og jeg vil også ha et årsstudium i natur og kulturminneoppsyn samt 30 studiepoeng i miljøledelse. Jeg vet ikke helt hvor jeg kommer til å ende opp til slutt, og søker igrunn på alt av jobber som kan virke interessant og som er betalt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er det så enkelt? Jeg vet iallefall at her i Kr.sand er det ikke bare-bare å få jobb som bioingeniør ... Og du har iallefall ikke valgfrihet ift. avdeling på sykehuset og lignende.

Jeg går siste året på en bachelor i Arbeid- og velferdsforvaltning. Det er først og fremst en NAV-utdannelse, men med sin kombinasjon av sosialfag, organisasjonsteori/ledelse/administrasjon og økonomi er det en ganske allsidig utdannelse. Fra før har jeg årsstudium i Nordisk språk og litteratur, samt religion. Det blir nok en master i ledelse etterhvert også. Ved siden av studiene jobber jeg 60% som helsesekretær ved Avdeling for patologi/Sørlandet sykehus. Det er også en nokså spennende jobb, og den beste studentjobben jeg har hatt noen gang iallefall.

Kan legge til at jeg nå har fått meg en spennende og veldig relevant jobb som daglig leder (en av to ;) ) på frivilligsentral i en nabokommune. Jeg skal med andre ord jobbe med å koordinere og motivere det frivillige arbeidet i området, og det tror jeg blir helt fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se... Jeg gikk musikklinja på videregående, tok et år med folkedans på folkehøgskole, og sånn ca et årsstudium i Tradisjonskunnskap og Dansevitenskap på NTNU. Det trivdes jeg egentlig kjempegodt med, men sosial angst og det å jobbe som pedagog/frilanser går ikke bestandig like godt sammen for meg.

Så hoppa jeg over på Arkeologi ved UiT, og er nesten ferdig med en bachelor der (Og hvis noen jeg kjenner leser dette, så vet de garantert hvem jeg er nå. :P Tror ikke det er den mest vanlige kombinasjonen). Jeg har brukt en del ekstra tid her og slitt litt med å bli ferdig, men nå har jeg bare 10 sp igjen (ex.fac, bare for å være sikker), så jeg håper jeg er klar til å begynne på master til høsten. Men hva jeg skal ta master i, det er jeg ikke sikker på.

Jeg har lyst på noe litt mer tverrfaglig, men har ikke helt funnet ut av hva det skulle være. Egentlig kunne jeg tenke meg å ta opp igjen dansevitenskapen, kombinere det med studier innenfor kultuminnevern/materiell/ immateriell kulturarv eller noe, men jeg er en del forsinka, og er ikke sikker på om jeg kommer til å klare det før jeg "går tom for" støtte fra lånekassen. Alternative forslag mottas med takk. :P

Akkurat nå har jeg studiepause og jobber deltid på et museum, men den jobben forsvinner etter nyttår. Har mer eller mindre blitt lovet jobb på et bibliotek etter det, og jeg håper at det går i orden. Begge de jobbene er sånn halvveis relevante for utdanningen min, og jeg trives egentlig ganske godt med begge deler. :)

Hva jeg vil bli? Tja... si det. Noe med kultur, og sånn? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle bli mye jeg! Barndomsdrømmen var veterinær. Men ila vgs ble jeg så skolelei, samt at man hørte at alle søkte vet og lønningene sank... Så da ville jeg prøve meg på en befalsutdannelse i militæret. Joina forsvaret, og ila det året ble jeg enig med ryggen om å ikke søke befalsskolen. Dermed ville jeg bli berider! Jeg skulle til danmark, hadde det meste klart. Så fikk jeg kjæreste da, kunne ikke flytte til utlandet da...

På den tiden var jeg utrolig skolelei, og visste virkelig ikke hva jeg ville bli. Jobbet som assistent på et gamlehjem i ca 3 år mens jeg prøvde å tenke hva jeg ville bli. Jeg visste at jeg ville jobbe med dyr, men ikke hva. I tillegg forestilte jeg meg at det er ikke nødvendigvis alltid et sikkert arbeidsvalg. Så jeg måtte finne noe å falle tilbake på. Det ble ambulansearbeider. Ila de årene har min kjærlighet for yrket bare økt, det var mye bedre enn jeg kunne forestilt meg!

Men jeg ville fortsatt ha en dyrejobb, så nå sitter jeg i London og studerer veterinary nursing :D Jeg savner ambulansejobben så masse, og gleder meg sånn til å jobbe litt i jula igjen. Og jeg stortrives med denne utdannelsen jeg holder på med nå. Jeg føler meg så heldig som om 3 år kommer til å ha 2 drømmeutdannelser som jeg kan mikse og matche som jeg vil :D

***

Og jeg klarer ikke å lese ut av innlegget hva du faktisk studerer nå :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi i går hadde så mange studietråder, tenkte jeg kanskje at vi som går og fomler i mørket ang utdanning kanskje kunne hente litt inspirasjon fra medsoniser. Skyt meg gjerne om det er laget en slik tråd tidligere.

Fortell gjerne litt rundt det også, hvorfor valgte du å studere det, trives du osv. Samme med jobb, hvorfor, hva er dine oppgaver, og trives du?

Edit: skriveleif.

Viss jeg skal råde deg til noe så er det å finne ut hva du brenner for. Deretter å se hvordan du kan komme der.

Jeg gjorde en halvveis løsning, tok en generell retning som kan brukes til så mangt fordi jeg ikke visste hvordan man skulle komme til der jeg ville ende opp og ingen tok seg tid til å finne ut av det, egentlig. Dette var før alle mulige forum og all den informasjonen man har tilgjengelig på internett som vi har i dag. Egentlig skulle jeg ha vært utviklingssjef eller designansvarlig for BMW i dag viss jeg hadde kunne satt tingene på papir den gangen.

Men i det lokale jantesamfunnet som jeg bodde den gangen, var det ingen som kunne se potensiale eller en gang tenke i de baner. Med det er det ikke ment som om jeg mener jeg kunne ha blitt det, men at man ikke tok utgangspunkt i spesielle evner, interesser etc en hadde, men mer tok utgangspunkt i hva slags type oppgaver man hadde i det lokale samfunnet som man befant seg i.

Jeg studerte økonomi, ikke fordi jeg hadde noensomhelst visjon om å jobbe innenfor økonomi, men innen handel og det var den veien som gav mest åpne muligheter.

Jeg har aldri brukt min utdannelse til en skit, det er et dyrt papir som bare har en symbolsk verdi, alle jobbene jeg har hatt har jeg fått ut fra mitt engasjement og min personlighet. Jeg har alltid jobbet innen salg/kundeservice/forhandlinger. Det er jo helt annerledes viss man vil være lege, veterinær eller ingeniør, da er det liksoom bare for det meste en vei.

Viss jeg skulle starte igjen og tenker tilbake til den personen og de tankene jeg hadde den gangen ville jeg definitivt studert til å bli arkitekt eller kontaktet BMW AG i Munchen og spurt hva som skal til for å ha for at det formelle skulle være på plass for de drømmene jeg hadde hatt innenfor det og tatt stiling til om det hadde vært mulig for meg utifra mine evner.

Viss jeg hadde stått ovenfor mulightene per i dag hva jeg ville gjort nå med hvor jeg er mentalt nå, men med en alder på 19 år ville jeg studert arkitektur, eiendomsmegler eller til å bli veterinær, det siste med et STORT forbehold, for å pugge er jeg ekstremt dårlig til, og alle mulige kroppsdeler og ting på latinsk etc, hmm, vet ikke om jeg egner meg for det. Er ikke flink til å komme gjennom ting og stålsette meg...

Når det er sagt, hadde nok det beste for meg vært å ha min egen bedrift innenfor det jeg brenner for. Jeg har bare ikke vært så fornuftig i mitt liv, og det er en del av meg, ikke noe jeg angrer på, men som er positivt på mange måter, men ikke fornuftig og kan være destruerende viss en tenker på hva en kunne ha gjort/tjent etc;-)

Mitt budskap er altså ene og alene, følg hjertet ditt, og se hvordan du kan komme dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som helt lille ville jeg være diktator. I skolen ville jeg være fotograf. I gymnasiet ville jeg læse spansk og latinamerikanske studier på universitet... Intet af det kom jeg til. Jeg startede på uddannelsen som pædagog, det gik fint.. Men så tog jeg til Norge i et halvt års praktik, og arbejdede på Haraldvangen med natur og friluftsoplevelser for funktinshæmmede som aktivitør... Og dét var super! Men jeg vil ikke længere være pædagog, så jeg stoppede studiet 2 år før jeg var færdig, og nu søger jeg ind på en bachelor i natur og friluftsliv i Bø, Telemark. Jeg har forelsket mig i Norge :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...