Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du skulle lære deg et nytt språk, hvilket ville du lære deg og hvorfor? Jeg snuser litt på å lære meg et nytt språk, men vet ikke helt hvilket. Derfor denne tråden for å få litt inspirasjon :D

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt. Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bu

Spansk, da det er lettere enn fransk, innbiller jeg meg

Finsk! Så kommunikasjon med oppdrettere hadde gått lekende lett, og det hadde vært mye lettere å få vite mer om min rase uten å gå via Google Translate

Skrevet

Om jeg skulle vært veldig fornuftig, spansk. Fordi jeg trur det er mer anvendelig verden over enn tysk (jeg snakker ikke fransk).

Om jeg bare skulle lært for litt moro, så kunne jeg tenkt meg kinesisk, japansk eller russisk. Alltid ønsket meg å lære meg russisk. Og så har jeg litt planer om å lære meg italiensk, da jeg kunne tenkt meg å flytte dit den dagen jeg er utenfor arbeidsmarkedet for godt, og ikke har familie igjen i Norge. Fordi jeg har ingen planer om å bo i kalde Norge da...

Skrevet

Jeg kan (engelsk,) spansk og russisk - ikke flytende lenger grunnet manglende bruk.

Har så vidt begynt, skulle gjerne lært meg arabisk. Nydelig språk.

Kinesisk hadde vært kult å kunne i jobbsammenheng.

Ellers er tysk nydelig, men faller meg kjedelig å lære meg så det holder med turisttysk :P

Skrevet

Spansk er nok det mest fornuftige ja, veldig glad selv for at det er mitt ekstra språk. Og jeg klarer å kommunisere meg frem på bl.a portugisisk via spansken.

Nå ville jeg egentlig valgt de andre latinske språkene som portugisisk og italiensk.

Skrevet

Finsk! Så kommunikasjon med oppdrettere hadde gått lekende lett, og det hadde vært mye lettere å få vite mer om min rase uten å gå via Google Translate :rofl:

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan norsk, engelsk og dansk flytende, og jeg ville nok først og fremst lært meg skikkelig tysk, fransk og nederlandsk. Jeg snakket nederlandsk flytende (i den grad en treåring snakker flytende, da) da jeg bodde i Rotterdam som barn, men det aller meste er glemt. Jeg hadde fransk på skolen i "alle" år, men kan forbausende lite, altså. Tysk hadde jeg og på skolen og gjorde det ganske bra i det, men skulle gjerne kunnet det ordentlig så jeg ikke måtte snakke sånn tulletysk som jeg holder på med (klarer til en viss grad å gjøre meg forstått).

Hadde jeg skullet lære meg et helt nytt språk, tror jeg jeg ville prøvd meg på russisk fordi det høres så kult ut eller italiensk fordi det er så utrolig vakkert. Selv om det mest fornuftige kanskje hadde vært spansk eller kinesisk...

Skrevet

Japansk! Jeg er skikkelig giret på å lære meg det.. Vurderer det seriøst. Hadde vært så kult. Vil dra til Japan en dag, og da hadde det vært gøy å kunne språket. Noen som blir med? :D Mest for morro.. Jeg har liksom ikke helt behovet for å lære meg spansk, italiensk eller noe.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Spansk, fordi det er så himla vakkert synes jeg :D Hadde spansk på videregående. Var den beste i klassen begge årene (ja, jeg får lov til å skryte altså :aww: ), men jeg har dessverre glemt veldig mye.. Ellers ville jeg lært meg gaelic også kanskje arabisk.

Haaaaa, glemte koreansk da :D Det er et kult språk! Japansk også virker veldig morsomt.

Skrevet

Jeg startet først med spansk, fordi jeg angret på at jeg ikke tok det som valgfag på vgs. Men etter at to av mine barndomsvenner flyttet til Italia, byttet jeg da jeg innså at jeg kom til å få mer nytte av det. Og det er hjertespråket mitt den dag i dag. Hadde det ikke vært for at hundeholdet mitt er såppass prioritert (trening, konkurranse, utstiling, turer, resing og farting++) + ridingen, så hadde jeg jobbet mye mer med det. Jeg har jo gratis overnatting der nede. Men jeg har opparbeidet meg en god samling lærebøker og annen litteratur fra norge og en del kjøpt i Italia.

Tok 20 stp på noen snaue uker på UiO. (Det var HEFTIG)

I 2006 startet jeg å lære meg egyptisk arabisk, da jeg skulle jobbe og bli i Egypt en periode. Brukte et år av min fritid til dette + mange reiser ned dit. Jeg har en god del glosebøker, men lærebøker var det vanskelig å få tak i i Norge. Jeg kjøpte den eneste jeg fant, med CD til og lærte meg hele boken og plata utenat. Resten brukte jeg nettet til å utvikle meg, men jeg kom desidert lengst ved å dra ned og drite meg loddrett ut gang på gang.

Ufattelig artig, og jeg vet jeg hadde klart å kommunisere relativt flytende om jeg hadde fortstatt. Men noen hindringer gjorde at planene ble endret slik at jeg ikke var der så lenge som planlagt.

Italiensken skal jeg jobbe med til hodet er for dårlig til å henge med mer, men jeg har også lyst til å lære meg islandsk. Rett og slett fordi det er gammel norsk-ish, og jeg er i overkant interessert i gammel histore. Jeg kommer ikke til å få bruk for det, så hvis jeg skal velge meg et annet språk som jeg kanskje kan få brukt litt, tror jeg kanskje det ville blitt spansk. Men igjen er det litt vanlig å kunne, så kanskje jeg kommer på andre tanker når den tid kommer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Spansk. Det er mange land hvor de snakker spansk, og mange av dem hvor ikke alle kan engelsk. Noe av det mest tåplige jeg har sløst bort tida mi på er 5 år med tysk på ungdomsskolen og videregående :P Skulle ønske det hadde vært mulig å velge spansk isteden.

Skrevet

Egentlig så hater jeg språk... Men jeg kunne faktisk tenkt meg å bli mye flinkere i engelsk og så burde jeg lære meg spansk. Eller jeg må lære meg spansk for jeg må opp i eksamen i det språket.... :angry:

Skrevet

Først vil jeg gjerne bli flinkere i tysken min. Hadde jo tysk på videregående, men vanvittig mye er glemt. Jeg forstår ganske mye. Men å snakke, nei da har jeg glemt 80% av ordene. Så tysk vil jeg GJERNE lære meg bedre, også langt bedre enn "skoletysken". Så langt har jeg kjøpt meg et stk barnebok i Kindle utgave for å se hvor mye jeg forstår. Går greit men saaakte.

Ellers kunne jeg godt tenkt meg å lære Swahili, jeg kan noen få ord, men på ingen måte snakke språket.

Quenya :aww:

Det skulle gjerne jeg lært meg å snakke også!

Bare synd det ikke finnes noen språkkurs "live" i Quenya :P

og det som er online (skriftelig) falt litt i fisk for meg gitt og nå husker jeg vel knapt noen av ordene. Hehe

Skrevet

Kinesisk. For da kunne jeg lært A det og gitt han formidable fordeler når han skal ut i arbeidslivet. I det daglige trenger jeg egentlig tysk og spansk , men jeg klarer meg sånn noenlunde med noen nøkkelord. Jeg har Engelsk , Norsk og Tysk på Signaturen min på mailen ( Med vennlig hilsen ) og noen av leverandørene svarer da på tysk selv om jeg skreiv den opprinnelige mailen på engelsk. Google - translate <3

Lieferschein er det ordet jeg bruker mest på tysk faktisk :lol:

Skrevet

Japansk hadde vært gøy å lære seg, "turistjapansken" går greit, men hadde vært kjempekult å kunne føre en samtale. Får ha det som mål til neste turen :P

Ellers skulle jeg gjerne lært meg Ungarsk, er nesten litt småflaut at jeg etter nesten fire år her nede ikke kan si mer enn hei og takk liksom, men har ikke tid til å ta kurs utenom skolen, så de er noen duster som ikke har det inkludert i timeplanen fra første året av. Har kjøpt et par lærebøker, men har ikke hatt tid til å åpne dem. Skulle ønske jeg hadde sånn "stoppe-tiden-klokke" slik at jeg kunne få gjort alt jeg ville i løpet av en dag.

  • Like 1
Skrevet

Dansk. Fordi jeg bor i Danmark. Skulle ønske jeg bare kunne operere inn den poteten for ordene sier jeg jo og norsken min er jo veldig tilpasset, men jeg har jo ikke de der bløte og flytende konsonasene:-( Syntes det var mye enklere å lære tysk, jeg tror det er fordi dansk blir som en dialekt.

Ellers kunne jeg også tenkt meg gresk eller italiensk.

  • Like 2
Skrevet

Portugisisk, pga slekten min. Altså, jeg er halvt portugisisk, og er relativt "ofte" der nede hos dem, men kommuniserer kun på engelsk med dem (hvilket ikke er det vanskeligste i verden, tatt i betraktning at jeg har; en tante som en engelsklærer, en kusine som er datteren til en engelsklærer, den andre tanten min, som er fra england, og en onkel som er gift med den engelske tanten). Problemet ligger i min bestemor, som ikke er noen engelsklærer akkurat, og jeg tror det hadde betydd mye for henne om jeg lærte meg språket hennes. Desverre for henne, så er jeg alt annet enn noen språkperson. Jeg lytter, og forstår endel, men kan altså ikke prate portugisisk. At faren min under oppveksten kun pratet engelsk til meg, gjør jo at dette ikke akkurat er et språk jeg har fått inn med "morsmelken", og ergo er det ikke et språk jeg relaterer meg til mer enn feks spansk.

Skrevet

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt.

Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bursdagen, så eg har byrja litt. Men eg trur nok eg burde ta eit kurs om det skal bli noko sving på det.

Og så vil eg seie at det rusiske språket vel dekkjer mykje større område enn spansk. Spansk snakkar dei i Spania, mellomamerika og noko av søramerika, om eg ikkje tek feil. Russisk snakkar dei i Russland (allereie eit mykje større område i seg sjølv), praktisk talt heile austeuropa (som 2.-språk), og store delar av Asia (dei fleste -stan-landa). Så om ein skal vere fornuftige, så er det russisk som gjeld :aww: .

  • Like 3
Skrevet

Først og fremst blitt GOD i engelsk. Ellers hadde spansk vært nyttig. Mye fordi det er disse språkene som er mye brukt, og det er en fordel å kunne kommunisere på en normal måte når man er ute og reiser :)

Japansk, kinesisk, pakistansk ol kunne jeg tenkte meg og kunnet, men det blir mest for moroskyld. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...