Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Herregud som dere skriver!

Trodde Grim hadde rappet bilde av Loke et sekund. Jeg har et utall bilder av han i katteluka hehe..

Utstillingsdiskusjonen er interessant. Klart det ' jukses'. Tilmed jeg ' jukset'. Ev presenterte hunden på den måten som fikk han til å se mest mulig korrekt ut. Jeg synes det er gøy å stille litt . Rett og slett fordi det er den enkleste måten å få rosetter på innen hund hehe.. Men jeg regner med de fleste som stiller har en litt mer seriøs grunn en meg.

Her er det mye sykdom. Ask har hatt rimelig høy feber av og på siden i går og jeg er skall selv. Koselig gitt ! A blir fryktelig trengende når han er syk , så ethvert forsøk på å reise meg fra sofa /seng blir møtt med sår gråt. Har resignert, det blir sofa helg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Selvsagt. Og jeg velger at det viktigste for meg, er å få en hund jeg kan gjøre begge deler med :)

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut". Seriøst. Jeg kunne vært like ufin og sagt at de som ikke bryr seg om utstilling, bryr seg ikke om utstilling fordi bikkjene deres ville ikke fått en excellent om de stilte for en blind dommer engang. At man er klar over sin hunds feil og mangler, betyr ikke at man ikke er glad i den - og ironisk nok, så er utstilling den eneste hundesporten der det er juks å fremstille hunden sin best mulig.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Litt morsomt at jeg er en ihuga uttsillings reiser da, med både Nordisk og Int Ch :D Mer enn det de fleste har her inne, så jo, jeg har gjort litt annet enn bare stått ringsides ;) Fortsatt er jeg imot juksing. Oppdrett prøver jeg å drive med og, også har jeg hele 2 stk at 3 som ikke duger boendes hjemme :) Nei, for meg er hundene verdt litt mer enn noen skarve tittler. Men det hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde drevet med noe bruks, det tar liksom litt mer tid enn noen skarve utsttillinger...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Nei, det har jeg ikke. Du forstår vel at kan kritisere enkelte deler av konseptet uten at man generaliserer det til hele aktiviteten og dens innhold.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut".

Da får du gå og plukke på de som mener og uttrykker dette da, 2ne, i stedet for å kalle meg overfladisk og dum. Jeg har ikke sagt en dritt om hvor glad eller ikke glad utstillingsfolket er i hundene sine, for SELVSAGT er de like glad i hundene sine som alle andre er.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Jeg har stilt hund, jeg har jobbet som skriver på flere utstillinger og jeg har vært med å arrangere utstillinger. Når kvalifiserer man seg til å få lov til å ha en mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo lett å finne ut om feks ståører har vært teipet, og jeg må nå si at jeg lett ser om en Sheltie har svakeører eller ikke.

Og man som oppdretter lærer å se slike ting.

En AK eller Schäferhund som har annlegg for stå ører, men trenger litt hjelp: vil man se det når de er i bevegelse. Ørene er "svake" og vipper litt både hit og dit. (en hund som ikke ha annlegg for stå ører, vil aldri få det)

En Sheltie trenger man bare se på akkurat i det den reagerer litt negativt på noe, da kommer den ørestillingen den har mest annlegg for når den titter fram igjen og strammer ordentlig. Eller man kjenner/ser litt inni flippen så vil man fort finne ut hvem som har hatt lodd/tyggis i ørene de siste dagene. ;)

Jeg er en av de som stiller hundene mine og ønsker presentere hundene så godt som mulig, men jeg har aldri klart å skjule svakhetene så godt at de ikke ser de. Dommerene er ikke dum heller, men det ER helhelten dommeren ser etter. Og jeg har enda ikke stilt for en dommer som ikke har påpekt feil i en eller anne grad.

Grove feil vil du aldri helt klare å lure en hel dommerstand med, kanskje en og annen som er virkelig usikker som dommer. Men du vil se om en hund gjør det bra på utstilling eller om den hadde flaksen med seg 1 av 10 ganger. Det helhetlige resultatet sier iallefall ganske mye for meg som oppdretter og bruker :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min engen del syns jeg ikke det er juks å teipe. Jeg har dog aldri teipet selv, men kun massert brusken. Dette har like god effekt som teiping (hvis man tar seg tid til det!)

Jeg masserte fordi jeg ikke ville risikere at hunden så ut som en fjott. Jeg liker ikke at ørene står alle veier på en hund, når ørene skal skal se rett ut. På dobermann skal de henge ned inntil siden, ikke stå opp som en manchester terrier eller ha ører som en greyhound. På grehound skal de ha rosenører (?) og ikke stå opp eller henge som en saluki. Jeg hadde jo vært like glad i hunden min, selv om den så ut som en fjott :P Men har jeg gjort forarbeidet, vet jeg at jeg ihvertfall har prøvd og at det ikke virket.

Angående avel, så tror jeg folk ikke bryr seg om feilstilte ører i like stor grad som feilstilte tenner, eller feil bygning. De skader ikke hunden på noe vis, eller er til plage. Så hvis ørene kan "fikses" på en så lett måte, bryr de vel seg ikke om det.. Men det er vel vanskelig å bare ta tak i øre delen, når man skal parre. Skal man utelukke en veldig bra hanne hvis ørene er litt lette? Tror man vil snevre inn genpolet ganske mye hvis man skal tenke på alle detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

Som sagt i tråden, så må jo hunden ha anlegg for korrekte ører hvis tapeing skal funke.. Sett mange som teipet korrekt og likevel ikke blir bra.. Så igjen, jeg stresser ikke så mye ang teipinga.. Størrelse og slikt er viktigere på ørene.. For da kommer mye av seg selv ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det?

Fordi man ønsker å fremstille hunden sin best mulig?

Som tidligere nevnt: man kan ikke korrigere helt feil ører med taping. Man kan ikke endre på ørefeste eller brusken. Har hunden for hard brusk i øret vil de aldri bli korrekte samme hvor mye man taper. Slike ting er både synlige og man kjenner det. Det er kun dersom hunden har gode anlegg at man vil kunne beholde dem slik om man taper.

F eks ser man på dette bildet:

34639_430335256984_1601482_n.jpg

Der ser man at hun har en feilbrett på det høyre øret, men hun bretter det ikke slik hele tiden. Dette kunne vært korrigert med tape gjennom tannfellingen. Det høye ørefestet kunne jeg aldri gjort noe med.

Slike ører derimot, kunne man aldri fått korrekte med tape:

libbys-been-liberated-21297378.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, er øreteiping bare fordi eierne ikke vil vise at de har hunder med feil? Det har liksom ikke noe å si for eventuell avl, kun for eiers håp om å vinne en sløyfe? Synes fokuset blir helt feil jeg. Det er liksom rasene utstillingen er ment for, men det handler bare (satt på spissen, jeg vet mange faktisk er ærlige og bruker hunder som faktisk ER brukandes, og som burde brukes i avl) om å kunne skryte av at man har vubnnet ditten og datten, uavhengig om hunden faktisk er brukandes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt veldig mye hvem vinner hva og mest syntes jeg! Jeg driver ikke med utstilling selv, så der kan jeg ikke uttale meg så stort, men kjenner flere oppdrettere og flere innen rasemiljøer som rett og slett har gitt litt opp rasen sin nettopp fordi det er så mye kniving og drittslenging at det ikke er mulig! Flere i sheltie miljøet har rett og slett meldt seg ut fordi det blir så mye min er best, min er flinkest, din er stygg o.s.v. Så jeg er enig med Pippin der! Og det er kun i øynene på en utenforstående! Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det! For meg er det feil når bikkja ene dagen stiller med eier og får dårlig plassering, neste dag stiller med den handlere og får kjempebra kritikker!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Som sagt: Hunder som ikke er bra i forhold til rasestandarden kommer ikke langt i utstillingsringen. Konkurransen oppstår blant de hundene som får very good, alle er flotte og kan gjerne brukes i avl (dersom de er friske og mentalt bra, det avgjøres ikke først og fremst på utstilling). De eierne som har jobbet med hunden sin så den er godt musklet, ringtrent, riktig klippet og har fin pels vinner gjerne. (De heter ofte Siri, Jeanette, Lill, Caroline, Mona, Susanne etc :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Du har nok rett, selv om jeg aldri har forstått forskjellen. Hvorfor vurdere avlsresultat hvis tanken ikke er videre avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det!

Slike uttaleser finner jeg utrolig provoserende, for det betyr egentlig at alle de gode resultatene jeg har oppnåd med hundene mine er kun for at man er kjent i miljøet? Ikke pga hunden min faktisk er godt eksteriør?

Tror du folk går rundt og kjenner alle de 10000 x ? dommerene som fins der ute? I alle land i hele verden?

I og med at jeg kjenner de fleste bruksdommerene på østlandet, gjelder det samme der da?

Gode resutlater = betalt/lagt med dommern? Sånn for så sette det på spissen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo også slik at de aller fleste raseklubber som har utstillingskrav for avlskriteriene, så er de ganske lave, altså handler om premieringen de får i kvalitetsbedømmelsen - altså rød (kanskje blå nå?) så og så mange ganger. Det er meg bekjent ingen raseklubber som har som krav at man skal ha utstillingsschampionat for å møte opp til avlskravene. Dermed så er det kvalitetsbedømmelsen som er avlsverktøyet, i forhold til raseklubbene, ikke konkurransen videre om cert og bir/bim osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...