Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Skrevet

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Haha, noe så groteskt! Kanskje jeg burde ha halen til Aiko som pusekant på ei hette? Den er jo skrekkelig flott og fluffy! :lol:

Jeg har forøvrig et geiteskinn liggene over en puff. Jeg synes det er ganske drøyt, men dekorativt. Imouto liker å ligge på det. Og for meg er geiteskinn omtrent det samme som sauefell.

Skrevet

Jeg syns kuskinn er noe helt annet enn hundeskinn, det er mye "greiere", om jeg kan si det slik. Hvorfor? Ingen god grunn, men kuskinn er jo mye vanligere. Og jeg ville nok heller hatt skinnet til et dyr jeg ikke kjente enn et jeg kjente, syns det blir litt smånasty å ha "kroppsdeler" av en tidligere død venn i huset.

Skrevet

Mine egne hunder, nei :lol:

For makabert å skulle flå hunden min etter dens død..

Men, jeg kunne tenke meg et saueskinn, men jeg har ikke helt tenkt over om jeg hadde eid en sau om jeg hadde kunnet ha den på gulvet..

Skrevet

Moren til en jeg kjenner i statene hadde fått stoppa ut den gamle familiehunden deres... DET var creepy, det!

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Skrevet

Ja, jeg kunne tenkt meg å hatt skinnet til Valpis Og Oabba på senga el sofa. Men jeg tror neppe at jeg kommer til å be krematøren om å flå de før de kremeres, men man vet jo aldri. Ei venninne av meg har skinnet til den første hesten sin på senga.

Skrevet

Ville nok heller hatt et hundeskinn enn en utstoppet hund ja. Ser for meg at en munsterpelskladd på gulvet haddet vært rart. Men dalmatinerskinn er jo dødskult!

Selv hadde jeg nok syntes det var spennende å komme på besøk til deg og om du er komfortabel med å ha skinnet til din avdøde hund så hadde ikke jeg tenkt noe over det. Men jeg forstår også dem som reagerer litt. Blir litt Cruella deVille :P

  • Like 1
Skrevet

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Ja, jeg vet....! Jeg klarte ikke være i stua deres, den "bikkja" sto liksom ved siden av peisen og skuet ut over stua. Uansett hvor man var i den stua sto den og "så" på deg med sånn ekkelt glassaktig "blikk".

Tror ikke tanken ville slått meg en gang, å lage "fell" av Robert når han en gang går bort.

Jeg har saueskinn, reinsdyrskinn og selskinn hjemme, men jeg har ikke kjent noen av de dyrene, så da synes jeg liksom ikke det er noe ekkelt...

Skrevet

Læreren min i Alta, hadde et hundeskinn. Men det var fra en grå svææær alaskan husky, og man kunne ikke se forskjell på det og et ulveskinn.

Jeg husker når han hadde forelesning om dyr og skinn, og sendte alle skinna rundt. Ingen viste da det ene var en hund før han sa det til de to jentene som holdt det, og de umiddelbart heiv det videre :P Priceles!

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men det hadde jo vært råstilig da! Blitt Cruella deVille damen in town! :P

Syntes personlig skinn er skinn, og det er opp til en selv om man vil ha sin egen hund. Hadde jo selv et sånt brunt/hvitt saueskinn, og da lette jeg mye etter Chico for han digget å ligge på det, og da var det ikke sjans å se ham hvis ikke lyset var på.

Skrevet

Det var en hundekjører som laget seg pelskåpe (eller, det var en pesk) av sine avdøde hunder. Det ble mye oppstyr rundt dette i en periode husker jeg, og dyrevernere gikk ut og kaldte det for dyremishandling. Selv drar vi rundt på reinskinn hele vinteren, det er jo egt ikke noe stor forskjell fra ku, geit eller sau. Det er ikke husdyr dermed føles det ikke så ekkelt, det er ikke en av våre egne...

En pelskrage av Lira hadde jo forsåvidt vært ganske deilig rundt anorakkhetten min. Se om jeg husker det om 10år ;-)

Skrevet

Nei, jeg ville ikke tatt vare på skinnet fra egne hunder. Må dog innrømme at jeg ikke hadde hatt noe problem med å ha skinn fra sau i huset.

Skrevet

En vennine av meg hadde hestefell, stokk litt første gang jeg så den.

Det er ikke så uvanlig...Asså vet ikke hvordan det er i Norge, men på Island selges det hestefell i massevis! :)

Men kunne ikke tenkt meg pelsen til hunden..men har ett par saufeller fra egen sau her, vet ikke helt hvorfor det blir "greit" liksom men fine er dem :P

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men var det meint som ein spøk?

Eg kan godt forstå om folk vil ha hundeskinna sine som "pynt", eg. Og eit dalmatinerskinn måtte då vore veldig dekorativt. Kan ikkje heilt sjå korleis det skal vere dyremishandling, det er jo ein viss forskjell på å ta skinnet av ein allereie avdød hund som har levd eit godt liv, og å ale opp hundar i små bur og knerte dei straks dei er store nok, berre for skinnet.sin del. Det er det (forhåpentlegvis) ingen som synst er greit!

Foreldra mine har eit impala-skinn på veggen heime. Synst det er flott eg :) .

  • Like 2
Skrevet

Usj, nei aldri :) Det synes jeg blir for creapy altså så det kunne jeg aldri gjort :blink: Tror ikke jeg kunne hatt skinnet til noen andre dyr som jeg hadde eid selv heller.

Skrevet

Nei aldri! Men skinn til sau har jeg og det gjør meg ikke noen ting. Hadde ikke gjort meg noe å ha skinnet etter mine egene sauer heller så lenge det ikke var "en av de spesielle". Ja etter flere år med sauer så er det faktisk noen som skiller seg ut, noen som skal kose og ha oppmerksomhet. :)

Skrevet

Har ku under spisebordet jeg - liker det :)

Hadde jeg eid kyr så hadde jeg ikke hatt problemer med å ha skinna dems i huset. Men, jeg dropper å flå bikkjene når deres tid er ute.

For at ikke noen skulle savne han, fikk jeg xn min stoppa ut, så det ser ut som han sitter hjemme i stolen sin og ser på tv hele tiden.

Har ei venninne som e taksidermist. Hun har en fryser full med katter og hunder hvis eiere har ønsket å få kjæledyret stoppet ut. Hun ber dem tenke seg nøye om, og forklarer at det liv og den kjærligheten de så i hunden/kattens øyne, aldri vil være der mer, det vil kun være glassøyer. Hun har enda ikke stoppet ut et kjæledyr.

Det med xn var ønsketenkning da ...

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er helt greit at vi bruker skinn fra dyr som er brukt til mat - i noen tilfeller kan andre skinn/pels forsvares (ikke oppdrett), men det er ikke ofte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes skinn er fint og har ikke problem med skinn som pynt, men jeg vet ikke om jeg hadde klart og flå min egen hund(eller be noen andre gjøre det) og ha det i stua, der tror jeg grensa går for min del. Da ville jeg heller ha den kremert i en fin urne på peishylla eller noe.

Skrevet

Pappa var veldig, veldig glad i den første kaninen jeg hadde, og han pleide å sitte å kose med henne og si til henne "når du dør så skal vi stoppe deg ut og sette deg på peishylla, så kan du alltid passe på oss :aww:"

For en 12-åring var dette en alvorlig bekymring, og da hun døde 10 år gammel var jeg veldig, veldig rask til å begrave henne :lol:

Og det var jo selvsagt kun en spøk fra hans side, men han var så glad i henne at man kunne ikke være helt sikker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...