Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow, blitt for seriøst?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Den siste tiden har det blitt innført valpeshow på internasjonale utstillinger i Norge. I Danmark har det vært en stund.

Og etter å ha tittet på valpeshow i helgen, pratet med litt folk o.l. så lurer jeg på en ting:

Har det blitt for seriøst? Dommere ønsker sende ut valper uten å plassere, en valp fra meg ble i sin tid nektet av dommer å få en bedømmelse for den manglet en bjelle på det tidpunktet. Valper blir bedømt med "bittfeil" pga den ikke har alle tennene.

Nedover på kontinentet har de nå innført babychampionat, valper får tittler o.l. Så det er ikke så rart at utenlanskedommere tar det så seriøst. Men burde ikke da arrangjør informere dommerene om hva "tradisjonen" er i Norge før bedømmelse så ringsekeritær slipper ta dommeren til siden og forklare?

For meg har valpeshow vært noe som er tilpasset valpen. Det skal være lov å klovne, hoppe og generellt vise glede. De skal få tid med dommeren og posetive opplevelser.

Dommeren skal se igjennom evt "feil" ettersom det faktisk er ett rekrutterinssted og inngangsport for veldig mange hundesporter. (de fleste jeg kjenner i bruksmiljøet har faktisk begynt med utstilling som første opplevelse av hundesport.)

Er det bare jeg som sitter litt med denne følesen av at dette begynner bli litt vel pro?

Jeg føler liksom at man egentlig skal være litt "snillister" på dette tidspunktet av en hund sitt liv ikke minst så lyser det jo når det kommer noen som faktisk er i en ring for første gang. Det er jo på dette punktet man kan få en innføring og følese av mestring før man faktisk melder jeg i juniorklasse.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvorfor må det være enten eller? For familien Hvermansen vil selvfølgelig ha en trygg og sosial hund - men de vil vel også ha en hund som kan bli med på skogsturer hver søndag uten å bli stokk

Jeg synes også det er en uting når de dropper gruppene på valp og smæler alle sammen inn i BIS. 30-40 i samme ring er ikke en trivelig sosialiseringsopplevelse, det er bare trangt og slitsomt.

Nå er vår valp akkurat ferdig med valpeshow han,og dere som har sett ham vet jo hvordan han er. Han står der som en statue...han ER jo sånn .Men han har fått på kritikken at han hadde valpete bevegel

Absolutt enig med deg!

Valpeshow, det ligger jo i navnet: show. det skal være noe lett og lystig. Og valper, vel,det er da litt trist synes jeg, å se en valp gå som en dreven ringhund. De skal være happy og det skal være moro, det skal gi en positiv opplevelse for eier som kanskje aldri har vært på utstilling før. Og tannfeil på en hund som er i tannfelling? Wow. Da begynner man dra det litt for langt ja.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes at valpeshow har blitt alt for mye alvor, det er da tross alt valper.

Og at NKK har begynt med valpeshow på sine store internasjonale utstillinger er bare tull synes jeg, men det er vel for å dra inn mest mulig penger fra hunde-eierne. Det er nedgang i deltagere på offisielle utstillinger, noe man ser veldig godt for enkelte raser.

For en stund tilbake var jeg skriver for en raseklubb i området, arrangementet var valpeshow. Og dommeren var veldig på med dette at hundene tross alt er valper og de skulle ha en fin opplevelse av å være i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig! Min valp ble sendt ut pga bittfeil når han ikke hadde alle tenna nede... Bittet er kjempebra nå :) Og vil si at det ikke var så ille på den tiden heller, han var 3 1/2-4 mnd og hadde ikke fått hjørnetenna helt ned. Det var rett ut og hun holdt tilbake BIR... (vi var eneste valp i rasen).

Jeg observerte også på en dalmatinerspesial en dommer som kjeftet på valpene om de ikke var enige i tannvisningen! Hallo, det er VALPER :shocked: Og ble sur om valpene hoppet opp og var overglad!

I mitt hodet har valpeshow 2 formål.

1. Å gi valper en god opplevelse i ringen og ringtrening.

2. Å gi mersmak og økt interesse hos ferske utstillere

(kan være jeg har glemt noe og skulle hatt flere punkt!)

Om valpeshow blir for seriøst så gir det ikke mersmak, folk kommer ikke tilbake. Og valper får kjedelige og dårlige opplevelser i ringen :/ Slik skal det ikke være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig!

Første gang Leja var på valpeshow begynte dommeren å fortelle meg hvordan jeg skulle få henne til å stå riktig på bordet og tok skikkelig tak i henne for å stille henne opp. Han var generelt veldig kravstor og pirkete. Jeg mistet lysten med en gang kjente jeg. Da jeg var på valpeshow med Chess for snart 8 år siden var det mye mer gøy. God stemning, lov å tulle og dommeren var veldig respektfull ovenfor valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er lenge lenge siden jeg hadde ett innlegg her på Hundesonen om akkurat dette. Hvor trist jeg syntes det var når jeg så valper på fire og fem måneder stå som saltstøtter uten å bevege så mye som på ett øyelokk i lange lange strekker av gangen - enhver bevegelse ble korrigert heftig av handler og så ble de stakket igjen. Jeg syntes det var direkte trist å se så små valper ikke engang ligne valper fordi de ikke fikk lov. (dette var ikke bare miniatyrer, men også miniatyrer). Valper skal få være valper - også på show. Jeg synes det er helt fair at en valp blir vist ut av ringen om den viser adferd som er uønsket for rasen (redsel, agressjon osv.) - men bortsett fra det så skal valpeshow være gøy. Valper skal få være valper - og helt ærlig, jeg synes det bør være fokus på moro og positive opplevelser heller enn hvor lenge en valp kan stå rolig uten å blunke. DET er bare trist å se på. Heller en Arya enn noe annet *ler*.

Så ja, valpeshow har blitt alfor seriøst - jeg tror ikke det at valper får være med på NKK utstillinger er det som er mest uheldig - det som er mest uheldig er at dommere glemmer at de dømmer valper og setter urealistiske krav.

Valpeshow på NKK utstilligner er for valper over 6 måneder, der kan man begynne å forvente litt mer i forhold til oppførsel, men det skal fortsatt være gøy og det skal synes på hunden at den synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i det siste blitt ganske sjokkert over historier om hvordan dommere dømmer og behandler valper i ringen. Feks var det en dommer som holdt tilbake BIR'et til den ene valpen som var påmeldt i rasen, og som attpåtil skreiv at h*n betvilte rasereinhet! Tipper de stolte valpeeierne renner ned utstillingsringene framover, du...

Samtidig tenker jeg at det ikke bare er dommerens oppgave å gi valpen en god opplevelse i ringen, men at vi som eiere og handlere gjør akkurat det vi bedyrer at er målsetninga, nemlig å skape god, trygg stemning og jobbe for å vise hele spekteret av bikkja vår, være seg hoppetusse-takter, alvor eller lek med livet-holdninger. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan det går med valpen min på et valpeshow, for det er jo bare tull og tøys uansett. Det jeg er opptatt av, er å formidle til valpen at dette gjør vi sammen, jeg er stolt og bobler over at kjærlighet uansett, og jeg veit hva vi holder på med. Da spiller det ikke så mye rolle at hun får trekk for den ringla halen sin eller at ørene står litt alle veier og hun kanskje ikke vinner pga det, så lenge vi sammen har hatt det hyggelig og hun er drifornøyd.

Samtidig som jeg er enig i at det blir for drøyt med dommere som henger seg opp i manglende tenner eller bjeller, så tenker jeg også at valpeshow blir akkurat så alvorlige som vi tillater dem å bli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vår valp akkurat ferdig med valpeshow han,og dere som har sett ham vet jo hvordan han er. Han står der som en statue...han ER jo sånn :D .Men han har fått på kritikken at han hadde valpete bevegelser :icon_confused: i en alder av fire og en halv måned...hva skulle han ellers hatt tro? :D

Han har aldri vært en hoppesprette valp,men det er IKKE fordi han har blitt tuktet.Bare sånn i tilfelle noen tror det,ikke alle valper er sånn over seg av lykke liksom.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget...men :icon_redface: .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, hele valpetiden leste jeg "løs i front og trang bak" og "løse bevegelser" osv :P og tenkte "Er ikke det typisk valp/unghund trooo?" *ler*

Nei!? Herregud, en hund må være ferdig utviklet fra 4 mnd.. Visste du ikke det? :angel:

Chessea var løs i front og hasetrang til hun var 2,5 år gammel, hun. Med andre ord en veldig stor valp veldig lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell ikke et hemmelighet at eg valp som kan "oppføre" seg kommer lengre enn en som ikke kan det, og det synes jeg er helt greit. Ivo stod som en status på nesten alle valpeshowene han. Det første og et når han var 7 mnd gikk ikke så bra for da var han over alt og det var rett og slett vanskelig å vise han. Hunder som stod og sprang bedre ble plassert forran han og det er helt ok. Jeg har selv vært med på at min har blitt plassert først veldig mange ganger og da forran valper som ikke kan stå eller løpe skikkelig. Jeg har ikke vært borti at noen dommere har kommentert at valpene er valper og trukket for normale ting på valper, men det er i mitt hode en selvfølge at en bra hund som kan stå og løpe kommer forran en bra hund som ikke kan det.

Jeg synes de skal ta hennsyn til at det er valper. De skal ikke trekke for manglende bjeller, tenner el. De skal heller ikke være strenge og klage over hunder som ikke kan løpe eller stå skikkelig. Det å bemerke på kritikken til valper at de ikke står skikkelig eller at de har valpete bevegelser blir feil, men at dommeren plasserer hunder som kan dette først er helt greit. At enn ikke når opp med en hund som har valpete oppførsel er greit når det er andre hunder med som har mer "erfaring" og er flinkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det er fort gjort å glemme at en hund som ikke nødvendigvis kan oppføre seg eksemplarisk allikevel kan være den beste valperepresentanten for rasen. Der synes jeg valpeshow skiller seg fra (burde i alle fall) vanlig utstilling. At hunden kan stå skal ikke bety såå mye som det gjør for voksne hunder. Men det er jo klart at en hund som ikke får vist seg i det hele tatt kan være vanskeligere å bedømme, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - tror ikke NKK har så negativ påvirkning, der jeg har sett valper på NKK har de valgt trivelige, norske dommere som gir de fleste en god opplevelse.

MEN - tviler ikke på at opplevelsen blir en annen for alle ymse dommere fra ymse land som dømmer på alle hundeklubber rundt om som folk melder på for gang på gang.

Jeg skal også legge til at på vår retrieverutstilling i helgen plukket vi en flatoppdretter til å dømme samtlige valper på utstillingen, og det har bokstavelig talt rent inn med gode tilbakemeldinger fra utstillere og oppdrettere på den ringen og dommeren. Håndplukket dommer, klar beskjed om hva som er målet for dagen (gode, positive opplevelser), og tilrettelegging (egen ring, mange timer på seg til å dømme 40 valper), og vektlegging på positive kritikker og tilbakemeldinger som helhet.

Til syvende og sist er det opp til oss utstillere da, skal vi spre ordet for at det er slike dommere og slik setting vi ønsker for valpene våre? Eller har vi dårlige opplevelser og holder kjeft om det slik det forblir akkurat slik? Uteblir påmeldingene, så gjør det fleste arrangører endringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om man kan skylde på arrangører og dommere for at valpeshow blir litt for seriøst? Det er vel en "sport" som formes av utøverene, i minst like stor grad som av de som arrangerer.

Det ville f.eks ikke falt meg inn å forlange at en valp sto i ro hele tiden når den var i ringen. Jeg gjør vel strengt tatt ikke det med mine voksne hunder heller jeg. Selvsagt skal de stå mest mulig i ro foran dommerbordet, dommeren skal ha en mulighet til å diktere kritikken sin, liksom, men når det ikke er vi som blir bedømt, så har vi fri, vi.

Nå er det ikke alle valper som har valpete bevegelser, og det er voksne som aldri helt setter seg. Er en hund, uavhengig av alder, løs i både front og bak, så bør det selvsagt kommenteres. Så blir det jo opp til oss som leser kritikken etterpå hvor mye vi vektlegger det at en 4-5-6 mnd gammel valp er løs i bevegelsene.

At en dommer som tviler på raserenhet, ikke skal si det bare fordi det er en valp den bedømmer, er jo bare bullshit, seriøst. Jeg har da sett belgere som ikke nødvendigvis ser ut som belgere, skal ikke dommeren få si det, bare fordi det er en valp? Det får være grenser for hvor lite seriøst det skal være også, vel?

- Og jeg får vel presisere det da, jeg har ikke sett den aktuelle valpen, og jeg har ikke peiling på hvordan den skal se ut, og jeg aner ikke noe om hva for slags erfaring denne dommeren har med den rasen det gjaldt. Det er besides the point. Det er valper i alle raser som ikke ser helt ut som den rasen de er registrert som. Melder man på en utstilling, så er det utseendet som blir bedømt.

Lurer på hva som forventes av dommere, jeg. Skal de være hyggelige og greie og gi alle som tropper opp en god kritikk, samme hvor ****** bikkja oppfører seg eller ser ut? Bør de ikke stå rolig såpass lenge at dommeren får sjekket over de, så de faktisk kan uttale seg om det du betaler for at de skal uttale seg om - utseendet?

Nei, det er ikke en kjempeviktig konkurranse, fordi vi ikke tillegger de en kjempeviktig funksjon. Det skal være hyggelig og morsomt for valpen, og da skal det ikke være behov for at de står ferdig stæsja opp hele den tiden de er i ringen. Det er vi som handlere som bestemmer det, ikke dommeren, ikke arrangøren, men vi.. Vi betaler for gildet, vi vektlegger resultatene, vi tolker resultatene, og det er vi som forbereder valpene til voksenlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste tiden har det blitt innført valpeshow på internasjonale utstillinger i Norge. I Danmark har det vært en stund.

Og etter å ha tittet på valpeshow i helgen, pratet med litt folk o.l. så lurer jeg på en ting:

Har det blitt for seriøst? Dommere ønsker sende ut valper uten å plassere, en valp fra meg ble i sin tid nektet av dommer å få en bedømmelse for den manglet en bjelle på det tidpunktet. Valper blir bedømt med "bittfeil" pga den ikke har alle tennene.

Nedover på kontinentet har de nå innført babychampionat, valper får tittler o.l. Så det er ikke så rart at utenlanskedommere tar det så seriøst. Men burde ikke da arrangjør informere dommerene om hva "tradisjonen" er i Norge før bedømmelse så ringsekeritær slipper ta dommeren til siden og forklare?

For meg har valpeshow vært noe som er tilpasset valpen. Det skal være lov å klovne, hoppe og generellt vise glede. De skal få tid med dommeren og posetive opplevelser.

Dommeren skal se igjennom evt "feil" ettersom det faktisk er ett rekrutterinssted og inngangsport for veldig mange hundesporter. (de fleste jeg kjenner i bruksmiljøet har faktisk begynt med utstilling som første opplevelse av hundesport.)

Er det bare jeg som sitter litt med denne følesen av at dette begynner bli litt vel pro?

Jeg føler liksom at man egentlig skal være litt "snillister" på dette tidspunktet av en hund sitt liv ikke minst så lyser det jo når det kommer noen som faktisk er i en ring for første gang. Det er jo på dette punktet man kan få en innføring og følese av mestring før man faktisk melder jeg i juniorklasse.

Veldig veldig enig!

Denne kunne du gjerne ha sendt inn til hundesport :thumbs:

Jeg har forøvrig stilt ut valp somhar fått følgende dommerkommentarer:

V/ 4 mnd; "hvilken rase er dette?" Eh, javel ja....

V/ 6 mnd; "ennu noe valpig i pelsen." No kidding...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intressant å høre andre sine meninger :)

Jeg annser liksom valpeshow som uoffiselt, og forventer litt mindre "krav" deretter. På lik linje som å starte ett uoffisielt stevne, det gir liksom mulighet til litt mer frihet i ringen.

Selvsagt vil jeg også parkere den hunden som viser seg best og mest rasetypisk som vinner, men jeg kjenner liksom at det er unødvendig i sende alle de andre rett og av ringen med ett fnys pga valpen er "for valpete".

Det kan liksom vente med seg til de offisielle klassene.

Men ja, jeg tror nok litt som deg 2ne at det henger litt på de som stiller endel. Men samtidig så har jeg nå hørt om 3 stk ringsekeritærer som må stå å forklare at dette er uoffisielt i Norge. Da er det liksom arrangjøren som har glemt å gi noe informasjon til den utenlanske dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av de som renner ned det jeg rekker av valpeshow med mine hunder, uavhengig av hvordan de måtte se ut - fordi det er god trening. Et godt grunnlag lagt i valpetiden får en tilbake igjen for senere, mener jeg. Og da tenker jeg både på det å bli bedømt, trave pent, stå rolig nå og da, tillate at bein flyttes på, håndtering, ignorere andre hunder, se andre hunder, lyder, lukter, underlag - ja, hele miljøbiten.

Og en opplever mye forskjellig av hva dommerne forventer, helt klart. Jeg har opplevd dommer som nektet å bedømme valpen min pga tegningene - hvor ringsekretær fikk overtalt dommer til å gi oss en kritikk (needless to say, løp jeg jo ikke etter denne dommeren da valpen gikk over i junior... Ville hun gitt oss null?), jeg har opplevd dommer som holdt tilbake BIR da vi var alene fordi valpen lekte, fjollet og køddet i ringen med glimtvis trav. Men jeg har også opplevd dommer som flirer godt når h*n så åtte hjørnetenner på valpen, og med et glimt i øyet dikterte "har tenner" i kritikken, og jeg har en mental liste over dommere jeg VET gjør en kjempegod jobb med valpene, og som jeg kan kjøre langt for å stille for, fordi jeg vet valpen får en god opplevelse og de har tålmodighet. Et par av mine favoritter er for eksempel ringsekretærer, altså ikke autoriserte dommere, men de viser med hele seg at de koser seg med å bedømme valper.

Så er jeg litt ambivalent også, fordi jeg må ikke for enhver pris stille for en streng, autorisert dommer - men jeg HATER å bli slått av en åpenbart dårligere valp fordi dommer er en oppdretter/ringsekretær som ikke kjenner min rase. Det ER trening og moro, men det er et konkurranseaspekt der også :whistle:

Som ringsekretær erfarer jeg også at enkelte dommere uttrykker at de ikke liker å bedømme valper - fordi de er så uferdige og umodne, fordi det er vanskelig å få sett bevegelser, fordi de er vanskelig å gå over, fordi de mangler det meste, og dommer ikke virker klar for å vurdere hunden ut fra dens alder, og ikke satt opp mot en ferdig modell. Og det er klart at om dommer ikke liker valper/å bedømme valper, vil det jo lønne seg å ha en rutinert valp som dommer kan fine tiltalende.

Jeg skjønner også dommer, som ikke vil sende hva som helst inn i store ringen, foran alle kollegaene - hvordan klarte den der å bli BIR, liksom. Men om alle var inneforstått med hva valpeshow er i Norge, ville det jo ikke spilt noen rolle.

Jeg opplever dog ofte at svenske dommere uttrykker glede over at vi ikke har HP i valperingen, som de har i Sverige, da de synes det er for tidlig å kvalitetsvurdere valper på det viset. Mens jeg relativt ofte må korrigere utenlandske dommere som tror de skal vurdere valpene etter samme premieringsskala som vi har i offisielle klasser. Så valpeshow i Norge har kanskje en særskilt posisjon, som skaper kulturkollisjon i visse sammenhenger.

I Sverige har de jo for eksempel flere uoffisielle utstillinger og show, hvor de drar for å trene - også er det seriøst og teller på de offisielle utstillingene. Uoffisielle arrangement i Norge er jo så å si ikke-eksisterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på valpeshow som trening (og som noen nevnte så bra her isted, en fin måte for uerfarne å få prøvd seg uten at det skal være the real deal). Jeg har vært med på 1 valpeshow. Orker ikke betale mye for å trene utstilling eller reise langt, da venter jeg heller til det gjelder på "orntlig". Man kan trene mye på siden med traving og oppstilling og få folk til å se på tenner osv. Ja ha ringtrening i hundekluben feks. Men ja, er sikker på at mange legger mye i det og blir "for" seriøs iforhold til hva jeg ser på dette som.

At dette skulle telle med offentlige resultater, så ville jeg nok ha ventet uansett. Har deltatt så mange ganger med en unghund som jeg for beskjed om er Uferdig, og får lavere plassering, så det hjelper lite da med valp. Det beste er egentlig å vente til de er helt ferdigutviklet spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når konkurranse blir poenget med utstilling, og ikke kvalitetsbedømmelsen i seg selv, så blir det fort veldig seriøst så fort man kommer innenfor ringen. SELV i valpeshow, som ikke skal være kvalitetsbedømmelse, er det lett at det blir veldig "seriøst". Og "årets valp", "høstens valp" etc er nok med på å gjøre valpeshow enda mer "seriøst".

Redigert: satt inn en setning. Sånn for å presisere (JMF snøfrost kommentar nedenfor)

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på valpeshow med 2 av hundene sommeren 2011 og der fikk jeg faktisk en very good av alle ting, dommeren rangerte de akkurat som voksne hunder, hun ville heller ikke ha inn hannhunden til BIR og BIM valp for han fikk jo very good, det blir litt drøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på valpeshow med 2 av hundene sommeren 2011 og der fikk jeg faktisk en very good av alle ting, dommeren rangerte de akkurat som voksne hunder, hun ville heller ikke ha inn hannhunden til BIR og BIM valp for han fikk jo very good, det blir litt drøyt.

Og der toucher du innom noe som er et alvorlig problem - flere ringsekretærer aner ikke hvordan valpeshow skal gjennomføres, og kan derfor ikke gripe inn og rettlede dommers vurderinger og bedømmelse. Valpeshow er uoffisielt, og derfor ikke en del av pensum en skal gjennom for å få sin ringsekretærautorisasjon. Dermed er det flere som ikke vet at det ikke skal deles ut very good og lignende til valper. Dette er ikke bare et dommerproblem, fordi dommerne gjør jo det de er vant til hjemmefra eller tror de skal gjøre - det er ringsekretær som skal sørge for at regelverket følges.

Men det er som utstiller også lov å si fra til ringsekretær om en mener at noe galt blir gjort i ringen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når konkurranse blir poenget med utstilling, og ikke kvalitetsbedømmelsen i seg selv, så blir det fort veldig seriøst så fort man kommer innenfor ringen. Og "årets valp", "høstens valp" etc er nok med på å gjøre valpeshow enda mer "seriøst".

vel nå er det jo sånn at valper kun deltar i en slags konkuranse klasse, de skal ikke kvalitetsbedømmes. Dermed kan en "mindre lovende" valp bli BIR valp her hjemme (mindre lovende er en av kvalitetene en valp kan få på show i Tyskland, de andre er svært lovnde og lovende). Så konkuranse aspektet har alltid vært der på valpeshow.

Jeg tror også en del dommere ikke direkte mener det negativt når de sier at valpen har valpepels eller valpete bevegelser. At det noteres er jo ikke det samme som at det er negativt? Ikke i mine ører i alle fall.

Men selvsagt de kunne jo heller ha skrevet "OK bevegelser for alder" som en av mine har fått på en kritikk. og ja de bevegelsene var i aller høyeste grad valpete :)

Siden valper IKKE skal kvalitetsbedømmes, at det ikke er - eller skal være - noe "kvalitetsstempel" og bli BIR valp så synes jeg helt fint dommere kan (og bør) plassere valper med manglende tenner, testikler som ikke er på plass i valpepels og uten at de oppfører seg som fødte showstjerner. Men samtidig så må man jo tåle at ting som løs front, trang bak, høy hale osv noteres i kritikken. Ikke alle valper ser slik ut under sin utvikling. Noen ser veldig "mini voksne" ut og vokser jevnt, står pent og løper pent i ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når konkurranse blir poenget med utstilling, og ikke kvalitetsbedømmelsen i seg selv, så blir det fort veldig seriøst så fort man kommer innenfor ringen. Og "årets valp", "høstens valp" etc er nok med på å gjøre valpeshow enda mer "seriøst".

har ikke hørt noe med noe slikt jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...