Gå til innhold
Hundesonen.no

advarer mot "gule hunder"


Meg
 Share

Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syntes det er å undervurdere folk når man påstår at de vil fraskrive seg ansvar om de setter på en gul sløyfe. Det er mange som ikke respekterer eller forstår at man trener med hunden sin, og ikke

Da var vi klare for tur

Siden ingen skjønte noe av alle de flotte fargesprakende slufsene jeg hadde festa på båndet, fant jeg ut at jeg helgarderer meg med skjule at det er en hund jeg går med, og skulle noen oppdage at det

Posted Images

Er visst bare jeg som fortsatt har trua på menneskeheten :whistle: Såklart det vil ta lang tid, og såklart mennesker stort sett er ubrukelige, men ett sted er jo greit å begynne.

Når det kommer til dette, så ja, det kan virke som at du er den eneste, eventuellt en av få.

Ang dette med et sted å begynne, hva skal man si at brukere av førerhunder og servicehunder, samt trenere av disse hundene har drevet med i mange mange år nå da? Eller tror du virkelig folk har så liten respekt for hunder i arbeide at de velger å respektere "gul hund" fremfor førerhunder og andre servicehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Steike ta for noen gærninger, sperr dem inne og slipp dem løs på fjellet etter soning med sine gule sløyfer.

"Positive treningsmetoder

Det er flere ting klubblederen reagerer på av argumenter i debatten. Det er kommet beskyldninger om at hundeklubbens metoder ikke er positive treningsmetoder for hundene. Dette ønsker klubblederen å tilbakevise."

Fanatisme har aldri ført noe godt med seg, noe dette helt opplagt beviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg ser ikke problemet. Hvis du har en gul sløyfe på hunden din og du møter noen som ikke skjønner det så nei vel. Da er det ingen forskjell. Men kanskje du møter en av ti som skjønner det, og det er en ørliten forskjell til det bedre. :)

Har ikke putta det på mine hunder enda, men nå får jeg lyst til å prøve. Om det er en mindre hund som kommer bort til Balrog så er det en bedre.

Og jeg kan snakke for meg, når det gjelder slike ting er jeg absolutt ikke sjenert. Men deilig med evt. en mindre å si fra til også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg kunne nok fint hatt en gul sløyfe i båndet på bikkjen min, da han vil ta andre hunder. Men, nå viser han det rimelig godt når han ser det, og det er allikevel idioter som slipper hundene sine bort når han står og glefser mot hunden deres. "Kan de få hilse? Min hund er veldig snill" "Vel, min kommer til å bruke din som tannpirker, velg selv :) "

De som lar hundene sine hilse på andre hunder som viser aggresjon, kommer ikke til å ta hintet som en gul sløyfe prøver å gi.

Allikevel, ingen dum idè, men ikke en idè som kommer til å endre hele hundeverden heller, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en veldig fin og god idé, men i praksis vil det nok aldri funke. Når folk går bort og skal leke med førerhunder, og prøver å kaste pinner med dem, så tror jeg nok ikke at en gul sløyfe vil holde dem unna.

Oppegående mennesker vet at man ikke skal slippe hunden sin bort til hunder de ikke kjenner, og de få som fortsatt ikke skjønner det, de tror jeg fortsatt ikke det er noe håp for.

Nå har ikke jeg så mye problemer med folk som vil hilse, for de fleste snur, eller løfter opp hundene sine når de går forbi meg (egentlig veldig trist for hundene mine finnes ikke aggressive) men jeg vet hvor slitsomt det er når man har en hund som alle skal bort å plukke på hele tiden.

Dumme mennesker kommer man ikke unna, uansett hvor mye man prøver å opplyse er det alltid noen som ikke klarer (eller vil) innse at hunder ikke er et kosedyr man bare kan hive seg over når man ser en man liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Hit vi har flyttet nå har det enda ikke vært noen episoder med andre hunder. Jeg tror jeg som regel gir ganske tydelig signaler om at jeg ikke er interessert, men jeg har opplevd mer enn 1 gang å få sperret veien av bikkje og eier, fått løusbikkjer på våre osv. Da går jeg enten rundt eller sier at personen skal trekke til seg hunden, hente hunden og slikt. Mange blir veldig "jammen, du ser da at hunden din vil hilse??" Nei hun vil ikke det.... Hun hauser seg opp i møtesituasjoner med andre hunder, men er uinteressert i løpet av 15 sekunder. Da forvandles den søte lille lundisen som regel til en drage x) Be my guest, ekke mi bikkje som blir brølt til av et realt tispeskinn. Hun har minimalt med lunte i forhold til andre hunder. Om de holder seg unna rumpa hennes og de ikke er for mye hopp og sprett og oppi trynet, så går det veldig bra. Men ellers synes hun andre hunder er no orntli dritt :P

Jeg glemmer ikke hun ene som ble så sjokkert over at våre hunder ikke fikk hilse på andre, de måtte få leke med andre hunder. Men hvorfor? De har hverandre og har ikke behov for å henge med alle mulige fremmede hunder. Som regel ender det med at den møtende hunden krysser Shensis grense og at hun blir sur. Men da ler bare folk, eller sier at hun bare må få si ifra. Men nei, hun trenger ikke brøle til fremmede hunder, det er jo ikke trivelig for den hyggelige hunden som bare vil leke, det er heller ikke trivelig for Shensi x)

Men jeg tror ikke jeg trenger noe gult bånd altså. Jeg har blitt ganske god på å få tak i laushunder (dæven, da kommer eierne fort altså, når man tar tak i halsbåndet på hunden dems og fysisk stopper dem :P ), si ifra på forhånd eller bare være ekstremt ignorant :P Måtte det forrige plassen vi bodde, for der var det visst veldig normalt å slippe hundene sine løse eller bort til andre hunder.

Folk UTEN hund må gjerne komme bort til Shensi da, det er bare koselig^^ Hun er en veldig trivelig og omgjengelig hund liksom^^ Folk med hund også forsåvidt, men spør før man slipper bort, så jeg har valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har aldri hørt om at de bruker rød sløyfe på hester, og om jeg hadde sett det på en hest hadde jeg garantert bare trodd den bare var pyntet av fjortisfrøkner :lol: Men nå har ikke jeg det med å gå og klå på hester verken her eller der, så...

Det fungerer skikkelig dårlig, kan love deg at de fleste driter en lang xxxx i rød sløyfer i halen på hesten..

Altså, jeg drev med konkurranseridning i mine yngre dager og da var det aldri snakk om røde sløyfer i halene. Så den er ny og den tror jeg kom sammen med at folk slutta å tenke.

Som mange andre her, har jeg ikke rare trua på de gule sløyfene. Jeg tror jeg er en eneste stor gul sløyfe, for jeg sliter faktisk ikke med at folk bare kommer bort. Selv ikke nå med hårverket på 9 uker blir jeg plaget av ukjente.

Nå datt jo navna på de jeg har sitert bort, men drit og dra.

Innen ridning så er det faktisk nedfelt i stevnereglementet (og jeg har visst om den regelen siden jeg begynte å ri stevner i trettenårsalderen). Hester som slår eller sparker bakut SKAL ha rød sløyfe i halen.

Dette står i stevnereglementet - generelle bestemmelser - paragraf 135, punkt 11 - e.

Og der har det stått i alle fall siden jeg begynte med organsiert ridning. Vi fikk nemlig reglene utlevert før vi skulle starte for første gang med beskjed om å lese det. Så det så - og det er sånn ca. veldig veldig mange år siden........ At personer som har vært aktive konkurranseryttere og IKKE har fått det med seg betyr vel egentlig bare at de ikke har lest reglementet.

Når det gjelder gul sløyfe på hund så synes jeg det er noe stort tull - bruke ordene sine tenker jeg. Jeg bor på ett sted der hundetettheten er ekstrem - det er hunder overalt, allikevel så er det ALDRI ett problem å trene, gå tur eller i det hele tatt bevege seg rundt. Folk spør om det passer, får de nei så respekteres det. Og jeg har ALLTID ett øye på omgivelsene så jeg slipper å få bikkjer rett i trynet faktisk - det handler om å være våken og tilstede. Sier man til folk på en hyggelig måte at du ikke vil ha kontakt så vil de aller fleste respektere det.

....og jeg må legge til - dersom hunden er så rævva mentalt at den må ha gul sløyfe på om man tar den med på ett stevne fordi den tilter dersom noen kommer borti eller inntil - ja, så har den hunden strengt tatt ikke noe på en stevneplass å gjøre faktisk. Og da kommer vi igjen tilbake til reglement (som man faktisk signerer på at man har lest når man melder på stevner) - hunder som ikke kan oppføre seg har ikke adgang til stevneplasser. Det gjelder agressive hunder rett nok, men er hunden så pisseredd at den ikke funker om det blir for trangt så bør hunden av dyrevernsmessige årsaker slippe å være på stevne tenker jeg så da kommer vel det inn under regel om at man skal behandle hundene sine pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne sett at gul sløyfe fungerte her i nabolaget. Vi sliter veldig med passeringern og starter på kurs i februar nettopp for å få bukt med dette problemet, men de rundt meg skjønner vist ikke helt hunderegler. For selv når jeg står der, med en hund som bjeffer, legger seg i selen og prøver å komme seg unna, så slipper de flexibåndet og spør om de ikke kan leke! Den ene hunden borti her har nok fått skrekken i seg, for den slapp eier for nærme, og da fikk jeg beskjed om at jeg måtte da holde styr på dette bikkjedyret mitt! Og ikke på en liten sti heller, men på en helt vanlig 1 1/2 felts bilvei!

Derimot, når dette kommer opp på forssiden av VG tror jeg de ødelegger mer enn de hjelper!

post-5997-0-10803400-1359370153_thumb.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe er greit, jeg skjønner hva det betyr. Men, i helgen var jeg på utstilling, der gikk det hunder rundt med gule, blå, røde, rosa, rød/gule, grønn/hvite og nationalfargede sløyfer i båndene. Hva betyr det da?

Ja, jeg bare måtte :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe er greit, jeg skjønner hva det betyr. Men, i helgen var jeg på utstilling, der gikk det hunder rundt med gule, blå, røde, rosa, rød/gule, grønn/hvite og nationalfargede sløyfer i båndene. Hva betyr det da?

Ja, jeg bare måtte :P

Løp, bare løp ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså? skal en sløyfe være nødvendig for at folk og fe ikke skal oppsøke hunden min? Jeg har ingen gul sløyfe på min hund men jeg vil absolutt ikke at folk eller andre hunder skal oppsøke min hund fordi. Så jeg vil si at folk burde læres opp, man hilser ikke uten å spørre først... Hvor vanskelig skal ting være?

Det jeg ser en fare ved når det kommer til gulehunden er at hunder uten gul sløyfe blir "fritt vilt"? Slik som moren som fortalte ungen sin at den ikke måtte hilse på hunden med gul sløyfe, hadde sønnen fått lov om den ikke hadde gul sløyfe?

jeg selv har opplevd at voksne sender ungen sin bort for å hilse på min hund, uten å engang spørre meg?? Og blir småsure når ungen får beskjed fra meg om at den ikke får hilse på hunden min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Men altså? skal en sløyfe være nødvendig for at folk og fe ikke skal oppsøke hunden min? Jeg har ingen gul sløyfe på min hund men jeg vil absolutt ikke at folk eller andre hunder skal oppsøke min hund fordi. Så jeg vil si at folk burde læres opp, man hilser ikke uten å spørre først... Hvor vanskelig skal ting være? Det jeg ser en fare ved når det kommer til gulehunden er at hunder uten gul sløyfe blir "fritt vilt"? Slik som moren som fortalte ungen sin at den ikke måtte hilse på hunden med gul sløyfe, hadde sønnen fått lov om den ikke hadde gul sløyfe? jeg selv har opplevd at voksne sender ungen sin bort for å hilse på min hund, uten å engang spørre meg?? Og blir småsure når ungen får beskjed fra meg om at den ikke får hilse på hunden min.
Noen dager mister jeg helt trua på menneskeheten. Jeg har lite problemer med hunder i bånd. Hvis det ser ut som eieren har peilet seg inn, så sier jeg (på en hyggelig måte) at de ikke skal hilse lenge før de får sjansen. Det kommer ofte en "hvorfor ikke?", men det kan jeg leve med. Andre ganger er jeg langt fra hyggelig.Her i Oslo sliter jeg mer med løse hunder. Både snille overivrige, og de litt mindre koselige. Ulla på 14-15 kg setter ikke pris på å bli knøvla i bakken av løse hunder som veier det dobbelte, samme hvor glade de måtte være, mens hun henger i to meter bånd og ikke kommer seg unna. Det skjønner jeg godt. Det finnes ikke koselig. Lett å si for meg som har båndhund uansett, men det er så mange idioter som lar hunden sin rave rundt og plage andres, at jeg nesten kunne ønske det var helårs båndtvang for alle hunder. For hver løse hund vi møter under kontroll, møter jeg minst ti løse uten. Man blir så lei av å bli løpt ned av andres hunder i et evig merrakjør. Jeg skjønner at det er utopi, men jeg har en drøm om å bo i byen og likevel kunne bestemme hvem hunden min skal hilse på. Det hadde vært fint, det. Jeg skulle gladelig ha gått rundt i en kanarigul onepiece hvis det kunne ha hjulpet folk til å ta det hensynet og ansvaret som burde vært en selvfølge.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

"Hunden min har lus" - er en skikkelig skikkelig fin setning.

Den lærte jeg meg den gang jeg hadde med meg en litt småkjekk goldengutt på 18 måneder til og fra jobb hver dag og og måtte krysse Sofienbergparken midt i værste luftehundentiden. Funka fint som bare det - du verden så flinke folk ble til å hanke inn kjøterne sine da.

Rett nok smalt det tilbake fra ei dame etter flere turer hvor jeg brukte det "burde du ikke gjøre noe med det snart" - men det er jo bare bagateller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dager mister jeg helt trua på menneskeheten. Jeg har lite problemer med hunder i bånd. Hvis det ser ut som eieren har peilet seg inn, så sier jeg (på en hyggelig måte) at de ikke skal hilse lenge før de får sjansen. Det kommer ofte en "hvorfor ikke?", men det kan jeg leve med. Andre ganger er jeg langt fra hyggelig.Her i Oslo sliter jeg mer med løse hunder. Både snille overivrige, og de litt mindre koselige. Ulla på 14-15 kg setter ikke pris på å bli knøvla i bakken av løse hunder som veier det dobbelte, samme hvor glade de måtte være, mens hun henger i to meter bånd og ikke kommer seg unna. Det skjønner jeg godt. Det finnes ikke koselig. Lett å si for meg som har båndhund uansett, men det er så mange idioter som lar hunden sin rave rundt og plage andres, at jeg nesten kunne ønske det var helårs båndtvang for alle hunder. For hver løse hund vi møter under kontroll, møter jeg minst ti løse uten. Man blir så lei av å bli løpt ned av andres hunder i et evig merrakjør. Jeg skjønner at det er utopi, men jeg har en drøm om å bo i byen og likevel kunne bestemme hvem hunden min skal hilse på. Det hadde vært fint, det. Jeg skulle gladelig ha gått rundt i en kanarigul onepiece hvis det kunne ha hjulpet folk til å ta det hensynet og ansvaret som burde vært en selvfølge.

Spørsmålet er jo bare hvorvidt de samme idiotene hadde giddet å bry seg om en gul slufs i båndet ditt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er faktisk DRIT lei løse hunder uten kontroll. Er det så vanskelig å holde bikkjene under kontroll? har du ikke innkallinga på plass- så ha dyret i bånd! Men for disse hundeeierene tror jeg ikke det hjelper om jeg putter gule sløyfer på bånda til mine...

og: jeg har greie bikkjer jeg- men ikke alle liker fremmede hunder som skal herje mens de går i bånd.... (eller er på jobb foran vogn/slede- heldigvis har vi fine treningsløyper, men det hender det er en og annen løshund på tur der også)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur i går stod det plutselig en vorsteh hanngund 10-15 meter foran oss i turløypa! jeg ropte inn min egen, mens eieren til hunden faktisk gikk i løypa nedenfor så eier var 50 meter fra hunden... Hvordan skulle denne eieren sett en gul sløyfe??

Vostehren forsvant for så å plutselig dukke opp 10 meter bak oss, på løypa og jeg såg eier trasket videre på den løypa nedenfor uten å engang gidde å rope på hunden...

jeg har en grei hund selv, men jeg kan ikke vite om andres hunder er grei. Og hvordan min vil reagere om han ble overfalt ut av det blå *frustrert*

i mitt område har jeg aldri sett en eneste gul sløyfe heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

hehe, de er som regel greie bikkjer de fuglehundene (har aldri møtt en sinna en), men for meg med spann er det ikke så moro å møte på dem- har mer enn en gang stoppet for å vikle ut løs setter fra spannet- en gang prøvde en å bedekke tispa med løpetid i fart... ikke så lett for tispa å få sagt fra at det ikke var aktuelt (tidlig i løpetida) når hun er fast i nakkeline og bakline, men "katastrofen" ble avverget. Og jeg stod der i 15 min med gordon setter i hånda før eier kom "åå. håper han ikke har vært til bry"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe eller ikke, er det ikke vanlig folkeskikk å spørre før man begynner å kose, klemme og dulle med ukjente hunder??
En ting er de som spør, men det er sjokkerende hvor mange som ikke tar et nei for et nei. Med hund som ikke trengte å hilse på folk på stressende steder er det sjokkerende hvor mange som bare må klå allikevel og som bare "men jeg er jo et hundemenneske og hun her virker jo bare snill og god." Ja da, helt til hun plutselig ikke gjør det!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Og der har dessverre Terho og jeg en annen opplevelse, vet ikke om vi bare er et godt par å gå mot, men vi har i to tilfeller møtt løs fuglehund i skogen, og ene gangen havnet vi nesten slosskamp pga fuglehunden kom opp til oss! Terho ble i tillegg lagt i bakken av en når han var 7-8 måneder, hunden var uten halsbånd og knurret om jeg nærmet meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Heldige du!

Vi har møtt en del vorsteh (misstenker at det er samme hunden). Jeg går på tur med mine fire, i bånd, den kommer løpende og vikler seg inn i oss og skal herje og leke. Sinna er den heldigivs ikke men :P

Aldri sett eiern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...