Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Nå er det ett år siden vi mistet den eldste av våre to hunder, og savnet etter en duo forsvinner ikke. Selvom Mira er en fantastisk dame som oppfyller alle våre ønsker for en gruppe 1-hund, klarer vi ikke helt å legge fra oss ønsket om "noe mer". Og dette "noe mer" er en molosser. Min samboer har alltid hatt lyst på berner sennen, men min erfaring med rasen sier at det ikke er noe for meg - lav levealder, lite drifter og labert temperament. Jeg er klar over at dette er en grov forenkling av en flott rase, men poenget er at en run-of-the-mill berner sennen ikke er den typen hund jeg vil ha.

Gjennom studier i Russland ble jeg introdusert for kaukasisk ovtcharka, og fascinasjonen var et faktum. Den rå kraften, selvsikkerheten, driftene ... alle egenskapene som er perfeksjonert i denne urtypiske brukshunden. Jeg har selvfølgelig fått min dose skrekk og advarsel - kun for spesielt interesserte, ikke typiske familiehunder, skarpe, mistroiske til fremmede, osv. Men drømmen er der fortsatt.

Vi har, litt tilfeldig, kommet i kontakt med en av de få oppdretterne her i landet. Dette er en oppdretter helt etter mitt hjerte, både med tanke på generelle prinsipper for avl og holdning til rasen. Han har spurt oss om vi kunne tenke oss å være forverter for en tispe fra et framtidig kull, og drømmen begynner å bli til alvor.

Men er KO et riktig valg? Ønsket vårt er en kraftig hund som kan og vil jobbe på egenhånd. Mira er ekstremt førerorientert og lydhør, men hun mangler selvstendigheten og lysten til å jobbe godt alene. Dette er altså egenskaper vi håper å få i hund nummer to. Mor til det fremtidige KO-kullet gjør det skarpt i viltspor, og dette er noe vi synes er veldig spennende. Jeg har også lyst på en hund som kan egne seg for rundering og redningstjeneste. Spørsmålet er om en rase som betegnes som mistroisk til fremmede vil passe for dette?

Det vi kan tilby en hund nummer to er landlige omgivelser, en aktiv hverdag med kløv og trekk, daglige mentale utfordringer og masse kjærlighet. Vi er veldig bevisste på hva vi ønsker oss av en ny hund, og føler selv at vi har mye erfaring. Men har vi gode nok forutsetninger for å skaffe oss en KO? Kommer vi noen gang til å ha det?

Tankene spinner (spesielt i de sene nattetimer), og noe klart svar regner jeg ikke med å få. Forhåpentligvis kan noen med erfaring fra KO eller lignende raser bidra med sine tanker om denne typen hund, og hva den krever av sin eier. Kan det være rasen for oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Å ha en slik vokter, om man ikke bor midt i byen eller et travelt boligfelt går fint, med tilpassninger, og det livet du skisserer høres bra ut. Om de får et kjæledyr eller to å vokte i tillegg vil den nok være veldig tilfreds :)

Men å bruke den til redningtjeneste og rundering kan du glemme. Hva om det kommer fremmedfolk i det den anser som sitt område, og du ikke er der til å kontrollere det? Husk at de er uhyre selvstendige, selv om de er glade i folka sine, og de kan reagere meget skarpt på inntrengere. Husk også at den er stor og tung, og er ikke særlig utholdendene om den må holde tempo/veldig ullendt terreng, som i rundering feks, mens i gangfart (lett trav i ikke for kuppert terreng) holder den ut hele dagen og litt til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har tenkt å satse mot redningshund så hadde jeg da heller sett på de litt "tyngre" brukshundene som rottweiler e.l. Ikke minst kjøpte fra foreldre som viser at de faktisk KAN jobbe i den formen (sorry, men viltspor er overhode ikke samme arbeidsform som redningshundarbeid.)

En redningshund krever enten en sosial hund som har stor glede av å faktisk være sosial med den den finner eller leke med helt fremmedefolk som de finner i skogen. Dette er nok ikke egenskaper som er så fremelsket på en KO.

Velg heller en rase som er avlet og tilpasset til den formen for trening du har tenkt å gjøre så slipper du titte på en rase nr.3 når du etter ett-tre år får beskjed om det på en samling eller oppdager det selv når hunden faktisk ikke lar seg belønne av fremmedefolk og du dermed ikke kommer noen vei med runderingen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ingen erfaring med å ha sånne hunder, men kan si, som Jeanette og Tulip, at de ikke er egna til rundering og redningsarbeide. Egentlig ikke fordi de er uinteresserte i fremmede, for det trenger ikke være et problem, men at de er skeptiske til fremmede er det. I tillegg til at de ikke innehar noen av de egenskapene som kreves for å motivere for den type arbeid over tid (det har egentlig ikke bernern heller om du vil trene mer enn litt for moro skyld, selv om de er sosiale). Blodspor blir noe helt annet :)

Så tenk litt gjennom hva du egentlig vil ha. Vil du ha en stor og flott vokterhund med sine sære og fasinerende sier, eller vil du ha en brukshund som du kan komme noen vei med innen redning/rundering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Dere har selvfølgelig rett i argumentene mot å bruke KO til redning. Jeg er forberedt på å jobbe hardt for å få en hund som kan forholde seg til fremmede på en ordentlig måte, men det er tross alt snakk om instinkter som er avlet på og forsterket i hundrevis av år. Nå er ikke aktivt redningsarbeid i seg selv et mål for meg, men jeg synes som sagt det virker veldig interessant. Jeg må vel finne ut av hva som frister mest; redning eller KO.

Kanskje noen har andre tips til driftige molossere som kan passe for oss? Eller må vi leite i helt en annen gruppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på grosser schweizer sennenhunden (eller appenzelleren!), om du liker berneren.

Ellers finnes det mange flotte molossere da! :)

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Hun skriver i første post at de ikke vil ha berner. Derfor. ;) Men ellers, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: :yes: .

Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en :wub: , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør være forsvarlig inngjerdet,de vokter,som de skal og bør ikke stenges inne i en liten hundegård heller :) . De trives med noe å passe på...sau,geit o.l.

Simira,jeg har sett at de ikke vil ha Berner,men vil bare fortelle at de visstnok virker bra de også :angel: .

Endret av Toril
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter og da er det utrolig kjedelig å legge det arbeidet ned i en hund som ikke kan bli redningshund fordi den ikke er egnet pga rasetypiske egenskaper. Da kjøper man heller en hund som har alle forutsetninger for å kunne bli en godkjent redningshund :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Grand Danois fra litt livlige linjer? Tror du skal lete en stund om du skal ha en redningshund i molosser?

Finnes da flere molosser-raser som er mer enn godt brukbare som redningshunder :icon_confused:

Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar.

Spørs på hvor i landet du bor/er, men jeg kjenner omtrent hele det norske miljøet og det skal ikke by på store problemene å finne en eller flere som du kan møte.

Men hos denne rasen, som alle de andre rasene, så finnes det tildels store forskjeller på hva som det avles på og etter (med ditto resultat)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Men hva vil du med hunden? Både berner, leonberger og KO kan trenes litt i rundering for moro, det kan alle hunder, men ingen av dem er egna til å trene opp som redningshund. Kan brukes tja, selvfølgelig kan de det, men det er et stykke fra det til å egne seg til hard jobbing over tid. Så hva vil du med hunden? Er målet å trene opp en redningshund, så må du se på helt andre raser.

Når det gjelder riesen og reservert mot fremmede. Jeg oppfatter ikke riesen som usikkre på fremmede, men en del av dem er kanskje litt reserverte/uinteresserte. Det er ingen ting i veien for at en runderingshund eller en redningshund er reservert mot fremmede, så lenge den er trygg på dem og ikke usikker/redd. Den må klare å forholde seg til fremmede alene over 50 meter fra eiern, men den trenger ikke elske mennesker. Det den trenger er arbeidsvilje og guts til å gå på og fortsette selv om den begynner å bli sliten og belønninger den er villig til å virkelig jobbe for å få. Fremmede mennesker betyr ingen verdens ting for hunden min (men han er tygg på dem), men han elsker allikevel å finne dem i runderinga. Det går på å få utføre en morsom jobb og få en kul belønning (ball eller godbit), ikke at menneskene er kule i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Men du kan jo trene i en lokal hundeklubb :) der trener man for alt fra aktivisering til konkuranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Om målet ditt ikke er godkjent redningshund, så blir saken en helt annen og alle hunder kan egne seg til å trene litt både felt, lydighet, rundering og spor uten ambisjoner om å gjøre det bra i konkurranser eller utdanne redningshund. Men da bør du nok heller melde deg inn i en hundeklubb :) Jeg trener rundering med flere som ikke har noe realistisk mål om noen gang å konkurrere, men det er helt greit så lenge de er interessert i å lære og utvikle seg, møter opp regelmessig på trening og gjør en god jobb som figurant for min hund. Men innen redningshund, så er målet den godkjente redningshunden som kan brukes i reelle søk, det blir litt annerledes.

Du har ingen grunn til å bli gretten, for folk svarer bare ut i fra hvilken informasjon du gir.

Ut i fra det du beskriver og de rasene du nevnte først, så ville jeg valgt berner sennen jeg. De er sosiale matvrak som også liker å leke om du leker dem opp fra de er valper. De egner seg til å småtrene litt og er med på det meste, men de har ikke det som skal til for å komme langt. Men det er jo heller ikke målet ditt :) De bernere jeg har kjent (og eid) har vært mere på og med eiern sin enn de leonbergerne jeg har kjent, men det kan jo være tilfeldig :) KO kjenner jeg ikke godt nok til å si noe om, men det aner meg at de kanskje ikke er de mest engasjerte i lydighet-/brukstrening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg kan ikke fatte at hoffen blir sett på som stor og tung? Det er da vel minimale forskjeller på den og riesen, riesen er faktisk større i de fleste tilfeller?

Hverken risen eller hoffe er særlig stor eller tung, synes jeg da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...