Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor "hjelper" hunder angriperen når eieren blir angrepet?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg vet ikke om det er slik med alle hunder, men alle hundene vi har hatt har vært slik. Altså at når jeg f.eks slåss med et familiemedlem, som kveler meg eller noe, så hjelper hunden ham, istedenfor å beskytte meg! Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat. Altså, han angriper jo ikke, men han hopper opp på meg og blir veldig glad. Tenk å være glad for at eieren sin er døden nær da! Men hvorfor er det slik?

Jeg tror, at i en alvorlig setting, så ville Casper reagert annerledes, det har jeg og sett tegn til. Hvis det plutselig kommer noen brått på oss en mørk kveld, og vi er alene ellers ute, så ser jeg at Casper blir på vakt, og hvis dette mennesket virker litt "off" så kan han finne på å knurre og bjeffe mot det. Adferd han aldri har ellers når det er lyst og mange mennesker rundt (her snakker vi om en hund som legger seg på rygg for å få kos for totalt fremmede, eller som plutselig kan hoppe mot en fremmed som smiler og bli dritglad fordi han tror han kjenner vedkommende.). Så han har forskjellige sider, og er en hund jeg føler meg trygg med alene om kvelden. Men så begynte jeg å tenke da, siden det ble nevnt i en annen tråd her det med at hunder hjelper overfalleren. Og da kan jeg kanskje ikke være så sikker på at Casper tar min side hvis jeg blir overfalt da? De få gangene jeg har følt meg truet ute (uten grunn har det heldigvis vist seg) har Casper gått foran meg og vært beskyttende. Men denne adferden ser jeg jo ingenting til under lekeslossing. Da ser han på det som en lek, rett og slett. Og jeg vet ikke hvordan han ville reagert om personen faktisk hadde gått til angrep på meg.

Uten at jeg helt vet hva jeg legger i det, så synes jeg Casper er god til å bedømme situasjoner, og justere seg. F.eks når det gjelder å være vakthund. Er vi alene hjemme så kan han knurre eller boffe hvis det knirker på loftet, eller om det kommer en lyd fra gangen. Men er det flere hjemme så bryr han seg ikke. Det samme når vi bor på steder der det er mange folk i samme bygg så sier han ikke fra like mye som han gjør når vi bor på mer forlatte steder.

Nå rotet jeg meg bort her, ble jo et alt for langt innlegg, skulle bare være ett spørsmål :P Og det er altså om hunder flest, selv om de ikke tar lekeslossing alvorlig, vil forsvare eieren sin når det er alvor? Det er jo helt sikkert ganske individuelt, men det er kanskje et mønster i det, og kanskje ikke alle reagerer med lekende adferd når det er snakk om bare lekeslossing heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder merker forskjellen på et "tulleoverfall" fra et familiemedlem og the real deal om noe skulle skje en kveld. Når det er på liksom er det jo bare morro, og da blir han nok gira. Det er nok ikke sånn at han VELGER familiemedlemmets side. Han vet nok ikke riktig hva han gjør, men er bare med på moroa. Og jeg tenker at han reagerer på måten du reagerer på når dere tuller, og derfor blir han sånn.

Siden han advarere litt når det er litt shady folk ute og går blant dere, så ser jeg for meg at han kunne ha passet på deg om noe skulle skjedd med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, sånn er mine hunder også når jeg og samboeren "sloss". Samboeren er jo mye sterkere enn meg, så det er alltid jeg som taper, og da har jeg både han, Joshi og Tufani "mot" meg :P Hundene hiver seg på og biter i armer og ben. Men de skjønner nok at det bare er lek, det er jo gjerne litt "brutal" lek hunder i mellom også. Sånn er det hvertfall mellom mine :) Tror det hadde blitt en helt annen reaksjon om det var noen andre som angrep meg for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så sær at mine ikke får lov til å blande seg om det er lekeslossing i heimen.

Jeg og. :P Begge mine har mye meninger og liker og ordne opp, men det skal ikke jeg ha noe av. Derfor får de ikke være med på sånt.

Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat.

:lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige av mine hunder hjelper den som blir tatt. Hun ene liker ikke noe form for tulleslossing, og er på den personen som "tar" med en gang. Går i mellom. Nå er det ikke så ofte det skjer akkurat, men har registrert det at de alltid hopper opp på personen som "tar".

Men jeg tror nok din hund garantert hadde tatt din side om du ble overfalt på ekte, de merker når det er ekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tulleslossing går Terho rett i "angrep" det kommer litt ann på hvem han tror vinner! Han støtter vinnern, uansett! Blir rollene byttet om i løpet av slossinga så gjør han det og, lille feigingen! Men hadde noen folk utenfor huset på fredag, jeg oppdaget de ikke, men det gjorde tydeligvis han! Fra å være lille pysepelsen ble han brått stor og skummel når han sto rett nedenfor trappen min og bjeffet bort folk! (Jeg trodde han bare bjeffa på fuglene som han alltid gjør og slapp han dermed ut.) Ga seg ikke før jeg kom ut og roa han ned (så ingen, men porten var vid åpen og sambo lukket den når han dro på jobb)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Nei, har jo ikke sett med egne øyne hva TS beskriver. Men har bare sett det med mange andre hunder også, kom ut litt feil, mente selvsagt ikke bastand at det måtte være det i alle tilfeller såklart.

Men klarte bare ikke helt å forestille meg at en hund ikke leser signalene overhodet, om det ikke er en koselig situasjon. Og det jeg da har sett av "glede" i slike tilfeller har bare vært en form for demping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testa det med andre hunder enn min første, hun var rimelig skrudd sånn i utgangspunktet, men hun beskyttet meg, uansett. Kompis av bror tulla med meg, og jeg sparka etter han hvorpå han "slår" etter på meg, og da satt Rexie i håndleddet hans. Ble ikke merker eller noe, bare ren markering om at "DET gjør du ikke". Samme om noen kilte meg eller løfta på meg, da var det alltid meg hun beskyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Jeg ble ikke overasket en gang , men den store sorte hunden min var heller ikke mye til vakthund gitt. Gjemte seg hos publikum han. Og han pleide ' hjelpe ' meg ved lekeslossing. Men så fort det var 'alvor ' fikk jeg klare meg sjæl gitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Det er det. Og da har man tross alt ikke adrenalinet vårt som slår ut i reelle situasjoner. Men det ødelegger visjonen om at de skal stille opp for oss den dagen vi bli overfalt. :P

Her i huset er lekeslossing forbud forresten. Jeg synes det er enklere og mer fair ovenfor hunden at vi oppfører oss som folk rundt de, enn at de skal lære seg å ikke blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos.

Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. :P Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk dessverre testet dette med min forrige storpuddel. Voldtektsforsøk av full mann en mørk natt. Bikkja måtte dras av mannen med makt... Ingen skader, men hunden la mannen i bakken og holdt ham der. Etter det var jeg merkelig nok ikke redd for å gå tur i mørket lenger...

Veldig overrasket over hundens adferd, han virket ellers som en litt feig type. Og viste aldri noe beskyttelsesadferd ovenfor meg før eller siden, men det var heller ikke noen flere slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...