Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor "hjelper" hunder angriperen når eieren blir angrepet?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke om det er slik med alle hunder, men alle hundene vi har hatt har vært slik. Altså at når jeg f.eks slåss med et familiemedlem, som kveler meg eller noe, så hjelper hunden ham, istedenfor å beskytte meg! Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat. Altså, han angriper jo ikke, men han hopper opp på meg og blir veldig glad. Tenk å være glad for at eieren sin er døden nær da! Men hvorfor er det slik?

Jeg tror, at i en alvorlig setting, så ville Casper reagert annerledes, det har jeg og sett tegn til. Hvis det plutselig kommer noen brått på oss en mørk kveld, og vi er alene ellers ute, så ser jeg at Casper blir på vakt, og hvis dette mennesket virker litt "off" så kan han finne på å knurre og bjeffe mot det. Adferd han aldri har ellers når det er lyst og mange mennesker rundt (her snakker vi om en hund som legger seg på rygg for å få kos for totalt fremmede, eller som plutselig kan hoppe mot en fremmed som smiler og bli dritglad fordi han tror han kjenner vedkommende.). Så han har forskjellige sider, og er en hund jeg føler meg trygg med alene om kvelden. Men så begynte jeg å tenke da, siden det ble nevnt i en annen tråd her det med at hunder hjelper overfalleren. Og da kan jeg kanskje ikke være så sikker på at Casper tar min side hvis jeg blir overfalt da? De få gangene jeg har følt meg truet ute (uten grunn har det heldigvis vist seg) har Casper gått foran meg og vært beskyttende. Men denne adferden ser jeg jo ingenting til under lekeslossing. Da ser han på det som en lek, rett og slett. Og jeg vet ikke hvordan han ville reagert om personen faktisk hadde gått til angrep på meg.

Uten at jeg helt vet hva jeg legger i det, så synes jeg Casper er god til å bedømme situasjoner, og justere seg. F.eks når det gjelder å være vakthund. Er vi alene hjemme så kan han knurre eller boffe hvis det knirker på loftet, eller om det kommer en lyd fra gangen. Men er det flere hjemme så bryr han seg ikke. Det samme når vi bor på steder der det er mange folk i samme bygg så sier han ikke fra like mye som han gjør når vi bor på mer forlatte steder.

Nå rotet jeg meg bort her, ble jo et alt for langt innlegg, skulle bare være ett spørsmål :P Og det er altså om hunder flest, selv om de ikke tar lekeslossing alvorlig, vil forsvare eieren sin når det er alvor? Det er jo helt sikkert ganske individuelt, men det er kanskje et mønster i det, og kanskje ikke alle reagerer med lekende adferd når det er snakk om bare lekeslossing heller?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror hunder merker forskjellen på et "tulleoverfall" fra et familiemedlem og the real deal om noe skulle skje en kveld. Når det er på liksom er det jo bare morro, og da blir han nok gira. Det er nok ikke sånn at han VELGER familiemedlemmets side. Han vet nok ikke riktig hva han gjør, men er bare med på moroa. Og jeg tenker at han reagerer på måten du reagerer på når dere tuller, og derfor blir han sånn.

Siden han advarere litt når det er litt shady folk ute og går blant dere, så ser jeg for meg at han kunne ha passet på deg om noe skulle skjedd med fremmede.

Skrevet

Jeg tror det er stor forskjell på lekeslåssing og hvis man hadde kommet utfor det real deal som pippin sier. Mine kjefter alltid på den "angriperen" for å ville ha alle gode venner og blomster og solskinn igjen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Haha, sånn er mine hunder også når jeg og samboeren "sloss". Samboeren er jo mye sterkere enn meg, så det er alltid jeg som taper, og da har jeg både han, Joshi og Tufani "mot" meg :P Hundene hiver seg på og biter i armer og ben. Men de skjønner nok at det bare er lek, det er jo gjerne litt "brutal" lek hunder i mellom også. Sånn er det hvertfall mellom mine :) Tror det hadde blitt en helt annen reaksjon om det var noen andre som angrep meg for alvor.

Skrevet

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Skrevet

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

Skrevet

Jeg er så sær at mine ikke får lov til å blande seg om det er lekeslossing i heimen.

Jeg og. :P Begge mine har mye meninger og liker og ordne opp, men det skal ikke jeg ha noe av. Derfor får de ikke være med på sånt.

Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat.

:lol: :lol: :lol:

Skrevet

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Skrevet

Samtlige av mine hunder hjelper den som blir tatt. Hun ene liker ikke noe form for tulleslossing, og er på den personen som "tar" med en gang. Går i mellom. Nå er det ikke så ofte det skjer akkurat, men har registrert det at de alltid hopper opp på personen som "tar".

Men jeg tror nok din hund garantert hadde tatt din side om du ble overfalt på ekte, de merker når det er ekte.

Skrevet

På tulleslossing går Terho rett i "angrep" det kommer litt ann på hvem han tror vinner! Han støtter vinnern, uansett! Blir rollene byttet om i løpet av slossinga så gjør han det og, lille feigingen! Men hadde noen folk utenfor huset på fredag, jeg oppdaget de ikke, men det gjorde tydeligvis han! Fra å være lille pysepelsen ble han brått stor og skummel når han sto rett nedenfor trappen min og bjeffet bort folk! (Jeg trodde han bare bjeffa på fuglene som han alltid gjør og slapp han dermed ut.) Ga seg ikke før jeg kom ut og roa han ned (så ingen, men porten var vid åpen og sambo lukket den når han dro på jobb)!

Skrevet

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Nei, har jo ikke sett med egne øyne hva TS beskriver. Men har bare sett det med mange andre hunder også, kom ut litt feil, mente selvsagt ikke bastand at det måtte være det i alle tilfeller såklart.

Men klarte bare ikke helt å forestille meg at en hund ikke leser signalene overhodet, om det ikke er en koselig situasjon. Og det jeg da har sett av "glede" i slike tilfeller har bare vært en form for demping.

Skrevet

Har ikke testa det med andre hunder enn min første, hun var rimelig skrudd sånn i utgangspunktet, men hun beskyttet meg, uansett. Kompis av bror tulla med meg, og jeg sparka etter han hvorpå han "slår" etter på meg, og da satt Rexie i håndleddet hans. Ble ikke merker eller noe, bare ren markering om at "DET gjør du ikke". Samme om noen kilte meg eller løfta på meg, da var det alltid meg hun beskyttet.

Skrevet

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

  • Like 3
Skrevet

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Skrevet

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Jeg ble ikke overasket en gang , men den store sorte hunden min var heller ikke mye til vakthund gitt. Gjemte seg hos publikum han. Og han pleide ' hjelpe ' meg ved lekeslossing. Men så fort det var 'alvor ' fikk jeg klare meg sjæl gitt :lol:

Skrevet

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Det er det. Og da har man tross alt ikke adrenalinet vårt som slår ut i reelle situasjoner. Men det ødelegger visjonen om at de skal stille opp for oss den dagen vi bli overfalt. :P

Her i huset er lekeslossing forbud forresten. Jeg synes det er enklere og mer fair ovenfor hunden at vi oppfører oss som folk rundt de, enn at de skal lære seg å ikke blande seg.

Skrevet

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos.

Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. :P Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant. :aww:

Skrevet

Fikk dessverre testet dette med min forrige storpuddel. Voldtektsforsøk av full mann en mørk natt. Bikkja måtte dras av mannen med makt... Ingen skader, men hunden la mannen i bakken og holdt ham der. Etter det var jeg merkelig nok ikke redd for å gå tur i mørket lenger...

Veldig overrasket over hundens adferd, han virket ellers som en litt feig type. Og viste aldri noe beskyttelsesadferd ovenfor meg før eller siden, men det var heller ikke noen flere slike tilfeller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...