Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens høyeste hund Grand Danois fra USA


MiO
 Share

Recommended Posts

Men, mye av det snåle kan jo komme av at de har brukt en vidvinkellinse slik at bikkja ser enda større ut?

Han ser underernært ut rett og slett. Jeg har sett hunder med mindre fett enn det der på kroppen, men i flott kondisjon, så det er ikke at han er mager jeg reagerer mest på. Heller mangel på muskelmasse og generelt oppsynet som er sørgelig. Men stor, det er han definitivt. Det er jo en novelty. :faceless:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 00:33 ser man jo hvor utrolig merkelig hunden med bakbena også. Ser ikke bra ut.

Tulip har så rett. Akkurat sånn ser en hannhund ut om han kastreres mens han er valp. Og bevegelsene er bare forferdelige. Jeg så et helt kull med slike bevegelser og alle ble avlivet pga hd før de var et år gamle. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt at de har "tullet" med bildene for å få han til å se enda større ut, får jo ikke noe ordentlig inntrykk av den egentlige størrelsen hans.

Er ellers enig med folk her at hunden ikke ser bra ut, tipper den får saers lite mosjon (både siden den er så stor, og fordi den bor i USA :P) og sikkert aldri løpe noe saerlig løs..

Edit; er det bare meg, eller er potene litt rare.. Skal de vaere sånn på GD..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele hunden er en frik, og har eiere som har prøvd å få ham reg som verdens høyeste i to år. Han går fritt på eiendommen hjemme, men de tør ikke ta ham ut i naturen i tilfelle bakparten gir etter. Denne hunden kommer dessverre til å bli holdt i live så lenge som mulig, slik at de kan melke det de kan av penger pga tittelen hans.

Pjuk til hele greia----------

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare trist!

Enten så får han da ikke nok mat, eller så må det da være noe galt "inni der" som gjør at han ikke tar opp næring eller noe slik...

Uansett trist trist trist att folk vill og kan tjene på ett dyr som kanskje har det vont og ikke er frisk, hallo hvis de ikke vill ta han med i naturen fordi de er redd for att bakparten skal gi etter da...da hadde jeg vurdert å la han slippe alt rett å slett...kall meg gjærne slem og kald altså, men! :/:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...