Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når Fyda kom til meg var hun usosialisert og ikke miljøtrent i det hele tatt. Sånt er vanskelig for en 6 år gammel dame når man flytter fra en rolig gård til en leilighet midt i Oslo.

Dette merket vi mest i form av at hun synes fremmede hunder var en uting, hun synes de varr skumle og hun kunne gjerne finne på å fortelle på avstand at de bare kunne holde seg unna. Til og med fine, rolige språksterke hunder kunne få fram Fydas dårlige sider.

Min løsning på dette har vært å ta total kontroll på alle hundemøter. Hun har sluppet alt av tilfeldig hilsing på andre hunder, hun har også gått mange båndturer ved siden av hunder helt uten å engang hilse. Vi har også trent mye på lydighet under passering, veldig lystbetont. Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov.

Når hun har møtt andre hunder har jeg brukt mye godbiter. Hvert tegn til godt språk skryter jeg av, og gir godbiter om hun vender oppmerksomheten til meg. Fyda har altså fått slippe å ha noe som slags ansvar i møter med andre hunder. Det har vært superviktig at hun ikke har blitt satt i situasjoner hun ikke liker.

Og vet dere hva? Dette er altså så stort for meg at jeg blir litt rørt over den lille gamle damen.

Jeg tror hun er ferdig med å bråke. Hun har ikke så mye som knurret på en annen hund på veldig lang tid, i dag har hun hilst på flere fremmede hunder og hun har invitert til lek (for øvrig et pussig syn :D)!

Her i forrige uke så var hun "terapi"-møtet til en cairn som nettopp hadde et veldig ublidt møte med en løshund hvor han ble pissredd. Min lille Fyda var trivelig-hunden. Trivelig-hunden, folkens! Jeg er så utrolig stolt av henne!

Hun er bare så utrolig bra den damen.

Fra nå av skal jeg behandle henne som en hundevennelig hund. Det er helt utrolig å slippe den kontrollen og velge å stole på henne. Litt skummelt, siden jeg er en kontrollfrik klok av skade, men jeg tror det er helt riktig og jeg tror hun framover kommer til å fortsette og bevise seg selv gang på gang.

Sånt er kanskje småting for de fleste, og for mange sikkert en selvfølge. Men for oss så er dette en stor og herlig seier.

Takk for oppmerksomheten. :)

:heart:

7982299465_d86d155d27.jpg

Men jeg tillater meg fortsatt å irritere meg over løshunder uten kontroll. :D

  • Like 27
Skrevet

Hurra! Bra jobbet med henne, Mari :) . Det er ikke alltid så lett å være bonde i byen, jeg vet det.

Bildet er jo bare :heart: :heart: .

Kan jeg bare spørre siden det er i treningsforumet: hvordan gjør du dette:

"Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov."

Jeg tenker at sånt er kanskje nyttig å ta med seg for meg inn i fremtiden!

  • Like 1
Skrevet

Å, er det ikke deilig når man når fram dit!? Så deilig å kunne puste på tur... Det krever masse jobb og tålmodighet med en slik hund, godt jobba Mari!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Takk, IW! Jeg er så glad og stolt. :)

Jeg har stoppet det enten ved å momentant rygge vekk fra situasjonen (hun er alltid i bånd), dette funker fordi Fyda er ikke av typen som vil ha bråk. Tvert i mot, hun vil helst bare være i fred. Noen hunder vil begynne å utagere med en gang man blander seg inn på den måten, påfører press ved å stramme båndet etc, men siden hun egentlig er unnvikende og bare redd så funker det på henne og hun snur alltid oppmerksomheten mot meg. Det belønner jeg da.

Eller, jeg sier til henne, slutt din dust! med et lite napp i halsbåndet (ikke slik at det gjør vondt, men bare for å bryte henne). Det er en vurderingsak hvilken av de to jeg bruker, jeg må se på motivasjonen hennes. Noen hunder kan hun heve seg over og begynne å skulle holde nede med dette kroppspråket, mens i det øverste tilfellet så er det pga frykt. Ingen av delene er greit, men konsekvensene er forskjellig. :)

Edit: Tusen takk, Simira, Kaja og Justisia! Vi får helt sikkert tilbakeslag, hver gjør ikke det, men i dag så er jeg litt forelsket altså. :heart:

Endret av Mari
  • Like 1
Skrevet

Så flink dere er :) Jeg vet veldig godt hvor mye arbeid det er med slike hunder da jeg har hatt ei frøken sjøl som ikke var så særlig hyggelig i starten :)

Stå på og heia Mari og Fyda :D

  • Like 1
Skrevet

Så koselig å lese! Det er en herlig følelse når man ser at trening gir fremgang, og det må være ekstra deilig når du vet at hunden din er tryggere :D fikk lyst til å gratulere dere jeg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet akkurat hvilken følelse du har nå :-D

Hadde et par sånne med Loke, sånne ting som virker uoverkommelig, men så plutselig oppdager du at det er på plass og får lyst til å rope til hele verden at bikkja faktisk oppfører seg.

Fantastisk jobbet :-D

  • Like 1
Skrevet

Know the feeling :). Det er grunn til å være stolt av seg selv når man oppnår slike resultater, man har lov til å slå seg selv på brystet og rope det ut :D. Grattis :)

  • Like 1
Skrevet

Så enormt Mari! Tenk at hun er blitt trivelig hunden! Slike ting bare drømte jeg om da jeg hadde lille basenji, men du har faktisk oppnådd det - kudos!! Wow altså, det der er bare gigastort faktisk.

  • Like 1
Skrevet

Så fantastisk flink du (dere) har vært. Jeg er supermisunnelig, eller egentlig ikke for jeg unner deg det jo, men gid jeg kunne sagt det samme :D

  • Like 1
Skrevet

Du har vært så flink og konsekvent med henne helt fra starten av, så jeg syns du skal unne deg et stort klapp på ryggen og et jubelrob, for det fortjener du! Og så må du gi en klapp til Fyda også, for å være flink og stødig pike :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Det er så utrolig koselig med ros til både Fyda og meg fra folk som skjønner greia liksom.

Sonen er det beste hundeforumet ever. Så mye støtte i motgang og medgang. Dere er bare best altså! :heart:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...