Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når Fyda kom til meg var hun usosialisert og ikke miljøtrent i det hele tatt. Sånt er vanskelig for en 6 år gammel dame når man flytter fra en rolig gård til en leilighet midt i Oslo.

Dette merket vi mest i form av at hun synes fremmede hunder var en uting, hun synes de varr skumle og hun kunne gjerne finne på å fortelle på avstand at de bare kunne holde seg unna. Til og med fine, rolige språksterke hunder kunne få fram Fydas dårlige sider.

Min løsning på dette har vært å ta total kontroll på alle hundemøter. Hun har sluppet alt av tilfeldig hilsing på andre hunder, hun har også gått mange båndturer ved siden av hunder helt uten å engang hilse. Vi har også trent mye på lydighet under passering, veldig lystbetont. Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov.

Når hun har møtt andre hunder har jeg brukt mye godbiter. Hvert tegn til godt språk skryter jeg av, og gir godbiter om hun vender oppmerksomheten til meg. Fyda har altså fått slippe å ha noe som slags ansvar i møter med andre hunder. Det har vært superviktig at hun ikke har blitt satt i situasjoner hun ikke liker.

Og vet dere hva? Dette er altså så stort for meg at jeg blir litt rørt over den lille gamle damen.

Jeg tror hun er ferdig med å bråke. Hun har ikke så mye som knurret på en annen hund på veldig lang tid, i dag har hun hilst på flere fremmede hunder og hun har invitert til lek (for øvrig et pussig syn :D)!

Her i forrige uke så var hun "terapi"-møtet til en cairn som nettopp hadde et veldig ublidt møte med en løshund hvor han ble pissredd. Min lille Fyda var trivelig-hunden. Trivelig-hunden, folkens! Jeg er så utrolig stolt av henne!

Hun er bare så utrolig bra den damen.

Fra nå av skal jeg behandle henne som en hundevennelig hund. Det er helt utrolig å slippe den kontrollen og velge å stole på henne. Litt skummelt, siden jeg er en kontrollfrik klok av skade, men jeg tror det er helt riktig og jeg tror hun framover kommer til å fortsette og bevise seg selv gang på gang.

Sånt er kanskje småting for de fleste, og for mange sikkert en selvfølge. Men for oss så er dette en stor og herlig seier.

Takk for oppmerksomheten. :)

:heart:

7982299465_d86d155d27.jpg

Men jeg tillater meg fortsatt å irritere meg over løshunder uten kontroll. :D

  • Like 27
Skrevet

Hurra! Bra jobbet med henne, Mari :) . Det er ikke alltid så lett å være bonde i byen, jeg vet det.

Bildet er jo bare :heart: :heart: .

Kan jeg bare spørre siden det er i treningsforumet: hvordan gjør du dette:

"Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov."

Jeg tenker at sånt er kanskje nyttig å ta med seg for meg inn i fremtiden!

  • Like 1
Skrevet

Å, er det ikke deilig når man når fram dit!? Så deilig å kunne puste på tur... Det krever masse jobb og tålmodighet med en slik hund, godt jobba Mari!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Takk, IW! Jeg er så glad og stolt. :)

Jeg har stoppet det enten ved å momentant rygge vekk fra situasjonen (hun er alltid i bånd), dette funker fordi Fyda er ikke av typen som vil ha bråk. Tvert i mot, hun vil helst bare være i fred. Noen hunder vil begynne å utagere med en gang man blander seg inn på den måten, påfører press ved å stramme båndet etc, men siden hun egentlig er unnvikende og bare redd så funker det på henne og hun snur alltid oppmerksomheten mot meg. Det belønner jeg da.

Eller, jeg sier til henne, slutt din dust! med et lite napp i halsbåndet (ikke slik at det gjør vondt, men bare for å bryte henne). Det er en vurderingsak hvilken av de to jeg bruker, jeg må se på motivasjonen hennes. Noen hunder kan hun heve seg over og begynne å skulle holde nede med dette kroppspråket, mens i det øverste tilfellet så er det pga frykt. Ingen av delene er greit, men konsekvensene er forskjellig. :)

Edit: Tusen takk, Simira, Kaja og Justisia! Vi får helt sikkert tilbakeslag, hver gjør ikke det, men i dag så er jeg litt forelsket altså. :heart:

Endret av Mari
  • Like 1
Skrevet

Så flink dere er :) Jeg vet veldig godt hvor mye arbeid det er med slike hunder da jeg har hatt ei frøken sjøl som ikke var så særlig hyggelig i starten :)

Stå på og heia Mari og Fyda :D

  • Like 1
Skrevet

Så koselig å lese! Det er en herlig følelse når man ser at trening gir fremgang, og det må være ekstra deilig når du vet at hunden din er tryggere :D fikk lyst til å gratulere dere jeg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet akkurat hvilken følelse du har nå :-D

Hadde et par sånne med Loke, sånne ting som virker uoverkommelig, men så plutselig oppdager du at det er på plass og får lyst til å rope til hele verden at bikkja faktisk oppfører seg.

Fantastisk jobbet :-D

  • Like 1
Skrevet

Know the feeling :). Det er grunn til å være stolt av seg selv når man oppnår slike resultater, man har lov til å slå seg selv på brystet og rope det ut :D. Grattis :)

  • Like 1
Skrevet

Så enormt Mari! Tenk at hun er blitt trivelig hunden! Slike ting bare drømte jeg om da jeg hadde lille basenji, men du har faktisk oppnådd det - kudos!! Wow altså, det der er bare gigastort faktisk.

  • Like 1
Skrevet

Så fantastisk flink du (dere) har vært. Jeg er supermisunnelig, eller egentlig ikke for jeg unner deg det jo, men gid jeg kunne sagt det samme :D

  • Like 1
Skrevet

Du har vært så flink og konsekvent med henne helt fra starten av, så jeg syns du skal unne deg et stort klapp på ryggen og et jubelrob, for det fortjener du! Og så må du gi en klapp til Fyda også, for å være flink og stødig pike :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Det er så utrolig koselig med ros til både Fyda og meg fra folk som skjønner greia liksom.

Sonen er det beste hundeforumet ever. Så mye støtte i motgang og medgang. Dere er bare best altså! :heart:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...