-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
La inn teksten din til Grok, den kunstige intelligensen på X, og fikk dette: Det du beskriver kan være tegn på separasjonsangst hos hunden din, men det kan også være knyttet til en utviklingsfase eller endringer i miljøet hans. Her er noen punkter å vurdere og råd som kan hjelpe: Vurderinger: Separasjonsangst: Hvis hunden din viser tegn på uro, bjeffing, uling, og konstant sjekking ved døren når du er borte, kan dette indikere separasjonsangst. Hunder kan utvikle slike oppførselstrekk i forskjellige faser av livet, ikke bare som valper. Utviklingsfase: Hunder, spesielt i alderen 6-18 måneder, går gjennom en fase der de tester grenser og kan vise nye atferdsmønstre, inkludert økt angst eller uro når de er alene. Råd: Gradvis tilvenning: Start med å øke tiden han er alene gradvis. La ham være alene i korte perioder og bygg opp tiden sakte. Belønn rolig oppførsel med godbiter eller leker. Trygghetsrutiner: Etabler en rutine før du forlater hjemmet som signaliserer at alt er bra. Dette kan være en spesiell leke eller aktivitet som han bare får når han er alene. Miljøberikelse: Sørg for at han har nok stimulering når han er alene. Lekekuber, snusematter eller interaktive leker kan holde ham opptatt. Trenings- og avslapningsøvelser: Tren på kommandoer som "bli" eller "vent" for å hjelpe ham å forstå at han skal være rolig når du ikke er der. Avslapningsøvelser kan også hjelpe; for eksempel, gi ham en langvarig godbit som han må jobbe for. Profesjonell hjelp: En dyreadferdsterapeut eller en trener med erfaring i separasjonsangst kan gi spesifikk veiledning og skreddersydde løsninger. Om å skaffe en annen hund: Sosial støtte: Noen hunder kan føle seg tryggere med en annen hund til stede. Imidlertid er det ikke garantert at dette vil løse separasjonsangsten. Hvis den nye valpen også er alenevant, kan det i beste fall bidra til en mer rolig atmosfære, men det kan også bli to hunder som reagerer på hverandres angst. Individuell tilvenning: Fortsett å jobbe med din nåværende hund individuelt, selv etter at en ny hund kommer inn i bildet. Hver hund må lære å være komfortabel alene. Forbered deg på eventuelle utfordringer: Vær klar til å håndtere potensiell dobling av adferdsproblemer hvis begge hundene viser tegn på separasjonsangst. Husk at alle hunder er individuelle, og det som fungerer for en hund, kan ikke nødvendigvis fungere for en annen. Tålmodighet, konsekvens og profesjonell rådgivning kan være nøkkelen til suksess. -
Jeg har en hannhund på 7 mnd som fint klarte å være alene hjemme i 1-3 timer fra han var 2-5 mnd, men ikke nå lengre. Har trodd at han har hatt det fint framdeles, men det fikk jeg motbevist da jeg kjøpte kamera for å følge med på han. Han oppholder seg i stua når han er alene, men han klarer ikke å ligge lenge å slappe av. Bjeffer, uler og går ofte til døra for å sjekke. Han er stille når jeg drar hjemmefra, og ellers når jeg er hjemme så kan han oppholde seg i et annet rom enn det jeg er i. Går og legger seg for å sove på et annet rom. Blir jo litt fortvilet da jeg i utgangspunktet trodde at alt var fint. Jeg kjøpte kamera for å kartlegge hvorfor/når han gjør fra seg inne når han er alene, da han ellers er stueren. Er dette et tegn på seperasjonsangst, eller noe som følger alderen/perioden han er i nå? Jeg har planer om å skaffe enda en valp til sommeren, og lurer også da på om noen har opplevd at hunden trives bedre med en annen hund tilstede når eier ikke er hjemme? Han er godt vandt med å omgås andre hunder, og kan både leke og slappe av sammen med både store og små hunder. Skal selvfølgelig ikke skaffe enda en hund for å kurere denne hunden, det er noe jeg har ønsket uansett. Men er jo også litt redd for at jeg ender opp med to hunder med seperasjonsangst, og vil jobbe med han for å få han til å bli tryggere. Er det noen som har noen råd? -
Nevermind cranky puppy. Cranky Maskot er en tilstand som har meldt sin ankomst. Fra å være litt betuttet over hvor ufattelig snill og grei og rolig Ede var, så har JEG nå vært regelrett irritert og grinete flere ganger i dag, fordi han endelig har begynt oppføre seg som en fullstendig normal valp, på godt og ondt, og jeg har ikke håndtert det bra, så skuffelsen over egen failure i å ikke lenger på autopilot gjøre hva jeg vet er riktig, jeg oppfører meg nå spontant med valpen som alle andre mennesker naturlig gjør, før jeg får tenkt meg om og samlet meg, og den skuffelsen kommer i tillegg til at valpen nå har tødd så opp, han er 100% normal valp. Det slitsomme først: Han maser og gnåler, sutrer og piper og biter og gnager. Jeg kan ikke trene ham og stappe ansiktet hans med mat hele dagen. Det må være en pause uten snacks før han skal sove, ellers sovner han jo aldri. Samme gjelder oppmerksomhet. Han MÅ venne seg til å kjede seg. Derfor er det hull i alle klærne jeg har på meg nå, og jeg hater meg selv for å ikke ha forutsett utviklingen og tatt på et billigere antrekk enn Tiger of Sweden jeans og Nøstebarn ren ullgenser i dag. Det er hull i klærne, det er hull i sengeteppet, det er hull i putene, det er sikkert hull i teppet, og gulvet utenom teppet er såpass glatt at jeg kan ikke forebygge/avlede ved å herjeleke med ham inne uten å ta på ham sklisikre potesokker først. Prøvd det når valpen er i DET humøret? Jeg har ikke beskyttelsesutstyret til det. Vekterhanskene mine har bare kuttresistent stoff inni, ikke heltrukket med det i flere lag, så å få på 4x potesokker for å snu en sånn biteraptus til kvalitetstid sammen på gulvet? Nope. Sele er mindre ekstremsport å få på, men det er iskaldt og glatt og gruset med grov stein på isen, så han har ikke trivdes ute i det hele tatt. Konsekvent måttet lokke en motvillig skeptiker hver eneste meter hver gang jeg har forsøkt få han med noe sted, og han har LØPT mot døren når vi har snudd for å gå tilbake igjen, både med og uten dekken og sokker. Vintervalp er en ekstra utfordring. Så til lyspunktene som skinner gjennom de hullete klærne mine: Det virker som det endelig løsnet nå nettopp. Klarte få ham med på "langtur" rundt halve gården uten å lokke like mye som før. Steder han ikke har vært før, i mørket. Har den der 8-11 uker fryktperioden, som jeg ikke har merket på valp tidligere, endelig sluppet taket? Awesome i såfall, fordi han karen her trenger tydelig litt mer fysisk aktivitet, og den er det best å få ute. Venter på svar om et smellerbrett på Finn, ellers får vi lage selv. En ting er at valpen trenger olfaktorisk stimuli. Det handler nå vel så mye om at Maskot trenger Edeward mer sliten og fornøyd. Smellerbrett er en god investering for å lette trykket på møbler og garderobe. Lurer forøvrig på om andre valper ikke har gitt noen uttrykk for den omtalte fryktperioden fordi de var mindre assertive? Å tørre gi tydelig uttrykk for hva en føler og mener er typisk assertive. Han her legger ikke noe imellom. ... Trenger nå samle meg og vurderer en kopp sterk kaffe kl 22:15 fordi lille Ede vil våkne igjen for enda en runde før han sover gjennom natten. Vurderer koffein for de inntil to timene der og så prøve nøytralisere effekten av det med melatonin etterpå, fordi den mengden av: "Nei! Neineineineinei! Ikke! Nei! Slutt! Hysj! Nei! Shhhh! Hyyyysj! Kutt ut, da! Vær så snill gi deg nå! Kom! Kom her! Komme, da! Ja, kom da! Ja, åh, så flink gutt!" jeg har lirt av meg de siste dagene er tragikomisk. Jeg var SÅ flink med forrige valp og prøvde ikke på håndtere henne med tull jeg visste hun ikke forsto bæret av. Klarte fint kommunisere tydelig med henne så hun lærte fort. Stakkars Ede har hørt så mange rare lyder fra meg nå, fordi jeg ble oppfordret til å koseprate med ham, og det ene førte til det andre og det kom fullstendig ut av kontroll. "Kom her, da! Ja, kom! Kom så skal du få godbit! Så søt og flink liten gutt!" Trodde aldri jeg skulle se meg selv ta den der men jeg har altså gjort det, flere ganger daglig. Ute av trening med hund og trenger skjerpe meg. Fokus og selvkontroll, slutte gå på apemor autopilot som en psykisk utviklingshemmet/kunnskapsløs og uerfaren. Jeg vet bedre enn å oppføre meg som en ubevisst primat gjør med hunder. Mestring er nøkkelen til glede og motivasjon. Den begynner med meg. Jeg trenger føle mestring igjen. "The other end of the leash" Ikke noen must have bok jeg synes er verdt å betale for, men tittelen er en vinner og verdt å ha i bakhodet til enhver tid. Edit, glemte bilde. Illustrasjonsbilde hører med.
-
Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund. Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt... -
Desverre godt sagt. Den ene machomannen er el han spanske/engelske Nando Brown. Vi har jo også arbeidshunden på Instagram. Men desverre lite gode menn som kan hund. Og desverre ser jeg at de som før hadde andre raser, og trente klikker og positivt, har hevet seg på malle bølgen- og trener hardt og stygt- trist.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.