Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


L.M.
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på hva folkene her på sonen tenker om kastrering/sterilisering av hunden. Det er vel forskjell på oppdretter-/avlshunder og familiehunder, men sånn generelt, hva tenker dere om å kastrere? Er hunden din kastrert (hvorfor/ hvorfor ikke?) Hvilke planer har du for hunden mtp. avl?

Jeg undres, nemlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt. Det er som regel kun tillatt der det av medisinske årsaker er anbefalt. Så nei, det er ikke noe automatisk skille mellom familiehund/avlshund her.

Jeg har en hannhund, intakt så klart, og det skal han forbli med mindre det dukker opp forhold som gjør det helsemessig påkrevet å kastrere. Det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt han vil bli vurdert som avlshund, men dette er ikke en utslagsgivende faktor i min vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar faktisk et kirurgisk inngrep på en helt frisk hund uten grunn og det støtter jeg ikke.

Har man ikke lyst på løpetid så skaffer man seg hannhund, og har man ikke lyst på alt som komner med en hannhund så skaffer man seg tispe :-) Værre er det ikke! Og er man redd for tjuvparring så får man lære seg å ha hunden sin under kontroll og i bånd, det er faktisk ikke så vanskelig! Hannhunden vår på 10 år har ingen valper etter seg, og yngstemann har ingen så langt og jeg har løpetispe i samme hus og har hatt det en uke nå :-) Han er planlagt brukt i avl... Men i hodet mitt ikke aktuelt med mer enn 1-2 kull :-)

Atferdsproblemer bør trenes på og det er alt for mange som tror kastrering er rn quickfix...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Aha, I see, takk for oppklaring ;D

64000_175585492557758_102938843155757_261017_1265156612_n.jpg

Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma er ikke kastrert. Men må innrømme at jeg tenker litt på det. Hun sliter med innbilt og mye hormonfjas både rundt løpetidperioden og rundt innbiltperioden. Men på en annen side har jeg alltid vært et hormontroll selv, og tenker at det trenger jo ikke å være noe galt i det :lol:

Man bør kanskje ikke fikse opp i noe som egentlig bare er normalt og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 2 hanner før, har to hanner nå. Totalt har jeg hatt hannhund i over 18 år, og ingen kastrert. Og heller ingen kastrering i sikte.

Vet om en kastrat som ble det pga ekstremt stress når det var løpetid. Så mye at hunden svima av. Den ble hjulpet mye av kastrering og er nå en helt oppegående og super hund. I slike tilfeller er det i mitt hode ikke noen tvil om at kastrering er bra.

Har også kjent ei kastrert tispe pga løpetider opp mot 4 ganger i året. Hun fikk det også lettere i etterkant.

Men begge disse hundene går under "medisinsk grunn"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener personlig at kastrering/sterilisering bør være eiers valg. Så jeg syns det er dumt at reglene er så strenge.

Min forrige tispe var sterielisert, men pga helsen. Jeg får ny tispe etterhvert, og har hannhund, så det blir utfordrende. Jeg tror uansett jeg ikke ville ha kastrert han, hvis det var lov, fordi jeg syns han trenger den dosen av testosteron han har. (vil ikke risikere noe slags pinglehund)

Hvis ikke tispen jeg får, skal brukes i avel, ville jeg foretrukket sterilisering, da det ganger tispene best iforhold til hanner. Men det er ikke noe jeg forventer blir å skje. (fordi det ikke er lov)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er kastrert på grunn av stressproblemer som var hormonelt relatert. Pga. fryktaggresjon satt det veldig langt inne for meg, men slik han var hadde ingen av oss det noe bra (avliving var et alternativ).

Kovu er ikke, og blir ikke kastrert, med mindre det er medisinsk betinget såklart. I mine øyne skal det MYE til for å kastrere en fysisk frisk hund, jeg ser ingen grunn til å kastrere familiehunder i et land der de fleste hunder har et hjem eller ihvertfall en bolig. Det er ikke ubetinget positive resultater av det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utkastrert hanne på nesten halvannet år, og han skal få beholde utstyret med mindre noe alvorlig skjer. Er prinsipielt imot svære operative inngrep og fjerning av ting hos friske hunder uten særlig god grunn. Men at det er det beste for hunden i noen tilfeller tviler jeg ikke på :)

Blir oppgitt av at mange ser så lett på det. Når vi skulle få hannhund var det flere som bare gikk utifra at han skulle kastreres, og jeg syns det er så synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA blir jo alt som ikke skal avles på snippet.

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

men jeg har nå 2 hannhunder og 1 tispe. Har hatt 2 hannhunder og 2 tisper tidligere. Har aldri kastrert/sterilisert noen men så har noen vært/er avlshunder eller har vært tiltenkt avl. Ser ikke for men at de jeg har nå skal kastreres/steriliseres da tispen bare en noen mnd og jeg har et lite håp om at hun kan bli så bra at hun kan avles på og ene hannhunder er avlshund. Så er det ikke lov å gjøre det uten medisinsk grunn og det respekterer jeg men jeg synes det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt totalt fire hanner,en som var krypt. Ingen av dem ble /har blitt kastrert.

En tispe ble kastrert fem år gammel pga store løpetidsproblemer. For henne ble det et nytt og mye bedre liv. Kastrering bare for å lette livet til eier synes jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden min er kastrert pga krypt. Det ble gjort da han var 18 mnd gammel fordi jeg ble anbefalt det av flere oppdrettere og veterinærer. Jeg hadde ingen forutsetninger for selv å ha en mening om det, derfor hørte jeg på dem. Jeg angrer (litt) nå. Han er helt fin, akkurat den samme hunden som før han ble kastrert, men jeg har i ettertid funnet ut at faren for kreft ikke øker så voldsomt mye at det helt kan forsvare det (føler jeg). Nuvel, det er allerede gjort, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. (Men på den annen side så kan han IALLEFALL ikke få testikkelkreft nå :P )

Tispa her vurderer jeg å få lagt under kniven faktisk... Hun har flere løpetider enn andre tisper av samme rase, og det er et rent lite ******* her både før, under og etter. Hun oppsøker andre hunder bare for å banke dem, og er sur mot hannhunden her, og noen ganger er hun til og med sur mot menneskene. Fryktelig slitsomt for oss alle, men aller mest for henne selv, tror jeg. Jeg vurderte å ha et kull på henne, men avsto av flere grunner. Så hun trenger jo ikke gå gjennom dette styret hver eneste løpetid da. Har diskutert det med veterinæren og hun synes heller ikke det er noe vits i at hun skal ha det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...