Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

krysser videre her! Tenk så godt om de kunne få sove litt...

Malinck: Nei, han er bortreist til i morgen, så håper jeg hører noe i morgen eller fredag.

Nå lurer jeg på hvor fornærma svigermor er. :lol: Forhåpentligvis ikke i det heletatt, men man vet aldri. De kom ramlende inn her som vanlig, uten å spørre om det passer eller noe. Bonden var inne, vi hadde akkurat spist middag og Ida sov. Så jeg satt en stund, småprata litt, svarte på de obligatoriske spørsmåelene "sover hun?" "har du vært på trilletur i dag?" :lol: (de er litt søte da) Så gikk jeg faktisk og begynte å ordne på kjøkkenet. Sa at jeg må bruke sjansen mens hun sover. Bonden satt litt før han og ble lei og gikk ut, (han måtte jo ut altså) og de satt nå og blomstra i stua ganske lenge :lol: Jeg var jo i naborommet så hørte om Ida våknet og sånt, og stakk jo huet inn med gjevne mellomrom. Til slutt ble de nå lei og gikk. Og jeg har rent kjøkken. På en skala fra 1-10 - hvor frekt var det? Jeg hadde fjernet hunder og Ida sov fint - så var liksom ikke noe de måtte gjøre.

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Igår var vi tilbake hos legen og ble henvist videre. Joahanne skal utredes for reflux problematikk, samme som Heljar hadde.(har?)

Og mens vi var der så tok hun sine første krabbesteg til ære for legen. :ahappy: Hun har blitt så stor! :heart:

Denne uken var vi også på babysang. Der var det noen på 4 måneder eller så var alle de andre eldre enn henne og krabbet rundt og sang med. Det var stort for henne å se så mange andre aktive barn, så hun ble ganske stille og satt med store øyne. Tipper hun er litt varmere i trøya neste gang, så det gleder jeg meg veldig til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også for tidlig ultralyd og synes Norges måte å gjøre dette på er teit.

Vi skulle fått tilbud om ultralyd så og si med en gang man fant ut man er gravid (typ uke 6-8), for en nøyaktig datering, for å plukke opp tvilling-graviditerer, og flere andre grunner. Folk kommer ikke til å løpe ned døra for å ta abort uansett, det er vel det kristen-Norge er redd for.

Jeg synes også det er nesten støtende at de ikke har lov til å sjekke for defekter før etter uke 12 her i Norge.

På en måte ja. På den andre siden krever det veldig mange ressurser å gi alle gravide ultralyd i uke 6-8, siden mange mister igjen. Da synes jeg heller det er ok at det skal tilbys i uke 12 når man er utenfor den verste faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Glemte å svare på denne. Vi var. Fordi vi ville vite at alt var ok før vi fortalte det til familie. Betalte 1000kr for det, så om jeg allerede hadde fortalt det til familie og bare hadde en mnd til ultralyd hadde jeg personlig droppa det. Men har du uansett grei råd til det så er det jo bare å hive seg på. Nysgjerrig, spent og sommerfugler i magen er meer enn god nok grunn til tidlig ultralyd :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på ultralyd i uke 9, uke 15 og uke 19. (pluss etter det også da.) jeg fikk det siden jeg har en sykdom som gjør at fosteret kan få får lite næring og viktig og se om det utvikler seg korrekt. Men jeg hadde nok tatt rundt uke 11-12 uansett om jeg ikke hadde fått det, for min egen skyld.

Viktig å begynne tidlig med pregingen.

1173887_10151814621700256_1852011220_n.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask fikk 2 lamper av en kollega i går og ble så glad at han ville male et bilde til henne som takk. Når han var ferdig forklarte han at det var en seng og tak etc ( imponert over at man faktisk kunne se det var en seng når man fikk det forklart :P ) og vi merket det med til og fra.

I dag tidlig sa jeg at vi måtte ta med maleriet av rommet med seng for å gi det til kollegaen, og da svarte han "det er ikke seng mamma, det er bare malingstreker " skikkelig oppgitt :lol: :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Her er vi suuuperglad i tripptrappen også. Helt super!

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Prøv? Sett dere sånn at dere kan gå om han ikke har ro til å se hele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

Takk for innspill! Og ja, jeg tror det er veldig sånn du skriver. Så å drive å sette veldig klare grenser tror jeg fort blir veldig støtende og jeg blir "hun der sære..." Og med tanke på at svigermor har regjert huset med jernhånd i over 40 år, og er vant til at når hun mener noe så er det det som teller, så har hun problemer nok med at jeg gjør leiligheten til vår og har fundamentalt annen smak enn henne, så tror kanskje jeg må ta det litt rolig. Det kommer en stor kamp etterhvert, når vi MÅ ha et barnerom, alle vet den kommer, men ingen snakker om det. :lol: Og tror kanskje det er greit å ikke gjør for mye som kan lage problemer før det.

Men nå har jeg avtalt med svigermor at vi skal lage pannekaker på søndag, hun er veldig glad i pannekaker, og svigerfar orker ikke lage det. Så da skal vi inn dit på søndag og lage og spise pannekaker med bacon. :aww: Tenkte også en dag å lage muffins, begge svigers er søtmonser delux, og invitere dem på kaffe og muffins en ettermiddag. Litt sånn at JEG tar initsiativet også innimellom. For selv om jeg kan irritere meg grønn og fillete av gamle og satte mennesker, så er både svigermor og svigerfar (spesielt han - den mannen er verd sin vekt i gull) i grunnen flotte mennesker som er verd å bli kjent med og sette pris på. Selv om jeg glemmer det litt når jeg er sliten og frustrert. Vet ikke hvor lenge vi har noen av dem, helsa til Svigerfar går ganske bratt nedover - og Svigermor går det gradvis nedover med også, og når utgangspunktet er såpass skrøpelig som det er så er det viktig å sette pris på dem mens vi har dem.

Så jeg tror at jeg må fortsette å svelge noen kameler og hoste litt hårballer - og velge mine kamper med omhu. Regner i grunnen med at spesielt svigermor også svelger endel kameler.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Heljar har vært på kino mange ganger. Et par ganger har vi gått før filmen var ferdig, men flesteparten har han sittet gjennom. Han synes det er kjempestas. Kjærlighet på pinne er å anbefale. Helt til de skjønenr at de kan tygges iallfall. :)

Så ja, klart man tar med en treåring på kino! :) Blir det trøblete så er det bare å gå. Man velger barnefilmer og folk er vant med at det er litt urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo ikke noe særlig god på å se på tv lenge av gangen til vanlig, men han har faktisk sett knerten gifter seg 2 ganger og fulgt med på nesten alt. En kinosal blir sikkert enda mer spennende.

Jeg er bare litt usikker på om vi rekker. Denne helgen er det pappahelg, neste helg bursdagsfeiring. Den går kanskje ikke lenge nok på kino. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Han er jo en skikkelig flørt, jo :D

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Vi begynte iallfall tidlig med teater. Ia satt på Trollkrittet og var totalt oppslukt, 2,5 år gammel. Da det var slutt nektet hun å gå, for hun skulle se hajepusen en gang til.( Hvor var repeatknappen?) :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

Det kan jeg og det gjør jeg :D Han kommer nok til å elske det ja..Gleder meg jeg nå!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I natt var jeg barnevakt for Sophie og Jaran. Jeg måtte inn og vekke dem kl 10, og han ga meg et stort smil da jeg tok han opp. Men så ble han redd og begynte å gråte. Men Sophia var så flink storesøster at hun trøstet ham, og så var de så blide og greie begge to. Vi var i mine foreldres hus og det var de gamle barnesengene våre de lå i. :lol::D:lol::rofl: Jeg kan nesten enda kjenne varmen av gjærdeigbabyen :lol::lol::wub::lol::lol:

Tror ikke jeg må lese baby-og barnetråden før jeg legger meg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...