Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Vi prøver den :D

"jeg vil ha mere HUND!!!"

Siden vi sto opp. For en formulering.

Det var visst ikke helt det samme å stå opp uten Kiyomi og Yari.

Jeg sliter med å være pedagogisk om morgenen kjenner jeg, men det spiller ingen rolle. Jeg når ikke inn.

Så nå kjører jeg litt ignorering faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Huff, så ekkelt! Enig med Lill, ring og hør med lege :hug:

Kan slå fast at disse tvillingene ikke har noen planer om å bli født prematurt hvertfall. Det er jo vel og bra! Lurer på å droppe hele keisersnittet bare for å se hvor lenge de holder seg inne :lol: "Week 43, still no sign...."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Da tror jeg du bare skal ta det med ro :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten og hører på en liten jente som hyler fordi hun skal ta blodprøve. Sikkert rundt to år gammel og var helt hysterisk. Ikke godt å høre på, men hun har roet seg nå. Stakkars små som blir syke og må gjennom slikt.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Takk.

Nei syntes å huske at hun var stille faktisk.

Ellers var kommentarene alltid at jøss så mye hun sparker. (Jeg tok jo masse ctg) Og det har stemt på utsiden og gitt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg ble spurt om jeg kjente liv mens riene holdt på, tror ikke jeg kjente så mye til henne, men CTGen var fin. På et tidspunkt fikk hun lav puls, da tok de blodprøve av henne for å se om hun var stresset.

Det er faktisk to måneder siden i dag! Hurra! Tiden flyr avgårde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Her ble hun helt sprø hver gang det kom en rie (også alle de maseriene jeg hadde i 2 uker). Vi var jo på sykehuset en gang og sjekket hvordan hun hadde det under riene og det var MYE aktivitet. Et godt tegn, sa jordmødrene til meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her som hos Malin, de var veldig redde for henne og det stod folk klare til å løpe avgårde med henne om nødvendig. Heldigvis var hun helt fin!

Åå det å få henne på brystet - (vet at ikke alle føler det sånn, så må legge til at det er helt normalt og greit det også), men for meg var det virkelig så fantastisk som man drømmer om. Hun skrek ingenting, bare lå og kikket på verden med store øyne. Også var hun så vakker og fin fra første stund! Dere er heldige som snart skal få oppleve å møte barna deres for første gang, det er magisk! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask snudde seg under fødselen uten at jeg merket noen ting. Det er så mye annet man kjenner liksom...

Heldigvis var det jordmorskifte i det pressriene kom for hun første fikk det heller ikke med seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

Åh, hvis det er snakk om under selve fødselen så merket jeg heller ikke noe, hadde det akkurat som deg, et minutt på og ett minutt av. Da hadde jeg andre ting å tenke på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag fikk jeg sove til klokken 10 med lille baby, spiste frokost (frokost nr to til Sophia hehe, hun og pappa var oppe klokken 6.30 og var i stallen :P ) og nå har hun dratt avgårde igjen med pappa for å finne en hest på beite hun kan få ri på :) Jaran har begynt å ligge mer og mer på gulvet og virkelig begynt å interesse seg for lekene! Det var så himla morsomt igår, når han og Arya lå på gulvet sammen og han hadde en leke i hendene, og hun dro den forsiktig ut av hendene hans og over til seg.. Han ble skikkelig overasket, og tok den tilbake, og hun dro den tilbake og han begynte å le og le og le :) Skulle ønske jeg hadde tlf så jeg fikk filmet det, utrolig morsomt å se at han nå "våkner" mtp hundene!

Ja, tlf min badet den.. Storesøsteren mente den var varm... :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden......

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden...

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!!!!! Saaaaatto!! Desse!!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Ser bare på A her, frem til han rundet året var det bare kos å være med søskenbarna, han brydde seg jo ikke om det samme som dem og tok de fra han noe aksepterte han det.

Nå er det 3 unger i alderen 2 til 6 år som sloss om de samme lekene... De elsker hverandre, men jeg har ingen problemer med å kjøpe påstanden om at søsken krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt :lol:

I går ble det så mye krangling om et fordømte kart i baksetet at jeg bråstoppet bilen , tok fra de kartet og kastet det.... :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!! Saaaaatto! Desse!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...