Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Ikke hvis nabojenta er oppegående og ansvarsfull.. Er hun ikke det, er det ansvarsløst..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Jeg gjor det samme som deg, satt barnevakt (og la) barn imens foreldrene var på fest. Så jeg var der hele natten. Jeg gjor det også fra jeg var 14-15 år.

Så jeg ser ikke probelmet med at en 15 åring skal kunne sitte barnevakt noen timer :icon_confused:

Skrevet

Ikke jeg eller. Jenta er visst veldig ansvarsfull, jeg kjenner henne jo ikke men har snakket endel med moren hennes. Blandt annet venter vi til tentamenperioden er ferdig først, så hun får konsentrert seg om det. Jeg blir jo selvsagt her hjemme mens hun og Sophia blir kjent, og regner jo med at magefølelsen også sier ifra om noe er galt. Fikk høre ting som "hadde aldri latt noen tenåringer passe barnet mitt " osv, og synes verden er på grensen til hysteri altså.

Det er jo heller ikke snakk om å overlate Jaran til henne... Hun skal sitte her hjemme og se på tv, surfe osv i to maks tre timer mens jeg er ute og skjer det noe er jo foreldrene hennes rett i nærheten og det er jo avklart med moren også.

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Jeg satt barnevakt lenge før jeg var 15 år, og var passepike til tre stk, ofte samtidig, når jeg var 9 år. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser for meg det når jeg ser niåringer nå, men en 15 åring bør man ikke ha noe problem med :)

Skrevet
Ikke jeg eller. Jenta er visst veldig ansvarsfull, jeg kjenner henne jo ikke men har snakket endel med moren hennes. Blandt annet venter vi til tentamenperioden er ferdig først, så hun får konsentrert seg om det. Jeg blir jo selvsagt her hjemme mens hun og Sophia blir kjent, og regner jo med at magefølelsen også sier ifra om noe er galt. Fikk høre ting som "hadde aldri latt noen tenåringer passe barnet mitt " osv, og synes verden er på grensen til hysteri altså.

Det er jo heller ikke snakk om å overlate Jaran til henne... Hun skal sitte her hjemme og se på tv, surfe osv i to maks tre timer mens jeg er ute og skjer det noe er jo foreldrene hennes rett i nærheten og det er jo avklart med moren også.

Null stress!

Skrevet

Jeg satt ofte barnevakt for 2 (vanskelige) gutter da jeg selv var 15. Vi gikk på skole vedsiden av hverandre så jeg sto opp og ordnet meg selv, før jeg gikk over (de boddei nabohuset) og vekket begge to, kledde på de, lagde frokost og fulgte til skolen før jeg selv gikk på skolen. Gikk knirkefritt! :) en ansvarsfull jente klarer helt sikkert å være der noen timer mens Soph sover, og skulle hun våkne klarer hun nok det også! :)

Skrevet

Jeg hadde en 16 åring som barnevakt for begge mine i en periode, både når jeg var på trening og når jeg var på klubb. Jeg gikk da i klubb med moren hennes. Tenkte ikke over det en gang at det skulle være ansvarsløst. Jeg måtte finne en som var såpass gammel og hadde mopedlappen, pga. avstander og at jeg ikke hadde sjanse til å kjøre henne til og fra, for da ble jo ungene alene eller jeg måtte ta de med.

Skrevet

Jeg satt barnevakt for en da 3 år gammel gutt fra jeg var 12 til 15 år, og det var kjempekoselig. Hvis foreldrene hadde lange dager hendte det at jeg hentet han hos dagmammaen rett etter skolen, så lekte jeg litt med han, ga han mat og la han så han fikk formiddagsluren sin og gjorde da lekser. Var jo ikke lukrativt, men en kjærkommen inntekt for en ung jente. Ellers satt jeg noen kvelder også, da var de litt eldre søstrene hans hjemme, men de var liksom piece of cake i forhold til han. :)

Man kan nesten ikke forvente at eldre (over 16) sitter barnevakt, fordi man jobbe og tjene mer på en vanlig jobb. I dag er han snart 10 år, og kan minne meg på hvor fint vi hadde det når jeg satt barnevakt (jeg var ganske streng, men snill). Har hendt at jeg har vært barnevakt for han nå, men det gjelder bare han, fordi han er gogutten min :) Fikk forespørsel om å sitte barnevakt for en annen unge på ca. 5 år en lørdag kveld. Sa til dem at det er bedre å få tak i en 12-15 åring, fordi de er like flinke, men mer fleksible. Jeg er 20 år nå og prioriterer heller vakter på jobben der jeg tjener 5 ganger så mye :)

Synes det høres helt supert ut jeg, Lill. Tror barna dine kommer til å ha stor glede av denne jenta, og det er nok gjensidig!

Skrevet
Blodtrykket kan, som en annen nevnte (husker ikke hvem) forandre seg veldig raskt, og er det "sikreste" tegnet på svangerskapsforgiftning. I og med at du har/har hatt problemer med kvalme osv (og hodepine?) så kan det hende du ikke tenker over det hvis det fortsetter. Ved å kunne ta bt sitt selv hver dag, så ser man lettere om det blir forhøyet eller om det holder seg normalt :) skal ikke tvinge deg til noe altså, men tror det kunne ha hjulpet deg mtp at det kan berolige deg litt de gangene du blir bekymret. (og bare så ingen misforstår, å ha blodtrykksapparat selv betyr ikke at man ikke skal kontakte sykehuset/jordmor hvis det er noe!)

Absolutt et godt poeng. Jeg skal tenke på det. :) Men redd jeg bare blir mer bekymret da. :lol: Jeg misliker jo alt som har med leger og sånt å gjøre - så håpet dere skulle si at det er heeeeeeeeeeelt normalt og bare å ta det med ro. :lol: Men sagt i fra til Bonden at om jeg får vondt der igjen så skal vi ringe. Han ble litt bekymra, spesielt da jeg sa at dersom jeg nå får skikkelig svangerskapsforgiftning og går ned for telling resten av svangerskapet så blir denne ungen enebarn. :aww::lol:

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Syns det høres ut som en god plan jeg. Håper jeg kan hanke inn 15åringen i nabohuset som barnevakt etterhvert selv. Satt barnevakt lenge før jeg ble 15 selv, og ser overhodet ikke noe problem med det. At foreldrene er instilt på å komme om noe skulle skje er gull verd!

Skrevet

Sara var mye barnevakt da hun var i den alderen. Hun passet ofte en gutt som het Harald, de var perlevenner og var virkelig et pluss i livet til hverandre! :)

Skrevet

Jeg syntes heller ikke det er uansvarlig Lill :)

Blir litt engstelig for deg Rak.. få bonden til å ringe evt, siden jeg vet du har litt tlf skrekk :flowers:

Idag har vi vært i svømmehallen igjen og bestemoren hennes fikk være med. Stor stas :)

Skrevet

Jeg skulle ønske jeg hadde en femtenåring jeg kunne brukt som barnevakt. Det hadde vært herlig.

Du trenger tid som bare er din også, Lill. Om hundetreningen er din avkobling, så gjenkjenn det som et rent behov og ikke en luksus. :heart:

  • Like 1
Skrevet
Hmm vel takk... Mari, men føler meg ikke flott :P

Hvor mange skift bør man pakke med til babyen? (I sykehusbagen)

Vi hadde bare med klær han skulle ha på under hentesettet, de får jo låne klær på sykehuset så lenge

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Nei det er ikke ansvarsløst, så lenge du har en god følelse av henne med Soph og du er jo ikke så langt unna. jeg har egen trillepike på 11 år jeg som er veldig flink med Liam,

  • Like 1
Skrevet
Absolutt et godt poeng. Jeg skal tenke på det. :) Men redd jeg bare blir mer bekymret da. :lol: Jeg misliker jo alt som har med leger og sånt å gjøre - så håpet dere skulle si at det er heeeeeeeeeeelt normalt og bare å ta det med ro. :lol: Men sagt i fra til Bonden at om jeg får vondt der igjen så skal vi ringe. Han ble litt bekymra, spesielt da jeg sa at dersom jeg nå får skikkelig svangerskapsforgiftning og går ned for telling resten av svangerskapet så blir denne ungen enebarn. :aww::lol:

Syns det høres ut som en god plan jeg. Håper jeg kan hanke inn 15åringen i nabohuset som barnevakt etterhvert selv. Satt barnevakt lenge før jeg ble 15 selv, og ser overhodet ikke noe problem med det. At foreldrene er instilt på å komme om noe skulle skje er gull verd!

Jeg skjønner deg skikkelig godt. Jeg hater sånne telefoner og hater enda mer å klage eller vise at jeg er bekymra for noe. Synes alt bare skal være greit hele tiden jeg, og takler det ikke så godt når det ikke er det :lol: Men jeg synes du skal få mannen din til å ringe hvis du merker tegn til det igjen! :)

Godt å høre, da tenker jeg ikke mer over det :lol: Ble litt forundret egentlig, når jeg var 15 så var det helt helt normal måte å tjene litt ekstra penger på..

Jeg satt også masse barnevakt på den alderen. Det gikk helt fint og jeg syntes det var en veldig grei måte å tjene litt ekstra penger på ;)

Hmm vel takk... Mari, men føler meg ikke flott :P

Hvor mange skift bør man pakke med til babyen? (I sykehusbagen)

Wow, du var knallflott som gravid! For en søt mage :-)

Vi hadde med kanskje 2 eller 3 skift vi. Men vi brukte ikke noe særlig. Vi reiste fra sykehuset hun ble født på og til et annet syehus for barsel når hun var et halvt døgn og da var det stor stas å ta på henne en body og en strømpebukse plus dress vi selv hadde (selv om alt var aaaltfor stort :P ). Men ellers var det helt greit å bruke sykehusklærne frem til hjemreise. De er jo tullet inn i både ett og to tepper uansett så man ser ikke hva de har på seg :P

Må legge ut bilder fra gårdagens og dagens klær!

Tuva i bunad og klar for konfirmasjon:

532712_10151540332947225_1995947089_n.jp

Tuva i hentesettet JEG hadde på meg når jeg ble kjørt hjem fra sykehuset for drøye 22 år siden!

934994_10151542734142225_2057958407_n.jp

  • Like 4
Skrevet

Vi hadde med masse skift til henne, vi. Eller, nok til den tiden vi var der. Tror kanskje hun lånte en body av sykehuset... Nå må det sies at hun ikke hadde på seg klær i det hele tatt før hun var 4 døgn, så da ville vi styre litt med vårt eget når vi først kunne.

Skrevet

Lill: jeg satt barnevakt når jeg var 13-14, ser ikke problemet jeg. . A har fått sommersveis hos pappaen sin. Rottehale og greier :) Tøff på motorsykkel!

post-321-13672504029916_thumb.jpg

  • Like 7
Skrevet
Ser ikke helt poenget med å ringe når det ikke er vondt lenger. Men lover å ringe om det kommer tilbake. :)

Fordi jeg har en i nær familie som hadde det akkurat sånn som du beskrev. Og hun ventet og ventet, det gikk heldigvis godt, men det var veldig kritisk for henne. Jeg vil ikke skremme, men du burde fått målt blodtrykk og tatt en urinprøve.

Litt surrealistisk å sitte her og være bekymret for en fremmed :(

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Min datter er 12 år og sitter barnevakt med en jevnaldrende. De har mobiltelefon og vet at de kan kontakte naboene om det skulle være noe galt. De sitter til og med til bortimot 23-24tiden og blir kjørt hjem etterpå.

  • Like 1
Skrevet

Blir litt engstelig for deg Rak.. få bonden til å ringe evt, siden jeg vet du har litt tlf skrekk :flowers:

Jeg skjønner deg skikkelig godt. Jeg hater sånne telefoner og hater enda mer å klage eller vise at jeg er bekymra for noe. Synes alt bare skal være greit hele tiden jeg, og takler det ikke så godt når det ikke er det :lol: Men jeg synes du skal få mannen din til å ringe hvis du merker tegn til det igjen! :)

Godt det er flere av oss som er sånn. :lol: Men ja, enten ringer jeg, eller så ringer bonden om jeg blir sånn eller noe i nærheten av sånn igjen.

Jeg satt også masse barnevakt på den alderen. Det gikk helt fint og jeg syntes det var en veldig grei måte å tjene litt ekstra penger på ;)

Wow, du var knallflott som gravid! For en søt mage :-)

Vi hadde med kanskje 2 eller 3 skift vi. Men vi brukte ikke noe særlig. Vi reiste fra sykehuset hun ble født på og til et annet syehus for barsel når hun var et halvt døgn og da var det stor stas å ta på henne en body og en strømpebukse plus dress vi selv hadde (selv om alt var aaaltfor stort :P ). Men ellers var det helt greit å bruke sykehusklærne frem til hjemreise. De er jo tullet inn i både ett og to tepper uansett så man ser ikke hva de har på seg :P

Må legge ut bilder fra gårdagens og dagens klær!

Tuva i bunad og klar for konfirmasjon:

532712_10151540332947225_1995947089_n.jp

Tuva i hentesettet JEG hadde på meg når jeg ble kjørt hjem fra sykehuset for drøye 22 år siden!

934994_10151542734142225_2057958407_n.jp

Fiiin!

Fordi jeg har en i nær familie som hadde det akkurat sånn som du beskrev. Og hun ventet og ventet, det gikk heldigvis godt, men det var veldig kritisk for henne. Jeg vil ikke skremme, men du burde fått målt blodtrykk og tatt en urinprøve.

Litt surrealistisk å sitte her og være bekymret for en fremmed :(

Huff, ikke bekymre deg! Lover å ta kontakt om det blir noe i nærheten av dette igjen. Eller kommer andre symptomer på svangerskapsforgiftning.

Jeg har fremdeles vondt i magen, men ikke der oppe, så da tar vi det helt med ro og skylder på maten jeg spiste på lørdag. :aww:

Men jeg gleder meg litt til å kunne spise tilnærmet normale porsjoner igjen, og ikke ende opp med "oh my god jeg har forspist meg!"følelsen etter hvert eneste måltid :lol: Tror det begynner å bli trangt i magen kombinert med at jeg ikke har spist ordentlig siden før jul. :lol: Hjelper ikke med matlyst når det ikke er plass til noe. :lol:

Skrevet

Godt det er flere av oss som er sånn. :lol: Men ja, enten ringer jeg, eller så ringer bonden om jeg blir sånn eller noe i nærheten av sånn igjen.

Fiiin!

Huff, ikke bekymre deg! Lover å ta kontakt om det blir noe i nærheten av dette igjen. Eller kommer andre symptomer på svangerskapsforgiftning.

Jeg har fremdeles vondt i magen, men ikke der oppe, så da tar vi det helt med ro og skylder på maten jeg spiste på lørdag. :aww:

Men jeg gleder meg litt til å kunne spise tilnærmet normale porsjoner igjen, og ikke ende opp med "oh my god jeg har forspist meg!"følelsen etter hvert eneste måltid :lol: Tror det begynner å bli trangt i magen kombinert med at jeg ikke har spist ordentlig siden før jul. :lol: Hjelper ikke med matlyst når det ikke er plass til noe. :lol:

Uhorvelig stor quote, men. Du trenger ikke ha symptomer for å ha begynnende svangerskapsforgiftning. Det er ikke slik at man nødvendigvis kjenner at man har høyt blodtrykk. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men jeg ble jo lagt inn uten symptomer, kun målt bt høyere enn normalt og proteiner.

Når jeg først fikk symptomer (litt vondt i hodet og litt uvel) hadde jeg alvorlig svangerskapsforgiftning og ble indusert på flekken.

Kan du være så snill å få målt bt og proteiner i morgen? Blodtrykk svinger opp og ned (mitt sank når bikkja la seg i sofaen med meg:)), så at du ikke har symptomer nå trenger nødvendigvis ikke bety at du ikke har sf.

Æsj, jeg liker ikke være så bastant, jeg var heller ikke redd da jeg var syk, men etterpå, da ble jeg redd da.

Skrevet

Om grunnen til at du ikke vil ringe er ubehaget ved å ta telefonen, så ville jeg jobbet litt med det, Raksha. Du har litt tid framover nå, og du vet at det er en slags akilleshæl. På en måte er du heldig, at du har innsikten sånn sett. Når babyen kommer ut så kommer du til å måtte ha jobbet inn en lav terskel for å kontakte lege/legevakt, for det skal man ha. Jeg jobber mye med det selv, ikke fordi jeg synes det er ubehagelig med telefoner, men fordi jeg plutselig føler meg hysterisk og tror jeg bare innbiller meg ting. Jeg bagatelliserer ofte, og det er ikke god strategi. Det er et helt reellt problem for meg, jeg kan la være å ringe når jeg absolutt bør ringe. En svakhet jeg har som mor. Normalmeteret mitt for riktig bekymring er føkka, og det er noe jeg jobber aktivt med.

Her har erfaringen min med hund (og sykdom og død) blitt et hinder jeg har tatt med meg i foreldrerollen, tenk etter over om det kan være litt sånn med deg også? For det virker som vi er litt i samme båt her, for du er også i en situasjon hvor terskelen skal være lav. Rasjonelt sett så vet man jo dette, men det kan være ganske vanskelig alikevel, det vel jeg alt om.

Så snille du, hør på damene her inne. De kan og vet så mye, har egne og helt legitime erfaringer som er verdt å lytte til. Jeg liker ikke at du har vondt i magen enda. Jeg synes du bør sjekke det ut. Du kommer helt sikkert til å finne ut at alt er helt fint, heldigvis. Men man skal dobbeltsjekke slikt når man er gravid synes jeg.

Huff, jeg håper ikke at du tar dette som masing. Det er overhodet ikke ment sånn, men skjønner godt at det kan oppfattes slik alikevel.

Stor klem til deg! :heart:

  • Like 3
Skrevet

Kan du være så snill å få målt bt og proteiner i morgen? Blodtrykk svinger opp og ned (mitt sank når bikkja la seg i sofaen med meg:)), så at du ikke har symptomer nå trenger nødvendigvis ikke bety at du ikke har sf.

Æsj, jeg liker ikke være så bastant, jeg var heller ikke redd da jeg var syk, men etterpå, da ble jeg redd da.

Ikke for å legge til mer masing her, men; en sånn der "unødvendig" telefon var grunnen til at ballen begynte å rulle, og det ble gjort undersøkelser av meg, som førte til keisersnitt halvannen uke senere. Jeg ble allerede fulgt opp tett pga andre ting, og jeg unngikk at det ble dramatisk. Jeg var heller ikke redd eller bekymret før det skjedde, det er i ettertid jeg har skjønt alvoret, også fordi jeg møtte mange som ikke hadde hatt noen særlige symptomer, men plutselig hadde alvorlig svangerskapsforgiftning. Jeg skjønner hvis du syns alt dette er masing, men blir det alvorlig så kan det skje fort! (som veldig mye når man er gravid). Har lyst til å sende en liten klem med denne meldingen, for nå syns du sikkert bare vi er plagsomme. Men en del av oss har lært the hard way...

Skrevet

*sukk* :hug::wub: Veldig glad i dere, men dere gir meg virkelig ikke det svaret jeg vil ha. Men kroppen har sagt at det kan være greit å høre på dere uansett, så tar hvertfall en telefon til legekontoret i morra, har jeg litt flaks er det jordmor der da. *hilsen hun som nettopp måtte legge på telefonen med sin mor for å løpe og spy* Så mye for å skryte av at jeg er bedre :lol:

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...