Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte skal man sjekke urin, vekt og blodtrykk egentlig? Sykehuset tar bare ultralyd de, og sjekker ingenting annet. Har tatt med urinprøve et par ganger, og da virker det som om de ikke skjønner hva de skal med den liksom... "Jaja, får sjekke den da, siden du har tatt den med..."

Sjekket så vidt jeg husker èn urinprøve og det var den som viste at jeg var gravid :)

Edit: Tror jeg sjekket noen urinprøver helt på slutten. De var litt redde for eggehvitestoffer, tror jeg? Husker jeg rett, tro?

Angående navn. Det vakreste guttenavnet jeg vet om er Thomas. Ikke er det norsk, ikke er det spennende og det var populært på syttitallet. Aldri i livet om jeg hadde kalt sønnen min det da jeg var i verpealder, men nå fikk jeg jo aldri en sønn, så det løste seg selv. Men det var nok litt viktig for meg å velge navn som var norske og ikke poppis, men samtidig kjente og enkle og det passet jo ikke inn med Thomas i de kriteriene. Nå har jeg jo fått en svigersønn som heter Thomas, så jeg fikk en Thomas, uansett :) Hvor mange Thomaser er det plass til på to linjer? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Vi hadde så mye problemer innad i familien ang navnet til Liam vi, så neste gang så vet jeg ikke hva jeg gjør, vil ikke ha tiden ødelagt på barsel en gang til

Ia skulle visst hett Helga, hun. Alle gamle damer som stakk hodet i vogna, kalte henne Helga (etter min mor) og ble snurt da jeg sa at hun ikke kom til å få det navnet. Neste genereasjon syns kanskje Helga er kjempefint. Min mormor het Emma Otilie. Nå er jo det populære navn. Ikke da mine ble født. Eller vi bodde på Emma Hjort og barna ble kalt "Emmaunger" og det var ikke noe kompliment og dermed var det ingen barn fra Emma Hjort som fikk navnet Emma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte skal man sjekke urin, vekt og blodtrykk egentlig?
OT

Jeg trodde jeg var i akkurat nå når jeg leste dette (litt tidlig på morgenen kanskje), så min umiddelbare respons var "aldri", spesielt i forhold til urin :lol:

Edit:

Ser at jeg var litt uklar i all min trøtthet, mente altså at jeg leste spm som om hun lurte på hvor ofte man generelt sjekker disse tingene. Tenkte ikke på at det gjaldt gravide siden jeg trodde vi var i akkurat nå.

Endret av breton
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Jeg trodde jeg var i akkurat nå når jeg leste dette (litt tidlig på morgenen kanskje), så min umiddelbare respons var "aldri", spesielt i forhold til urin :lol:

Jeg tror det er sånn som de er veldig raske på å sjekke med en gang det er noe spesielt, feks litt høyt blodtrykk, tvillinggraviditet osv osv. Med en gang de fant ut at jeg hadde bittelitt høyt blodtrykk, var det urinprøve, og da var det det ofte, og så blodprøver etterhvert som ting forværret seg. I en normal graviditet hvor man ser at ting går bra (på det man kan se ivertfall) så sjekker de vel minst mulig, fordi det ikke er nødvendig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde så mye problemer innad i familien ang navnet til Liam vi, så neste gang så vet jeg ikke hva jeg gjør, vil ikke ha tiden ødelagt på barsel en gang til

Hvordan er det mulig? Folk, ass...

Grattis med tantebarn, Papillon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodtrykk, vekt og urin blir sjekket ved hver kontroll.

Jeg tenker ikke så mye på leiet egentlig, men synes det er greit å vite. Om vannet skulle gå nå må jeg uansett legge meg på rygg med bena høyt og ringe ambulanse siden hodet ikke er festet.

Jeg går til lege fordi jeg var der så mye i begynnelsen med kvalmen og legen ville følge opp selv. Måtte jo uansett dit for sykemeldinger osv og siden jeg var så kvalm og ville minst mulig ut av senga, så orket jeg ikke tanken å måtte dra til jordmor i tillegg. Nå har jeg jo kommet så langt at det kanskje ikke er noen vits? Legen skulle sende meg til kontroll på sykehuset dersom hun fortsatt var usikker på leie (og størrelsen på barnet) ved neste kontroll om 4 uker.

Ang navn og sånt har jeg lest at jenter ofter finner navnet på sine fremditige barn når de er i tenårene. Så da blir det kanskje mange Justin-gutter om en 15 års tid? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodtrykk, vekt og urin blir sjekket ved hver kontroll.

Jeg tenker ikke så mye på leiet egentlig, men synes det er greit å vite. Om vannet skulle gå nå må jeg uansett legge meg på rygg med bena høyt og ringe ambulanse siden hodet ikke er festet.

Jeg går til lege fordi jeg var der så mye i begynnelsen med kvalmen og legen ville følge opp selv. Måtte jo uansett dit for sykemeldinger osv og siden jeg var så kvalm og ville minst mulig ut av senga, så orket jeg ikke tanken å måtte dra til jordmor i tillegg. Nå har jeg jo kommet så langt at det kanskje ikke er noen vits? Legen skulle sende meg til kontroll på sykehuset dersom hun fortsatt var usikker på leie (og størrelsen på barnet) ved neste kontroll om 4 uker.

Skjønner, jeg syns det er så snodig at det er så varierende rutiner på sånt. Jordmor vil at jeg skal følges opp av lege også, mens legene her bare skriver ut sykemelding og resept og vil ha meg til jordmor for alt annet. Og jeg blir litt i villråde - for annet enn ultralyd, så kunne de jo tatt vekt, urinprøve og blodtrykk når jeg likevel var hos legen, foreløpig føler jeg ikke at jeg har noe behov for jordmor.

Men syns absolutt at du kan ta en tur til jordmor nå om du har lyst, de kan jo ofte mer enn vanlige leger om direkte fødselsrelaterte ting og kan jo være greit å få spurt om endel ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urin, vekt og blodtrykk på hver kontroll. Hadde svangerskapsdiabetes, men alt det ble gjort før vi fant ut det.

Blodtrykk, vekt og urin blir sjekket ved hver kontroll.

Hm. Har inntrykk av at det er det vanligste. Men jeg har så utrolig vondt i hodet til tider, og da blir jeg litt bekymra når det ikke blir sjekket blodtrykk? Leste at man har 4-5 ganger så høy risiko for å få svangerskapsforgiftning med tvillinger, men det er uansett litt tidlig ennå, kanskje.

Sist jeg var på sykehuset fikk jeg en liste over symptomer som jeg måtte følge med på. Om jeg får noen av dem, må jeg ringe sykehuset med èn gang og kreve å få komme inn.

Bl.a: Magen vokser mistenkelig fort, rask vektoppgang, pustebesvær, blødning.

Alle de symptomene har jeg hatt, og jeg stusser spesielt på det med hurtig voksende mage :lol: Den vokser jo dritfort! Hvor fort skal den vokse når det oppstår et problem da liksom? :lol: Alt er normalt nå da, sjekka jo det på onsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kollega fikk en sønn i dag. Han heter Frans :) Tøft!

Det var litt rart, men glad for å høre det. :)

Urin, vekt og blodtrykk på hver kontroll.

Samme her + SF mål av magen

Vi måtte avlive ene marsvinet vårt igår, lille Franz. :(

Johanne var med og var veldig god å ha, masse trøst i å holde den lille kroppen. :heart:

Hun var uvanlig stille enda det var mye ventetid.

Også litt galgenhumor; ene mannen på venterommet gjorde store øyne da vi gikk inn til dyrlegen med Johanne i bilstolen, og Øivind kom ut fra kontoret med tom bilstol og et trist uttrykk. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var litt rart, men glad for å høre det. :)

Samme her + SF mål av magen

Vi måtte avlive ene marsvinet vårt igår, lille Franz. :(

Johanne var med og var veldig god å ha, masse trøst i å holde den lille kroppen. :heart:

Hun var uvanlig stille enda det var mye ventetid.

Også litt galgenhumor; ene mannen på venterommet gjorde store øyne da vi gikk inn til dyrlegen med Johanne i bilstolen, og Øivind kom ut fra kontoret med tom bilstol og et trist uttrykk. :lol:

Ja, SF mål og så hører legen (og jeg) på hjertelyden hver gang. Også tar de blodprøve i fingeren hver gang for å sjekke hb. Vet ikke om de sjekker glucose i urinprøven eller i fra blodet, men det blir også sjekket hver gang.

Haha, Marie, sikkert litt av et syn på dyrlegekontoret :D Godt at Johanne kan trøste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv i forrige årtusen, da jeg var gravid :P så var det urin, vekt, blodtrykk og SF på alle svangerskapskontroller.

Kan hende han legen din bare har en litt dårlig holdning til jobben sin, Wednesday? Syns det er rart om man ikke målte sånn hver gang på deg som skal ha tvillinger.

Og Marie, jeg likte at han som venta på veterinærkontoret ble paff, ikke at dere måtte avlive marsvinet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv i forrige årtusen, da jeg var gravid :P så var det urin, vekt, blodtrykk og SF på alle svangerskapskontroller.

Kan hende han legen din bare har en litt dårlig holdning til jobben sin, Wednesday? Syns det er rart om man ikke målte sånn hver gang på deg som skal ha tvillinger.

Og Marie, jeg likte at han som venta på veterinærkontoret ble paff, ikke at dere måtte avlive marsvinet :)

Enig ang. legen, det høres veldig rart ut.

Og det skjønte jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv i forrige årtusen, da jeg var gravid :P så var det urin, vekt, blodtrykk og SF på alle svangerskapskontroller.

Kan hende han legen din bare har en litt dårlig holdning til jobben sin, Wednesday? Syns det er rart om man ikke målte sånn hver gang på deg som skal ha tvillinger.

Og Marie, jeg likte at han som venta på veterinærkontoret ble paff, ikke at dere måtte avlive marsvinet :)

Jeg går til sykehuset, ikke til min egen lege, og på sykehuset har jeg truffet forskjellige folk hver gang :) Men ja, jeg synes det er rart :/ Skal spørre dem skikkelig neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål til dere erfarne mødre; L er ett år om en uke, og jeg lurer litt på det å begynne å drikke kumelk.

Da hun begynte med "fast føde" (dvs alt annet enn morsmelk;) sa helsesøster at hun kunne smake på alt mulig, unntatt honning. Men siden jeg har hørt fra andre steder at man skal vente med melk før barnet er ett år, så har vi gjort det (det er noe med at melk fortrenger opptaket av jern, og er ganske jernfattig selv, og siden L er prematur, og må ha tilskudd av jern til hun er ett år, har jeg tenkt at det uansett er greit å vente).

Men hvordan gjorde dere selve "tilvenningen" til vanlig kumelk? Bare startet dere rett på med bare kumelk, eller hadde dere en overgangsperiode? Hun drikker til vanlig nå mme to-tre ganger om dagen, til måltider, og så et måltid hvor hun bare får vann, og så får hun vann hvis hun vil resten av dagen. Det hender også hun får litt mme på slutten av dagen ifm legging (dårlig vane som liksom er siste løsning når hun er overtrøtt og vi vet det roer henne litt så hun får sove)...De siste dagene har hun fått smake litt vanlig melk, og vi har blandet litt melk i grøten hennes, og hun har ikke reagert noe med løs mage eller noe sånt... Så hvordan har dere andre gjort det? Lager jeg stort opplegg rundt noe som bare er helt enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål til dere erfarne mødre; L er ett år om en uke, og jeg lurer litt på det å begynne å drikke kumelk.

Da hun begynte med "fast føde" (dvs alt annet enn morsmelk;) sa helsesøster at hun kunne smake på alt mulig, unntatt honning. Men siden jeg har hørt fra andre steder at man skal vente med melk før barnet er ett år, så har vi gjort det (det er noe med at melk fortrenger opptaket av jern, og er ganske jernfattig selv, og siden L er prematur, og må ha tilskudd av jern til hun er ett år, har jeg tenkt at det uansett er greit å vente).

Men hvordan gjorde dere selve "tilvenningen" til vanlig kumelk? Bare startet dere rett på med bare kumelk, eller hadde dere en overgangsperiode? Hun drikker til vanlig nå mme to-tre ganger om dagen, til måltider, og så et måltid hvor hun bare får vann, og så får hun vann hvis hun vil resten av dagen. Det hender også hun får litt mme på slutten av dagen ifm legging (dårlig vane som liksom er siste løsning når hun er overtrøtt og vi vet det roer henne litt så hun får sove)...De siste dagene har hun fått smake litt vanlig melk, og vi har blandet litt melk i grøten hennes, og hun har ikke reagert noe med løs mage eller noe sånt... Så hvordan har dere andre gjort det? Lager jeg stort opplegg rundt noe som bare er helt enkelt?

Vi ga E kumelk innimellom, og så ble det bare mmeen byttet ut etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet med yoghurt og sånt (ga naturell som jeg selv tilsatte frusk og bær). Også ga vi kumelk til frokost frem til siste pakken mme var tom, og derfra bare kumelk :P Men nå har Sophia ganske sterk mage, og aldri reagert dårlig på noen verdens ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag var vi på første kontrollen med Jaran :) Han er nå 3950 gram (Mannen tullet med at vi burde ha gitt han en flaske før vi kom inn :P ) og alt var bra på kontrollen, hun lurte på om han alltid var så tilfreds og grei å ha med å gjøre :lol: Og det er han jo. Fikk også beskjed om å ikke lese så mye på nettet ang hvor mye mat han skulle ha osv og stole på magefølelsen :aww: Han går opp i vekt, og det gjør ingen ting at han ikke spiser så mye som "det står skrevet" så lenge han er tilfreds. Han er 2 uker nå i helgen og sover rundt 5 timer om natten om gangen, før han våkner og spiser et raskt nattmåltid, så sovner igjen og sover nye 5 timer før det er morgen og vi er igang :) Vi har enda ikke hørt han gråte, og nå har han begynt å ha mer våkentid, og han ligger og er sååå fornøyd og lager de skjønne lydene når han er våken og er skikkelig mammagutt :heart: Han er så klar og fin i blikket, og følger veldig med. Vi har nå vært på trilleturer nesten hver dag denne uken siden været har vært så flott, og han sovner tvert vognen starter å gå, og sover gjerne noen timer etter turen også da på verandaen, sover skikkelig godt i den friske luften :) Bil er også en stor hit, med engang motoren er igang så slukner han :lol: Jeg og mannen kommenterte igår, at vi må nyte tiden i bilen mens begge ungene enda er sånn at de slukner bare de kommer inn i den :P

Må ta med et skrytebilde, siden det er bare her jeg kan gjøre det :lol:

601996_10151482297035256_779984436_n.jpg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...