Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Kjenner at jeg er litt ferdigsnakket rundt dette med smokk og forskning.

Da jeg fikk mitt første barn, skulle barna ligge på magen og i egen seng. De hadde bare godt av å gråte litt og skulle begynne med grøt når de var fire måneder.

Da jeg fikk barn nummer to bortimot ti år etter, var det fint at jeg hadde babyen i min seng om natten dra første stund og barna skulle ligge på siden. Fullamming var anbefalt i seks måneder og barn som gråt, forsøkte kanskje å melde fra om et ubehag (nei, tenk det)

Mine barn har fått mat når de ønsket om det så har vært hver halvtime eller om de sov i seks timer, de har blitt tatt opp før gråten har rukket å sette ordentlig i gang, de har sovet i min seng til de selv ikke ønsket det mer og de har selv (i en alder av et døgn) valgt bort smukken. Den ene fant totten da hun var to mneder, den andre ingenting. De fikk bryst til de var hhv 22 mndr og nesten tre år. Ingen av dem fikk tillegg av noe slag. Jeg har aldri hatt en tåteflaske.

Jeg var alenemor med begge to og har stått for mine valg, tross alle profesjonelle og mindre profesjonelles merkelige rett til å være frekke, dyneløftende, bederevitende, både fordi mine barn ble "bortskjemte" og ikke minst fordi jeg var alenemor. Jeg vet ikke hvor på meg lappen om at jeg trenger utidige råd om alle verden hang, men aldri i livet om helsesøster og andre hadde vært så ovenfra og nedad om jeg hadde hatt med meg en mann.

Nå har verden nådd oss igjen og "samsoving" er blitt et begrep, ungene skal få pupp når de ber om det og det er kanskje på mange måter nå jeg burde fått barn :D

Det å være alenemor er stigmatisert nok fra før, så all ære for at du sto på dine valg. Jeg tror og håper at jeg hadde valgt å følge instinktene mine uansett ( jeg er litt berømt for å gå mine egne veier når det føles rett), men jeg er jammen ikke sikker . Når jeg jobbet med barn tenkte jeg ofte at foreldrene burde ta seg sammen og følge sunn fornuft. Når jeg fikk eget barn innså jeg at jeg hadde mistet min sunne fornuft :lol:

Jeg tror jeg har fått den igjen da. Kanskje. .

Apropos alenemor, så kunne NAV informere meg om at jeg ikke mister stønader før i 2014 til tross for ny samboer. Det var overraskende. Gledelig forsåvidt, men jeg forstår ikke at jeg har krav på det. Selv om A er MITT barn og jeg tar all jobben og kjøper inn alt til han så er jo økonomien annerledes med to voksne. Det er ikke nødvendigvis i utstyr barna koster mest, det er i mat, strøm etc som man uansett deler på.

Det føles litt urettferdig faktisk, men siden ingen vil ha huset mitt i Krøderen kommer det godt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klemme godt på Lill* Du må prøve å holde deg oppe! Det blir bedre så snart han er ute i frisk luft. Kanskje du klarer å lese litt for Soph, så dere får litt kvalitetstid og du kan sitte stille med henne? Også kanskje, bare kanskje og en ørliten tullete ide fra meg, slutte å stelle så ille med hundene og stå på hodet på kjøkkenet for å bake. Som sagt fullstendig tullete ide fra meg :P Mulig jeg har fått med meg feil, men det virker som om du driver med lovlig mye til å ha det så slitsomt som det du har det. Ta vare på deg selv nå, det har guttevalpen og Sophia så mye bedre av! Bikkjene å, de har jo mannen din som er kjempeflink! Sophia har en fantastisk pappa og jeg vet at om ett par mnd har hun tilbake sin fantastiske mamma samt en liten bror!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt helt rett. Det er liksom bare at når jeg endelig føler jeg er litt ok- Så kommer samvittigheten inn... Om hvordan jeg og Soph burde ha bakt sammen siden hun er så veldig glad i det, hvordan den og den hunden burde ha blitt igjennombørstet og fikset, hvordan jeg burde ha gjort det og det... Men jeg har lovet jordmor og Lars å ikke gjøre noe sånt, og at når jeg føler meg bra så prøve å holde på den energien litt lenger så jeg ikke gjør meg selv verre. Jeg bare føler jeg går rundt med kronisk dårlig samvittighet for alt om dagen, at det er så mye jeg henger på etterskudd med- Og så mye som burde ha vært gjort... Sophia har et litt høyt energi nivå om dagen og blir jo så fort lei når vi prøver stillesittende aktiviteter, og hun vil så veldig gjerne at jeg skal leke med henne og blir så lei seg og skuffet når jeg ikke holder ut mer enn et par minutter :(

Enda godt jeg har sonen og slikt da, så jeg slipper å tenke så mye hele tiden og kan bare scrolle rundt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye, det hadde blitt for tøft for alle! :hug:

Jeg skulle skrive noe om hvor koselig det er å ha baby også, så du skulle ha noe å se frem til. Men så endte det opp med et klissete innlegg, som jeg håper ikke gjør ting bare verre omtrent!
Jeg hadde nesten litt lyst til å levere henne tilbake i forrige uke, så jeg forstår absolutt de som ikke er lykkelige hele tiden. Det er vanskelige å se det positive når man har vondt og er utslitt.
(Men her kommer det, vet ikke hvem som puttet en femøring på meg...)

Hele huset er litt rotete og kaos, men det er så koselig her. Det er blomster og babytøy overalt.

Vi får masse positiv oppmerksomhet og har venner og slektninger som gjerne kommer på besøk, men som er kjempeflinke til å ta det etter hva som passer oss. Da er det bare superkoselig. J sover og spiser og er fornøyd. Jeg har fått slappe av med en stor kopp te tre dager på rad nå! :lol: Når hun er våken så pludrer hun og gjør så mye rart med ansikt og uttrykk at vi må le høyt av henne. Og hun stirrer på oss med de øynene! :heart:
Hundene ligger og slapper av, men når hun er våken og vi steller henne følger de nysgjerrig med og stikker snuten opp for litt sniksussing. Det har vært opphold hver dag og snøen smelter, så vi har hatt noen fantastiske turer med vogn og hunder. Så møter vi noen naboer eller fremmede som vil kikke litt og vi blir stående og prate litt. Vi får de komplimentene som får foreldrehjertene til å svulme!

Bestemor er så stolt at jeg blir helt rørt, når hun holder baby som slår seg til ro hos henne så stråler lykken så man kunnet ha utvunnet den til energi nok for hele Europa. :ahappy:

Mormoren har måttet trøste en sliten mamma på telefon flere ganger og kommer kjørende med mat, bind og tisselaken!
Pappaen er så fantastisk som det går ann, greit nok at det er hans barn også, men når hun krever meg mye - så er han superflink til å ta seg av meg på best mulig måte! :heart:
Håper jeg klarer å fange disse øyeblikkene av ren lykke og ta vare på dem til neste utfordring møter oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk dere. Det hjalp VELDIG å dele det her litt, få ventilert litt... Føler meg litt bedre allerede :) Nå er det sol ute og jeg har sittet litt på verandaen, det hjelper masse! Og heldigvis hjelper det å tenke at det er faktisk ikke mer enn 2 ukers tid igjen...

Og det er kjempegodt å lese de fine innleggene her inne til nybakte mødrene, føler meg alltid bedre da! :) Regner ikke med ting blir fryd og gammen når han kommer ut, men det blir godt å kunne få gjøre noe med kroppen min og godt å få hjelp av mannen. Det er ikke så mye han får gjort mer enn det han gjør nå, og det blir godt når vi får en baby som er våres og ikke bare inni meg :lol: Vanskelig å forklare, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, Lill. Stor klem til deg. :console: Hold ut! Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Det høres helt vanvittig mye ut på tallerken din nå, mye mer enn noen skal sitte med og dagene må føles uendelig lange. Jeg føler veldig med deg!

Så godt å se at verden er en fin plass med baby også, Marie. :heart:

Jeg må jo si at jeg har gått rundt og vært babysyk på grunn av alle dere her inne. Eller, jeg har trodd at jeg var babysyk. Det jeg egentlig har lyst på er en fin babytid! Jeg synes det er litt sårt og vondt at vår start på foreldrerollen var tøff og nærmest litt traumatisk. Klart, kjærligheten var den samme, men de vonde følelsene av hjelpesløshet og rådvillhet er det jeg husker best. Det er så trist.

Så jeg vil jo ikka ha et barn til, jeg skulle gjerne fått H en gang til, men en H som ikke hadde vondt det første leveåret sitt. :(

Det er godt å lese at dere koser dere og nyter barnet deres. Det er slik det skal være!

Tøffe dager er det for alle og følelsene er like intense for alle også tror jeg. Men helst skal det være flere av de gode stundene enn de vonde. Det tror jeg heldigvis det er virkeligheten for de fleste. Jeg unner dere dette sånn!

Så jeg er ikke babysyk. Eller, jeg er vel egentlig det på en måte alikevel.

Jeg må bare påpeke for min egen del, så ingen misforstår, det var situasjonen som var fortvilende, det hadde ingenting med gutten min å gjøre. Jeg håper alle forstår forskjellen på de to. Det var nettopp den enorme kjærligheten og omsorgsfølelsen som gjorde at det var så hardt som det var.

Sorry at jeg laster ting over på dere igjen, men det er godt å ha en plass hvor man kan få ut sånt. Det er ikke så mye rom for å snakke om det i virkeligverden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, Lill. Stor klem til deg. :console: Hold ut! Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Det høres helt vanvittig mye ut på tallerken din nå, mye mer enn noen skal sitte med og dagene må føles uendelig lange. Jeg føler veldig med deg!

Så godt å se at verden er en fin plass med baby også, Marie. :heart:

Jeg må jo si at jeg har gått rundt og vært babysyk på grunn av alle dere her inne. Eller, jeg har trodd at jeg var babysyk. Det jeg egentlig har lyst på er en fin babytid! Jeg synes det er litt sårt og vondt at vår start på foreldrerollen var tøff og nærmest litt traumatisk. Klart, kjærligheten var den samme, men de vonde følelsene av hjelpesløshet og rådvillhet er det jeg husker best. Det er så trist.

Så jeg vil jo ikka ha et barn til, jeg skulle gjerne fått H en gang til, men en H som ikke hadde vondt det første leveåret sitt. :(

Det er godt å lese at dere koser dere og nyter barnet deres. Det er slik det skal være!

Tøffe dager er det for alle og følelsene er like intense for alle også tror jeg. Men helst skal det være flere av de gode stundene enn de vonde. Det tror jeg heldigvis det er virkeligheten for de fleste. Jeg unner dere dette sånn!

Så jeg er ikke babysyk. Eller, jeg er vel egentlig det på en måte alikevel.

Jeg må bare påpeke for min egen del, så ingen misforstår, det var situasjonen som var fortvilende, det hadde ingenting med gutten min å gjøre. Jeg håper alle forstår forskjellen på de to. Det var nettopp den enorme kjærligheten og omsorgsfølelsen som gjorde at det var så hardt som det var.

Sorry at jeg laster ting over på dere igjen, men det er godt å ha en plass hvor man kan få ut sånt. Det er ikke så mye rom for å snakke om det i virkeligverden.

Rart at du skulle skrive dette, Mari, for det samme sitter jeg og kjenner på. Jeg hadde en ubehandlet svangerskapsdepresjon, var i en ugrei livssituasjon og med kolikk på toppen var de første månedene veldig krevende. Jeg klarte ikke kose meg selv om kjærligheten selvsagt var ubetinget og altomfattende. Jeg har aldri ønsket meg flere barn, så det har vært uaktuelt, men jeg har kjent på det samme suget etter å få gjøre det om igjen under andre omstendigheter og på en annen måte. Jeg unner alle foreldrene her virkelig å ha en fantastisk småbarnstid og håper dere klarer å slappe av så godt som mulig. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt den samme roen da som jeg har nå i forhold til at alt er en periode og at det aller meste ordner seg av seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du beskriver det veldig bra, Breton. Spesielt den siste setningen din har du så rett i, noen ting må man bare erfare før man skjønner det rett og slett. Jeg klarte heller ikke kose meg så mye, jeg var i beredskapsmodus hele tiden.

Sårt dette kjenner jeg. Litt som en slags sorg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjenner litt på den jeg også, samlivsbrudd mitt i spedbarnstiden er ikke veldig kult, men heldigvis er jeg utstyrt med en nesten skummelt god evne til å skyve vekk vonde ting og leve akkurat i nuet til tider. Å måtte avlive Loke oppå det hele ble litt mye. Men når vi fikk oss ut og kunne slappe av og legge kjipe ting bak oss ble hverdagen magisk. Kanskje derfor jeg ikke synes det er så kjipt å være alenemor, det var så mye mer pes å værei et forhold som overhodet ikke fungerte.

Allikevel vil jeg påstå at jeg hadde flest gode stunder første året altså! Heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du beskriver det veldig bra, Breton. Spesielt den siste setningen din har du så rett i, noen ting må man bare erfare før man skjønner det rett og slett. Jeg klarte heller ikke kose meg så mye, jeg var i beredskapsmodus hele tiden.

Sårt dette kjenner jeg. Litt som en slags sorg.

Huff Mari, jeg blir trist når jeg leser dette. Det må ha vært utrolig fortvilende og ikke slik starten på den altoppslukende morsrollen skal være.

Det blir litt som med min fødsel, uten sammenligning forøverig, men det er noe som liksom skal være så vakkert men som viser seg å være et lite *******. Jeg fikk/får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på fødselen på den måten fordi Tuva er virkelig helt fantastisk, helt irrasjonelt jeg vet, men alikevel.

Tuva er ei enkel og grei tuppe å ha med og gjøre, magevondt en kveld ellers er det største problemet våres at hun insisterer på å være våken og sjarmerende mellom 4-6 på morgenen. :D Hun går uten tvil inn i kategorien "snill unge" ;)

I dag er vi på utflukt for å kjøpe bæretøy og etterpå skal vi teste det ut på en liten tur i skogen med bikkja :)

Forresten, hva er det med før rasjonelle mødre som omtrent kastet sin egen datter (meg) til sine egne hunder da jeg var nyfødt, men som mormor tror hun at enhver hund er potensielle rabiesbefengte, skrubbsultne drapsmaskiner? :) Jeg må flire litt av ho, søta:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger å være litt motvekt til alt kjipt i dag jeg og. Har hatt noen fine siste timer. I går kveld var vi hos svigemor og svigesøster hele kvelden, de byttet på å låne henne og var helt forelska begge to. Så la vi oss klokka tolv. Hun våkner jo alltid etter 3-4 timer for mat så vi har ikke på noen klokke. Vel, jeg våkna halv sju av at hun lå og pludret for seg selv :lol: Så spiste hun, vi snakket litt om livet, pappaen våknet og snakket litt om livet, så sovnet hun på magen hans klokka åtte, etterhvert la vi henne i sengen sin. Så sov vi videre alle mann og våknet igjen halv tolv. Luksus!

Så stod vi opp, koste litt i armkroken, dullet litt, før vi tok en tur og observerte på agilitykurs en stund. Så har vi kost enda mer i armkroken i noen timer og nå skal vi snart opp til svigemor og være der i kveld, lage middag og slappe av. Kjenner meg veldig igjen i det Marie forteller om ansiktsuttrykk. Her henger vi over henne i det øyeblikket hun er våken og kan sikkert le og være fascinerte i en time over det helt til hun sovner igjen :lol: Fine, fine dager med fine, fine jenta!

Fikk sms fra mamma nå, de hadde handla masse til Tuva. Seng, madrass, dyne, badehåndkle, bamse, sengetøy, lista ville ingen ende ta - og hun hadde kost seg veldig på shopping sa hun. :ahappy:

Tidlig krøkes og selvsagt med på agilitykurs:

487157_10151440271287225_1898011232_n.jp

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter barnevakt for dattera til oppdretteren til Thorvald :) Koselig! Og fri tilgang på godteri, brus og tv som seg hør og bør :lol:

Er helt fascinert over babycallen jeg. Med animasjoner etter hvorvidt hun gråter eller bare våkner litt. Jenta er nemlig skikkelig forkjøla, så det er ikke lett å sove :/ Hun blir 2 i juni, herlig jente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig soelvd og elzorro! Man blir glad av sånt. :)

Jeg vet ikke hvor mye jeg får oppdatere ang Garmen, så safer litt, men hun er på føden og har ikke baby helt enda. Hvor kul bursdag er vel ikke 03.03.13 om det blir det? :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan vi ikke heie litt i kor nå? Heia heia, Garmen! :cheer:

Ikke baby helt enda. Tar ofte tid å bli indusert. :)

Æsjda, hun slapp ikke det nei.. Da satser vi på at jeg fikk all dårlig induseringskarma for sonenmødrene og at Garmen surfer igjennom på en rosa sky av endorfiner. :)

Heia heia heia!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...