Den store baby(og barne)tråden <3

[Mari]

Jo, vi hadde hjemmebesøk fra helsesøster og hun understreket at vi skulle drite langt i å rydde og gjøre rent. Helt uproblematisk.

[Mud]

når jeg tenker tilbake så husker jeg at foreldre som brukte år og dag på å kle på ungen irriterte meg litt også

Det som irriterer meg mest var vel at jeg sa " det er deilig at dere har uteplass som de kan få lov å slå seg litt på " . Da kikket hun rart på meg. Jeg mente det jo ikke helt sånn, men jeg synes det er positivt når A kommer hjem møkkete og med skrubbsår jeg. Hsn trenger ikke brekke nakken liksom, men går det med en tann har han ikke kjedet seg i hvertfall...

Nei, slutte å gruble og heller håpe på et positivt svar. Får jo ikke gjort noe mer til og fra allikevel.

Det er litt kjipt at han er født så sent på året, han er jo alltid yngst og det kan være klønete. Han er jo tørr og har de samme interessene som de litt større barna, men han er neppe klar for å kutte ut sovestunden i august.

[simira]

Da blir det muligens en bitteliten liksom-snikings i køen her... Nevø nr. 2 er nå 8 dager forsinka, men vi har fått melding om at ting er på gang og at vi skal være forberedt på å hente lillevofsen for oppbevaring i løpet av ettermiddagen.

Vi har en nevø fra før, men de bor litt lengre unna og vi har ikke så mye kontakt. Her har vi hatt litt mer kontakt med svigerinna i løpet av svangerskapet og alt blir litt tettere innpå, så litt ekstra spennende.

[Cloudberry]

I pappas armkrok hjemme.

Å næmmen hellenusken så nydelig

Så godt å lese at fødselen gikk fint Eller, det virker iallefall som det gjorde det Nå må dere bare nyte!

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.

[mara]

Gratulerer igjen, Marie, hun ser jo bare fantastisk søt ut!!

Og gratulerer masse til elZorro også - for en koselig tråd å følge med på. Man får jo nesten lyst på en ny baby til

[tm100021]

Jeg kjenner jeg gruer meg nå når dere snakker om sånne etter fødsel-vonder! Jeg hadde ingen sist at all, får sikkert alt nå

[Anette]

*notere enda en grunn til å ikek føde selv* enda jeg har opplevd slike ting etter alle operasjonene i sommer og misting av muskler....

[Raksha]

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende ) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby

Innmari godt den dama er søt.

[tm100021]

Nå er du bare vanskelig assa Rak :lol:

[Raksha]

Nå er du bare vanskelig assa Rak :lol:

Helt klart... :lol:

[Mud]

Mohahaha! Barselplager! Nå ble siste rest av den nestenå påbegynte verpesyken min drept.

Hemmelig stalltips for de som ikke blir kvitt visse ubehageligheter ved hjelp av grønnsåpe-bad og hårføner: inotyol. Anbefalt på såre barnerumper og gjorde underverker for en viss mamma som ble desperat etter 4 mnd..

Knipeøvelser orket jeg aldri, men det fikset A for meg ved å alltid hyle eller pelle hver gang jeg akkurat hadde begynt å tisse. Veldig streng trener!

[Mari]

"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

[Gjest]

Tusen takk for enda flere flotte kommentarer og gratulasjoner, mammahjertet svulmer!

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet

Vi får kanskje også helsesøster på besøk, håper det ikke er en som er hysterisk for hunder bare.

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.
Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Å, krysser fingre! Det må jo være en menig med at du oppdaget den tenker jeg.

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Åhhhh
Helt enig såklart!

Å næmmen hellenusken så nydelig

Så godt å lese at fødselen gikk fint Eller, det virker iallefall som det gjorde det Nå må dere bare nyte!

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.

Takk!

Ja, den gjorde jo det! Kan fortelle mer på pm hvis du vil.
Haha den tabben der har jeg allerede gjort et bar ganger!

Det høres betryggende ut om helsesøster.

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende ) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby

Innmari godt den dama er søt.

Ta mitt råd (selv om det ikke trengs) - IKKE virkelig IKKE gjør det!

Sånn apropo barselplager så er det melkespreng her. Hun suger så lite også bare sovner hun. Vekker henne - 3 tak - og zzz...
Gleder meg nesten til hun blir mere sulten.

Garmen: Sender masse fødestøv!!! Men husk at du kan ende med å gå like lenge over som meg. Håper du slipper det, nå som vi spammer med bilder og greier. *slenger på enda mere fødestøv*

[Mud]

advarsel:nå skal jeg si noe som kan oppfattes som negativt om eget barn.

Ask var ikke sånn dukkesøt som disse sonenbabyene som nyfødt han...

Han har vokst seg knallsøt da, men han hadde liksom en bekymret rynke til enhver tid på begynnelsen. Han så litt morsk ut

[Aya]

"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

[Mari]

Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

Jeg hadde såååå lyst til å si når folk spurte om han var snill, "nei, han er egentlig et lite rasshøl.", men noe aner meg at de færreste hadde hatt humor på det.

Men god ja, det er utrolig irriterende med den fantastisk pappa/kjæreste greia.

[Mud]

Menn sitter faktisk "barnevakt" når deer alene med barna de...Har tatt endel kollegaer i å bruke det utrykket. "Skal sitte barnevakt fordi kjærringa skal ut å fly"... Jada

[Guest 2ne]

Jeg kunne ikke fordra det når folk spurte om eksen passa ungene sine. Nei, for svarte! Det er hans unger, hverken han eller de hadde vondt av å tilbringe litt tid sammen, liksom. Hadde jeg vært mann, hadde jeg blitt dødsfornærma over et sånt spørsmål

[soelvd]

Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

[Raksha]

Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Tull og tøys, man skjemmer ikke bort spedbarn uansett hvor mye man bærer og gir dem nærhet. *morsk* (kjefter ikke på deg altså - men pedagogen i meg hyler og skriker i protest når jeg leser om folk som påstår man kan skjemme bort så små barn *sint* )

[Mari]

Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Ja, vel, folk kan obviously være dumme. Yes, det er mulig dere må bære på henne i mange måneder (eller i vårt tilfelle, i langt over et år), men dere møter barnet deres på de behovene hun har. Det er hele poenget med å være forelder, skape trygge barn som vet at foreldrene er der for de når de trenger det, slik at de tør å vøre selvstendige, tør å utforske og har de beste forutsetninger for å bli flotte barn.

Spedbarn, hele deres eksistens er i følelser, de er bare følelser. Som du har sett så endrer behovene seg ekstremt fort i begynnelsen. Veien fra himmel til ******* er veldig veldig kort for bittesmå babyer. Det spedbarn trenger er nærhet og omsorg.

Selve oppdragelsen starter ikke på kjempelenge, det trenger du ikke tenke på engang. Men grunnlaget? Grunnlaget legger dere allerede nå, nettopp ved å gi henne det hun trenger. Da skaper dere en trygg tilknytning mellom barn og foreldre, og et bedre utgangspunkt for å drive en fruktbar oppdragelse kan iallfall ikke jeg se for meg.

Sorry. Dette opptar meg. Folk tillegger barn så utrolig mange intensjoner, som om de er manipulerende vesener som lever etter å kontrollere foreldrene sine. Sånn er de bare ikke. Gjør det som føles riktig, soelvd. Alltid. Du kjenner Tuva best, dette er ditt barn, med alt det fører med seg av kjærlighet, ansvar, frustrasjoner og gleder. Finn din vei, resten kommer av seg selv.

Og klem. Spedbarnsgråt er noe av det mest intense som finnes. Om det hjelper å bære henne, så bær henne. Helt uten å tvile på deg selv.

[Symra&Pippin]

Enig. Vis meg det nyfødte pattedyrbarnet som ikke blir urolig av å savne nærkontakt med foreldrene!

[Mari]

Og en ting til, Tuva har ikke "blitt avhengig" av å være i kroppskontakt med dere. Babyer blir født avhengige av fysisk kontakt. Det er sånn de er. Det er et helt essensielt og biologisk behov, det hjelper hjernen deres til å utvikle seg, skaper koblinger inni der som de trenger til å leve livet sitt.

Dette er ikke noe dere har gjort, det er ikke deres feil, annet enn at dere har valgt å få dere et lite menneskebarn.

[Martine]

Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Jeg synes det er helt riktig å bære de når de er så små, jeg Blir noe annet når de nærmer seg året, mener jeg... Ikke at de skal ligge lenge å gråte da heller altså, men merker på E at hun skal teste mer grenser nå (på hennes nivå, selvsagt). Bær i vei på Tuva, det er virkelig IKKE galt!!

[Mud]

Amen til Mari! Heldigvis fikk vi beskjed allerede på riksen om at A nok var en sånn som trengte hud. Og vet du: det er kjempebra at hun krever det! Barn som har fått lite hudkontakt har faktisk mindre hjerne enn de som har fått mye. Hos barnelegen fikk vi beskjed om at atopiske barn ofte var tidligere utviklet mentalt fordi de blir smurt 2 ganger daglig. Hud mot hud er dritviktig og de gangene jeg følte meg utslitt av kleningen hans ( det blir du) , leste jeg meg opp på hvor vanvittig viktig det er for de små.

Kjøp deg bæresjal og la henne ligge mest mulig mot huden din . Jeg tok ikke oppvasken en gang uten Ask inntil meg, og når jeg sluttet å bry meg om hvordan "alle andre" mente jeg skulle gjøre det så var det faktisk ganske koselig.