Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Jeg fikk ekstra oppfølging fordi jeg ble konisert et par år i forveien. De tok så mye de kunne uten å helt ødelegge muligheten min for å bære frem et barn da jeg hadde ganske kraftige celleforandringer. ( jeg ville de skulle ta alt , jeg skulle jo ikke ha barn hehe..).

Ironisk nok var koniseringen hovedgrunnen til at jeg gikk på overtid og at fødselen ble mer smertefull enn normalt. Jeg var hele tiden forberedt på senabort eller for tidlig fødsel liksom *sukk *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, verste ultralyd opplevelsen... Snakk om samlebånd service! Først så kommer vi inn til en mannlig mørkhudet mann. Jeg har virkelig ikke noe imot det, men han burde kunne snakke norsk?? Jeg sa at jeg var så langt på vei at det var helt uaktuelt med innvendig Ul, han ble skitt sur, og sa at han ikke visste om han gadd da?!??! Så kom det ei annen inn og sa han måtte i det minste prøve.. han surmulte veeeldig og endte med å prøve og jeg er 15 uker og seks dager på vei, og etter fem min sa han at han gadd ikke men at fosteret levde så lykke til videre... Mannen ble skikkelig sur og mente ul mannen ødela opplevelsen og jeg er litt enig... Burde være unødvendig med innvendig ul når jeg er så langt på vei ?? Selvsagt så fikk vi ikke bilde :P

Herregud! Jeg hadde blitt sur og skuffa!

UL skal være en fin,behagelig og vakker opplevelse,at en sur ansatt skal ødelegge det er helt uakseptabelt. Mange er også redde og nervøse i tillegg,de skal slippe å bli møtt av noe sånt.

Innvendig UL er vel bare helt i begynnelsen av svangerskapet,når alt er så smått inni der og er vanskelig å se fra utsiden.

Unskjyld meg,men det virker som han bare var interessert i å få se "marihøna" di eller noe,siden han ble så sur når du sa nei.

Me godt å høre alt står bra til ihvertfall og at dere ikke skal gå til han mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Har alvorlig genetisk sykdom i fammen, fikk tidlig pga det. Så ble det oppfølging av svangerskapsdiabetes, jo og den ekstra pga rævva personale på ordinær UL.

Unnskyld, men, var det nettopp noen som kalte dåsa til Lill for "marihøna"?? Det er så utrolig komisk på så mange nivå! :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg også kronisk sykdom, som er en av grunnene til at det blir ca mnd ul :)

Og "heldigvis" så blir det ikke på samme sted fremover :lol: Men, jeg tror at hadde dette vært vårt første barn så hadde jeg sikkert gått gråtende ut eller noe, for vanligvis er jeg veldig var på slike situasjoner... Men, noen ganger skjer slikt.. Jeg kommer til å si ifra til jordmor om opplevelsen vi fikk.

Sjekket forøvrig "dagboken" min fra forrige gang, og der var første ul i uke 16+2 og var utvendig og det ble tatt masse mål og greier, kan jo ikke være SÅ stor forskjell på noen dager når det kommer med innvendig/utvendig? For høre litt med jordmor imorgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det blir snakk om fine kommentarer fra disse små så må jeg bare poste noe av det min mor har skrevet den siste tiden. Alt fra min lillebror som snart er 7 år, kommentarene går også noen år tilbake i tid.

Tiden gikk i fra meg her så jeg hadde tenkt å oversette en del til bokmål men rekker det ikke. Håper dere forstår mesteparten i hvert fall :)

Dagens(eller kveldens) Noah; var inne og pakket dynen rundt en sovende liten kropp, og kunne ikke dy meg med en god klem...og et "sov godt, skatt",,, hvorpå det kommer tørt: "va liksom det eg trudde eg gjor!" God natt alle! Sweet dreams!

Herlig å kjøre hjem fra kamp med 3 gutter på 6 år i baksetet og den ene plutselig sier; " koss gjekk det egentlig på kampen?". Nestemann svare; "følge du ikkje med? Me vant 8-5... Til opplysningen om at de faktisk tapte 8-5; kom det unisont fra gjengen.. "hæææ, seriøst ??! ".

Enda en kommentar å notert i Noahs ( etterhvert) store bok: han e glad i å bygga Lego, og he blitt rektig flinke ittekvert.. Det e bare det at han plukke det sundt på et øyeblikk... Någe som for Lego- kamerat og pappa Cato e någe frustreran

de... På lørdag toppa d seg litt, og poden fekk en " leksjon" i at nå e det nok med rot og ødelegging.... Det e då det geniale svaret komme: " Du vett d paps,,,, at eplet falle ikkje så langt frå stammen " ;)))

Lillebror i huset he begynt i 1. Klasse og he allerede funnet seg ei lita skjønn jente som han he et godt øye te... Han susse og klemme og passe på nar, og bryr seg lite om at andre ser på.. Eg syns det va tidlig å begynna og spurte om han ikkje kunne vente litt med kjærest? Då svarte han; .... Kan jo ikkje bare dumpa nar...

Søskendialog ved kveldsmaten; Noah 5år; " kå betyr puppertet"... Søster " det betyr at du e blitt ungdom" ..., stillle ei goe stond... Noah; herrrreguud... Betyr det at når eg blir ungdom så får eg puppa!! Då dør eg!!

Dagens kompliment fra Noah(4); " pappa seie at når mammaene blir gamle henge puppene på knean.... Så då e det leeenge te du e gammale mamsen... For dine he ikkje komt te navlen engong;))). Man må vel bare smile?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen forslag til gave til en gutt på snart 3 år? Har sett litt på bøker. Men føler at både leker og bøker får de så mye av :P Men noe annet enn det blir vel kjedelig? Klær er jo ikke gøy for ungen å få.

Barna her i familien føler jeg har "alt" og at de ofte får ting de ikke kommer til å bruke eller ha glede av i lang tid fremover. Jeg har kjøpt lego til de alle sammen til både jul og bursdager. Utenom det ene søskenbarnet mitt for han liker ikke lego overhode. Det er noe de kan ha glede av lenge, de er kreative og det varer evig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Nevøen vår skal få en sånn arbeidsjakke (foret) fra FK-butikken til bursdagen, han blir 3 og synes det er kjempekult å ha klær som ligner på pappas arbeidsklær når de er ute sammen. Til bursdagen tenkte vi han skulle få gravmaskin eller noe lignende, det er ikke så dyrt:

http://www.ringoshop.no/estore/visvare.asp?vareid=1560&KatId=29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har Sophia vært hjemme fra barnehagen og hatt fri! Kost seg med mamma og pappa, herregud så godt å ha den blide gode ungen min idag! Det har vært så mye sutring, "barnehagevirus" (ikke ordentlig syk, men snørrete og litt nedsatt almenntilstand osv osv) sliten når hun kommer hjem osv... Jeg tror jeg kommer til å ha henne veldig gradvis i barnehagen fremover, og det blir ikke mange timer hverdag.. Det føles rett ut i mammahjerte mitt, og jeg får vondt av hvor utslitt hun er hele tiden og synes det er sårt at "vår" tid blir preget av det. Jeg vet de blir vandt til det etterhvert, men hun er jo bare 18 mnd og jeg føler de lange dagene er for tidlig for henne enda når hun ikke MÅ , men jeg preges også litt av dårlig samvittighet om hun blir å henge igjen på de andre pedagogisk osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror overhodet ikke at så små barn blir ' hengende etter ' av å ikke være like mye i barnehagen. Det vi har slitt mest med her er at A har brukt lengre tid på å bli trygg etter sommerferie pga korte barnehageuker. Det hadde vært bedre med få timer hver dag slik som soph får enn 7, 5 t 3 dager i uka som A har sånn i gjennomsnittet. Han har langt mindre barnehagetid enn de fleste her til lands , men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna per dags dato. Det kan snu om få måneder. Det eneste negative er som sagt tryggheten i barnehagesettingen ( han brukte nesten 1 mnd på å bli trygg ) , men er som sagt fordi han har en veldig oppstykket barnehageuke. Denne uken er han feks man , tir, fredag i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Du har så rett i alt du skriver både her og over, og jeg skulle ønske jeg hadde innsett det mens datteren min var liten. Jeg visste det jo egentlig, men å ta konsekvensene av det og leve etter det var overraskende vanskelig. For meg. Jeg ville ha forholdt meg annerledes til både henne, barnehagen, helsestasjonen og familien hvis jeg hadde fått sjansen til å gjøre det om igjen. Barna må tidsnok prestere på andre arenaer, hjem/barnehage bør være fri for krav om det mens de er små. Tenk så trygge de barna får bli som vokser opp i et miljø der de alltid er bra nok og får utvikle seg i sitt eget tempo. Utvikle seg gjør de jo uansett, du vil neppe få en epidemi av 14-åringer med sjokk og bleie selv om du slutter å presse dem for å si det litt flåsete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

Ingen kjenner ungen din bedre enn dere selv Lill, du vet alle hennes signaler. Synes du gjør det kjempebra som tar ting i hennes eget tempo

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Språkforståelse og evnen til å utrykke seg. Jeg synes det er helt greit at de følger med på barnas utvikling. De skal tross alt på skole etterhvert og mye kan fanges opp tidlig. Det er ikke snakk om en trang liten boks de skal passe inn i , normalbegrepet er rimelig bredt. Kusinen hans har et øreproblem som gjør at hun til tross for at hun er 3 år bare har noen få ord , og hun ble vurdert til å være godt innen for normalen.

De i barnehagene har stort sett kompetanse og erfaring nok til å vite at barn utvikler seg enormt forskjellig og at det barnet som knapt sa mamma for 4 mnd siden plutselig kan snakke i hele setninger.

Jeg har jobbet med barn i den alderen selv og vet hvordan ' kartleggingen ' foregår og hvor store variabler man tar høyde for og jeg kan ikke se den samme problematikken i barnehagen som deg. Problemet var heller hos foreldrene som overtolket alt og ikke forsto at barn utvikler seg i rykk og napp og i eget tempo.

I tillegg er det forskjell på barns interresser. Noen barn foretrekker bøker , andre Lego og biler. Selvfølgelig blir et' bokbarn ' bedre på språkforståelse der og da enn den på samme alder som har mer fysiske interesser. Sånn er vi voksne også , det vi liker blir vi gjerne gode på. Men barna er mye mindre statiske i interessefeltet og har faser hvor de ' jobber ' med å få forståelse for nye ting.

Jeg hadde en gutt i barnehagen som - omtrent over natten - gikk fra å være en skikkelig busete guttegutt med mark i rumpa til å bli en bokorm. Tidligere hadde han vært skikkelig slitsom under lesestunden, plutselig kom han drassende med bøker hele tiden. Det er noe av det som er spennende med å jobbe med barn , hvor mye de kan utvikle seg på kort tid helt etter eget ' innfall '.

Edit: jeg har faktisk - som barnehage ansatt - fortalt et par foreldre at det er svært få barn som bruker bleie og smokk i skolealder.. igjen er min opplevelse at det stort sett er foreldrene som presser på. Vi har hatt barn som har syntes det har vært ubehagelig å være uten bleie hvor foreldrene har gitt oss beskjed om at ungen ikke får lov til å bruke det. Det samme med kosedyr.. det er helt absurd.

Ask har bleier liggende på plassen sin i barnehagen og jeg og personalet er enige i at han velger selv. Han får tilbudet når de skal på turer etc , men han bestemmer.

Det forventer jeg av en barnehage, og de innfrir selvfølgelig. Som jeg tror ( og håper ) de fleste barnehagene gjør.

Jeg vet selv at man blir inderlig og oppriktig glad i hvert eneste barn man jobber med , man tilbringer tross alt store deler av dagen, 5 dager i uka , med de. Og fokuset er på å se hvert barns behov .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...