Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Jeg fikk ekstra oppfølging fordi jeg ble konisert et par år i forveien. De tok så mye de kunne uten å helt ødelegge muligheten min for å bære frem et barn da jeg hadde ganske kraftige celleforandringer. ( jeg ville de skulle ta alt , jeg skulle jo ikke ha barn hehe..).

Ironisk nok var koniseringen hovedgrunnen til at jeg gikk på overtid og at fødselen ble mer smertefull enn normalt. Jeg var hele tiden forberedt på senabort eller for tidlig fødsel liksom *sukk *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, verste ultralyd opplevelsen... Snakk om samlebånd service! Først så kommer vi inn til en mannlig mørkhudet mann. Jeg har virkelig ikke noe imot det, men han burde kunne snakke norsk?? Jeg sa at jeg var så langt på vei at det var helt uaktuelt med innvendig Ul, han ble skitt sur, og sa at han ikke visste om han gadd da?!??! Så kom det ei annen inn og sa han måtte i det minste prøve.. han surmulte veeeldig og endte med å prøve og jeg er 15 uker og seks dager på vei, og etter fem min sa han at han gadd ikke men at fosteret levde så lykke til videre... Mannen ble skikkelig sur og mente ul mannen ødela opplevelsen og jeg er litt enig... Burde være unødvendig med innvendig ul når jeg er så langt på vei ?? Selvsagt så fikk vi ikke bilde :P

Herregud! Jeg hadde blitt sur og skuffa!

UL skal være en fin,behagelig og vakker opplevelse,at en sur ansatt skal ødelegge det er helt uakseptabelt. Mange er også redde og nervøse i tillegg,de skal slippe å bli møtt av noe sånt.

Innvendig UL er vel bare helt i begynnelsen av svangerskapet,når alt er så smått inni der og er vanskelig å se fra utsiden.

Unskjyld meg,men det virker som han bare var interessert i å få se "marihøna" di eller noe,siden han ble så sur når du sa nei.

Me godt å høre alt står bra til ihvertfall og at dere ikke skal gå til han mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Har alvorlig genetisk sykdom i fammen, fikk tidlig pga det. Så ble det oppfølging av svangerskapsdiabetes, jo og den ekstra pga rævva personale på ordinær UL.

Unnskyld, men, var det nettopp noen som kalte dåsa til Lill for "marihøna"?? Det er så utrolig komisk på så mange nivå! :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg også kronisk sykdom, som er en av grunnene til at det blir ca mnd ul :)

Og "heldigvis" så blir det ikke på samme sted fremover :lol: Men, jeg tror at hadde dette vært vårt første barn så hadde jeg sikkert gått gråtende ut eller noe, for vanligvis er jeg veldig var på slike situasjoner... Men, noen ganger skjer slikt.. Jeg kommer til å si ifra til jordmor om opplevelsen vi fikk.

Sjekket forøvrig "dagboken" min fra forrige gang, og der var første ul i uke 16+2 og var utvendig og det ble tatt masse mål og greier, kan jo ikke være SÅ stor forskjell på noen dager når det kommer med innvendig/utvendig? For høre litt med jordmor imorgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det blir snakk om fine kommentarer fra disse små så må jeg bare poste noe av det min mor har skrevet den siste tiden. Alt fra min lillebror som snart er 7 år, kommentarene går også noen år tilbake i tid.

Tiden gikk i fra meg her så jeg hadde tenkt å oversette en del til bokmål men rekker det ikke. Håper dere forstår mesteparten i hvert fall :)

Dagens(eller kveldens) Noah; var inne og pakket dynen rundt en sovende liten kropp, og kunne ikke dy meg med en god klem...og et "sov godt, skatt",,, hvorpå det kommer tørt: "va liksom det eg trudde eg gjor!" God natt alle! Sweet dreams!

Herlig å kjøre hjem fra kamp med 3 gutter på 6 år i baksetet og den ene plutselig sier; " koss gjekk det egentlig på kampen?". Nestemann svare; "følge du ikkje med? Me vant 8-5... Til opplysningen om at de faktisk tapte 8-5; kom det unisont fra gjengen.. "hæææ, seriøst ??! ".

Enda en kommentar å notert i Noahs ( etterhvert) store bok: han e glad i å bygga Lego, og he blitt rektig flinke ittekvert.. Det e bare det at han plukke det sundt på et øyeblikk... Någe som for Lego- kamerat og pappa Cato e någe frustreran

de... På lørdag toppa d seg litt, og poden fekk en " leksjon" i at nå e det nok med rot og ødelegging.... Det e då det geniale svaret komme: " Du vett d paps,,,, at eplet falle ikkje så langt frå stammen " ;)))

Lillebror i huset he begynt i 1. Klasse og he allerede funnet seg ei lita skjønn jente som han he et godt øye te... Han susse og klemme og passe på nar, og bryr seg lite om at andre ser på.. Eg syns det va tidlig å begynna og spurte om han ikkje kunne vente litt med kjærest? Då svarte han; .... Kan jo ikkje bare dumpa nar...

Søskendialog ved kveldsmaten; Noah 5år; " kå betyr puppertet"... Søster " det betyr at du e blitt ungdom" ..., stillle ei goe stond... Noah; herrrreguud... Betyr det at når eg blir ungdom så får eg puppa!! Då dør eg!!

Dagens kompliment fra Noah(4); " pappa seie at når mammaene blir gamle henge puppene på knean.... Så då e det leeenge te du e gammale mamsen... For dine he ikkje komt te navlen engong;))). Man må vel bare smile?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen forslag til gave til en gutt på snart 3 år? Har sett litt på bøker. Men føler at både leker og bøker får de så mye av :P Men noe annet enn det blir vel kjedelig? Klær er jo ikke gøy for ungen å få.

Barna her i familien føler jeg har "alt" og at de ofte får ting de ikke kommer til å bruke eller ha glede av i lang tid fremover. Jeg har kjøpt lego til de alle sammen til både jul og bursdager. Utenom det ene søskenbarnet mitt for han liker ikke lego overhode. Det er noe de kan ha glede av lenge, de er kreative og det varer evig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Nevøen vår skal få en sånn arbeidsjakke (foret) fra FK-butikken til bursdagen, han blir 3 og synes det er kjempekult å ha klær som ligner på pappas arbeidsklær når de er ute sammen. Til bursdagen tenkte vi han skulle få gravmaskin eller noe lignende, det er ikke så dyrt:

http://www.ringoshop.no/estore/visvare.asp?vareid=1560&KatId=29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har Sophia vært hjemme fra barnehagen og hatt fri! Kost seg med mamma og pappa, herregud så godt å ha den blide gode ungen min idag! Det har vært så mye sutring, "barnehagevirus" (ikke ordentlig syk, men snørrete og litt nedsatt almenntilstand osv osv) sliten når hun kommer hjem osv... Jeg tror jeg kommer til å ha henne veldig gradvis i barnehagen fremover, og det blir ikke mange timer hverdag.. Det føles rett ut i mammahjerte mitt, og jeg får vondt av hvor utslitt hun er hele tiden og synes det er sårt at "vår" tid blir preget av det. Jeg vet de blir vandt til det etterhvert, men hun er jo bare 18 mnd og jeg føler de lange dagene er for tidlig for henne enda når hun ikke MÅ , men jeg preges også litt av dårlig samvittighet om hun blir å henge igjen på de andre pedagogisk osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror overhodet ikke at så små barn blir ' hengende etter ' av å ikke være like mye i barnehagen. Det vi har slitt mest med her er at A har brukt lengre tid på å bli trygg etter sommerferie pga korte barnehageuker. Det hadde vært bedre med få timer hver dag slik som soph får enn 7, 5 t 3 dager i uka som A har sånn i gjennomsnittet. Han har langt mindre barnehagetid enn de fleste her til lands , men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna per dags dato. Det kan snu om få måneder. Det eneste negative er som sagt tryggheten i barnehagesettingen ( han brukte nesten 1 mnd på å bli trygg ) , men er som sagt fordi han har en veldig oppstykket barnehageuke. Denne uken er han feks man , tir, fredag i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Du har så rett i alt du skriver både her og over, og jeg skulle ønske jeg hadde innsett det mens datteren min var liten. Jeg visste det jo egentlig, men å ta konsekvensene av det og leve etter det var overraskende vanskelig. For meg. Jeg ville ha forholdt meg annerledes til både henne, barnehagen, helsestasjonen og familien hvis jeg hadde fått sjansen til å gjøre det om igjen. Barna må tidsnok prestere på andre arenaer, hjem/barnehage bør være fri for krav om det mens de er små. Tenk så trygge de barna får bli som vokser opp i et miljø der de alltid er bra nok og får utvikle seg i sitt eget tempo. Utvikle seg gjør de jo uansett, du vil neppe få en epidemi av 14-åringer med sjokk og bleie selv om du slutter å presse dem for å si det litt flåsete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

Ingen kjenner ungen din bedre enn dere selv Lill, du vet alle hennes signaler. Synes du gjør det kjempebra som tar ting i hennes eget tempo

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Språkforståelse og evnen til å utrykke seg. Jeg synes det er helt greit at de følger med på barnas utvikling. De skal tross alt på skole etterhvert og mye kan fanges opp tidlig. Det er ikke snakk om en trang liten boks de skal passe inn i , normalbegrepet er rimelig bredt. Kusinen hans har et øreproblem som gjør at hun til tross for at hun er 3 år bare har noen få ord , og hun ble vurdert til å være godt innen for normalen.

De i barnehagene har stort sett kompetanse og erfaring nok til å vite at barn utvikler seg enormt forskjellig og at det barnet som knapt sa mamma for 4 mnd siden plutselig kan snakke i hele setninger.

Jeg har jobbet med barn i den alderen selv og vet hvordan ' kartleggingen ' foregår og hvor store variabler man tar høyde for og jeg kan ikke se den samme problematikken i barnehagen som deg. Problemet var heller hos foreldrene som overtolket alt og ikke forsto at barn utvikler seg i rykk og napp og i eget tempo.

I tillegg er det forskjell på barns interresser. Noen barn foretrekker bøker , andre Lego og biler. Selvfølgelig blir et' bokbarn ' bedre på språkforståelse der og da enn den på samme alder som har mer fysiske interesser. Sånn er vi voksne også , det vi liker blir vi gjerne gode på. Men barna er mye mindre statiske i interessefeltet og har faser hvor de ' jobber ' med å få forståelse for nye ting.

Jeg hadde en gutt i barnehagen som - omtrent over natten - gikk fra å være en skikkelig busete guttegutt med mark i rumpa til å bli en bokorm. Tidligere hadde han vært skikkelig slitsom under lesestunden, plutselig kom han drassende med bøker hele tiden. Det er noe av det som er spennende med å jobbe med barn , hvor mye de kan utvikle seg på kort tid helt etter eget ' innfall '.

Edit: jeg har faktisk - som barnehage ansatt - fortalt et par foreldre at det er svært få barn som bruker bleie og smokk i skolealder.. igjen er min opplevelse at det stort sett er foreldrene som presser på. Vi har hatt barn som har syntes det har vært ubehagelig å være uten bleie hvor foreldrene har gitt oss beskjed om at ungen ikke får lov til å bruke det. Det samme med kosedyr.. det er helt absurd.

Ask har bleier liggende på plassen sin i barnehagen og jeg og personalet er enige i at han velger selv. Han får tilbudet når de skal på turer etc , men han bestemmer.

Det forventer jeg av en barnehage, og de innfrir selvfølgelig. Som jeg tror ( og håper ) de fleste barnehagene gjør.

Jeg vet selv at man blir inderlig og oppriktig glad i hvert eneste barn man jobber med , man tilbringer tross alt store deler av dagen, 5 dager i uka , med de. Og fokuset er på å se hvert barns behov .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...