Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

Åh, jeg vet om mange, men så kommer jeg selvsagt ikke på en eneste en! Eller jo, jeg vet om en, og den så jeg går faktisk; We need to talk about Kevin. Den er ikke særlig lystbetont.

Skrevet

Veldig enig med "Requiem for a dream". Sjelden man føler noe så sterkt etter å ha sett en film - så vond men likevel fascinerende fengende. Har sett den flere ganger av en eller annen merkelig anledning.

Ellen Burstyn var oscarnominert for rollen, og burde så sannelig ha fått den!

"American History X" og "A home at the end of the world" er også filmer som jeg synes griper tak i hjerterota på en vond måte. Filmopplevelser utover det vanlige.

Susanne

Skrevet

Enig med requiem + american history.

Så Hakushu her om dagen, og syns den var veldig trist. Angret på at jeg så den, fikk vondt i hjertet. At ingen avlivet han, at han skulle få lov til å deppe i 9 år :(

Skrevet

Million dollar baby, en drit bra film. Men jeg klarer fysisk ikke se den en gang til.

Schindlers liste...

Skrevet

The Green Mile er forferdelig trist. Leaving Las Vegas husker jeg også godt. Den handler om Nicolas Cage som prøver å drikke seg ihjel mens han har selskap at en stripper eller prostituert. Precious er også temmelig vond å se. Brokeback mountain.

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

åååå den filmen var trist :( stakkars alle dyra :( snufs

Skrevet

Into the wild... en sann historie. Egentlig ikke så veldig trist når han opplever Amerika, men jeg synes bare det er tragisk måten historien ender. Han hadde en drøm, og den endte ikke helt slik han hadde planlagt. Jeg får vondt inn i meg.

Ellers er jo American History X en sterk film.

Skrevet

Hachiko filmen OG Hachiko Monogatari, både den engelske og japanske versjonen gjør vonde, vonde ting med hjertet mitt.

..og hvorfor ingen avlivde han: Vel, han var "eid" av jernbanestasjonen og fikk både mat og medisinsk behandling når han var syk (men ikke ormekur visstnok, for det fant de i obduksjonen..)

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Ellers er det andre filmer jeg synes er fryktelige triste, men kommer ikke på noen i farten. Eller jo, kanskje "The savages"... den var og litt lei.

jo jo! "livet er herlig" eller hva nå den heter. Den italienske, om konsentrasjonsleiren.

Guest Gråtass
Skrevet

En av de mest deprimerende filmene jeg har sett er Lars von Triers "Breaking the waves".

Men jeg syns det er vesentlig forskjell på deprimerende og triste filmer. "The Big Blue" av Luc Besson er en av de tristeste filmene jeg har sett, men finnes ikke deprimerende.

Skrevet (endret)

Det er to filmer som har gitt meg lyst til å løpe skrikende ut av kinosalen og som jeg har fått fysisk vondt av å se - Breaking the waves og Requiem for a dream. Den førstnevnte kunne jeg nok sett om igjen, men lar det være fordi jeg er redd den skal bli "ødelagt" hvis den ikke er så bra som jeg husker. Reqiuem kommer jeg aldri til å se igjen. Men FOR en film.

Edit: forsøkt å rette opp rare tegn.

Endret av breton
Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

JA! Den glemte jeg helt.

Skrevet

American History X ja, og ogsaa enig med Lilja 4-Ever. Sistnevnte er jeg glad jeg saa, men kommer ikke til aa se den igjen. Syns Irreversible var baade vond og deprimerende aa se og, igjen neppe en film jeg setter paa igjen med det foerste.

(Og beklager oe og aa, blir bare rart ellers når jeg poster her inne fra padden).

Edit 2: Og der funket det likevel..

Skrevet

The boy in the striped pyjamas - om konsentrasjonsleir og jøder fortalt fra en uskyldig femårings (?) perspektiv. Måtte sitte i ti minutter etter filmen og bare kjenne litt på følelsene mine.

The reader - kanskje ikke så deprimerende, men veldig sterk og trist, jeg gråt hvertfall.

Skrevet

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er viktig å skille mellom trist og deprimerende. Titanic og P.S. I love you er triste, men på en sånn godtrist måte. De andre jeg har nevnt her er sånn som får deg til å miste troen på menneskeheten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...