Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

Åh, jeg vet om mange, men så kommer jeg selvsagt ikke på en eneste en! Eller jo, jeg vet om en, og den så jeg går faktisk; We need to talk about Kevin. Den er ikke særlig lystbetont.

Skrevet

Veldig enig med "Requiem for a dream". Sjelden man føler noe så sterkt etter å ha sett en film - så vond men likevel fascinerende fengende. Har sett den flere ganger av en eller annen merkelig anledning.

Ellen Burstyn var oscarnominert for rollen, og burde så sannelig ha fått den!

"American History X" og "A home at the end of the world" er også filmer som jeg synes griper tak i hjerterota på en vond måte. Filmopplevelser utover det vanlige.

Susanne

Skrevet

Enig med requiem + american history.

Så Hakushu her om dagen, og syns den var veldig trist. Angret på at jeg så den, fikk vondt i hjertet. At ingen avlivet han, at han skulle få lov til å deppe i 9 år :(

Skrevet

Million dollar baby, en drit bra film. Men jeg klarer fysisk ikke se den en gang til.

Schindlers liste...

Skrevet

The Green Mile er forferdelig trist. Leaving Las Vegas husker jeg også godt. Den handler om Nicolas Cage som prøver å drikke seg ihjel mens han har selskap at en stripper eller prostituert. Precious er også temmelig vond å se. Brokeback mountain.

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

åååå den filmen var trist :( stakkars alle dyra :( snufs

Skrevet

Into the wild... en sann historie. Egentlig ikke så veldig trist når han opplever Amerika, men jeg synes bare det er tragisk måten historien ender. Han hadde en drøm, og den endte ikke helt slik han hadde planlagt. Jeg får vondt inn i meg.

Ellers er jo American History X en sterk film.

Skrevet

Hachiko filmen OG Hachiko Monogatari, både den engelske og japanske versjonen gjør vonde, vonde ting med hjertet mitt.

..og hvorfor ingen avlivde han: Vel, han var "eid" av jernbanestasjonen og fikk både mat og medisinsk behandling når han var syk (men ikke ormekur visstnok, for det fant de i obduksjonen..)

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Ellers er det andre filmer jeg synes er fryktelige triste, men kommer ikke på noen i farten. Eller jo, kanskje "The savages"... den var og litt lei.

jo jo! "livet er herlig" eller hva nå den heter. Den italienske, om konsentrasjonsleiren.

Guest Gråtass
Skrevet

En av de mest deprimerende filmene jeg har sett er Lars von Triers "Breaking the waves".

Men jeg syns det er vesentlig forskjell på deprimerende og triste filmer. "The Big Blue" av Luc Besson er en av de tristeste filmene jeg har sett, men finnes ikke deprimerende.

Skrevet (endret)

Det er to filmer som har gitt meg lyst til å løpe skrikende ut av kinosalen og som jeg har fått fysisk vondt av å se - Breaking the waves og Requiem for a dream. Den førstnevnte kunne jeg nok sett om igjen, men lar det være fordi jeg er redd den skal bli "ødelagt" hvis den ikke er så bra som jeg husker. Reqiuem kommer jeg aldri til å se igjen. Men FOR en film.

Edit: forsøkt å rette opp rare tegn.

Endret av breton
Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

JA! Den glemte jeg helt.

Skrevet

American History X ja, og ogsaa enig med Lilja 4-Ever. Sistnevnte er jeg glad jeg saa, men kommer ikke til aa se den igjen. Syns Irreversible var baade vond og deprimerende aa se og, igjen neppe en film jeg setter paa igjen med det foerste.

(Og beklager oe og aa, blir bare rart ellers når jeg poster her inne fra padden).

Edit 2: Og der funket det likevel..

Skrevet

The boy in the striped pyjamas - om konsentrasjonsleir og jøder fortalt fra en uskyldig femårings (?) perspektiv. Måtte sitte i ti minutter etter filmen og bare kjenne litt på følelsene mine.

The reader - kanskje ikke så deprimerende, men veldig sterk og trist, jeg gråt hvertfall.

Skrevet

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er viktig å skille mellom trist og deprimerende. Titanic og P.S. I love you er triste, men på en sånn godtrist måte. De andre jeg har nevnt her er sånn som får deg til å miste troen på menneskeheten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...