Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Veldig enig med "Requiem for a dream". Sjelden man føler noe så sterkt etter å ha sett en film - så vond men likevel fascinerende fengende. Har sett den flere ganger av en eller annen merkelig anledning.

Ellen Burstyn var oscarnominert for rollen, og burde så sannelig ha fått den!

"American History X" og "A home at the end of the world" er også filmer som jeg synes griper tak i hjerterota på en vond måte. Filmopplevelser utover det vanlige.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Green Mile er forferdelig trist. Leaving Las Vegas husker jeg også godt. Den handler om Nicolas Cage som prøver å drikke seg ihjel mens han har selskap at en stripper eller prostituert. Precious er også temmelig vond å se. Brokeback mountain.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

åååå den filmen var trist :( stakkars alle dyra :( snufs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Into the wild... en sann historie. Egentlig ikke så veldig trist når han opplever Amerika, men jeg synes bare det er tragisk måten historien ender. Han hadde en drøm, og den endte ikke helt slik han hadde planlagt. Jeg får vondt inn i meg.

Ellers er jo American History X en sterk film.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hachiko filmen OG Hachiko Monogatari, både den engelske og japanske versjonen gjør vonde, vonde ting med hjertet mitt.

..og hvorfor ingen avlivde han: Vel, han var "eid" av jernbanestasjonen og fikk både mat og medisinsk behandling når han var syk (men ikke ormekur visstnok, for det fant de i obduksjonen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Ellers er det andre filmer jeg synes er fryktelige triste, men kommer ikke på noen i farten. Eller jo, kanskje "The savages"... den var og litt lei.

jo jo! "livet er herlig" eller hva nå den heter. Den italienske, om konsentrasjonsleiren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En av de mest deprimerende filmene jeg har sett er Lars von Triers "Breaking the waves".

Men jeg syns det er vesentlig forskjell på deprimerende og triste filmer. "The Big Blue" av Luc Besson er en av de tristeste filmene jeg har sett, men finnes ikke deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to filmer som har gitt meg lyst til å løpe skrikende ut av kinosalen og som jeg har fått fysisk vondt av å se - Breaking the waves og Requiem for a dream. Den førstnevnte kunne jeg nok sett om igjen, men lar det være fordi jeg er redd den skal bli "ødelagt" hvis den ikke er så bra som jeg husker. Reqiuem kommer jeg aldri til å se igjen. Men FOR en film.

Edit: forsøkt å rette opp rare tegn.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

JA! Den glemte jeg helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

American History X ja, og ogsaa enig med Lilja 4-Ever. Sistnevnte er jeg glad jeg saa, men kommer ikke til aa se den igjen. Syns Irreversible var baade vond og deprimerende aa se og, igjen neppe en film jeg setter paa igjen med det foerste.

(Og beklager oe og aa, blir bare rart ellers når jeg poster her inne fra padden).

Edit 2: Og der funket det likevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The boy in the striped pyjamas - om konsentrasjonsleir og jøder fortalt fra en uskyldig femårings (?) perspektiv. Måtte sitte i ti minutter etter filmen og bare kjenne litt på følelsene mine.

The reader - kanskje ikke så deprimerende, men veldig sterk og trist, jeg gråt hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er viktig å skille mellom trist og deprimerende. Titanic og P.S. I love you er triste, men på en sånn godtrist måte. De andre jeg har nevnt her er sånn som får deg til å miste troen på menneskeheten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...