Gå til innhold
Hundesonen.no

Emma er skambitt...


Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Kjempestygt og et grusomt resultat, men jeg tenker at eier sannsynligvis har fått arr på sjelen slik som Aussieglis har og tar ansvar deretter. Han har allerede betalt regningen, og det er et godt tegn.

Supert at Emma stadig er på bedringens vei! :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter å krysse fingra for at det går rette veien. :)

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Vanskelig det der. Jeg har den mening at hvis jeg noen gang skal ha minirase, så skal den være med på ALT, fra fjelltur til lek og tur med andre, store hunder (først og fremst venner, hunder vi kjenner og stoler på, selvsagt) - men samtidig har jeg tidligere sagt at jeg ikke slipper Hermes i flokk med andre mynder og en eller to minihunder, fordi jaktinstinkter lettere slår ut i flokk (men Hermes og én annen minihund, hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med). Men, det er kanskje ikke plassen for den diskusjonen her :)

God bedring til Emma, så bra at det går rette veien! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Ja, dette høres ut som et vanlig tilfelle av predatoradferd som OFTE dessverre gjerne trigges ekstra av at det som blir angrepet løftes opp. Jeg opplevde noe lignende (overhodet ikke sammenlignbart heldigvis, men dog..) med min ursnille Babs. Hun har aldri noen sinne vist jaktadferd overfor annet enn løpende katter, hun har aldri engang forsøkt å bite et menneske, jeg har faktisk aldri hørt henne knurre til folk engang (mot andre hunder er en helt annen sak). Så var det da den dagen vi var på besøk hos min bror og hans familie. De to minste jentene var ute i hagen og lekte sammen med meg og Babs. Babs var vanen tro rolig og trivelig, løp etter ball når den ble kastet, men ikke noe stress eller mas. Da vi skulle gå inn, slo minstejenta seg helt vrang og la seg ned på bakken. Hun skulle IKKE bli med inn, altså. Babs gikk fortsatt bare rundt, evt lå hun (?) uten å vise noe som helst tegn til å reagere på jentas oppførsel. Da jenta bare ble vrangere og vrangere og ikke ville høre på tante, så tok jeg bare rundt henne og løftet henne opp. DA var det hund som reagerte, da... Babs ble helt vill, og tente på alle plugger, og hadde ikke jeg vært oppmerksom tror jeg jammen hun fort kunne satt tennene i rumpa på ungen. Hun var sånn helt til jeg hadde fått båret ungen inn og satt henne ned på bakken. DA roet også hunden seg igjen... Skremmende adferd på en elles gjennom trygg hund mht folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes reagerer også på ting som løftes opp, men ikke med angrep - han blir bare veldig interessert, på en måte han ikke var når hunden (har ikke erfart det med unger, men jeg tipper det blir det samme) stod på bakken.

Jeg har hørt en historie om en flokk hunder som angrep en hund som ble løftet opp av et menneske. Hunden ble løftet opp fordi den ble litt mobbet av noen av de andre hundene, og det er kanskje naturlig for mennesker å løfte opp dyret for å beskytte det - det gjorde bare ting verre, mye verre. Alle hundene var av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske typisk hundesonen at skading av andre hunder oppfattes som mer unaturlig enn skading av mennesker.

Dette er ikke unormal hundeoppførsel, hverken at de jakter på små hunder, eller at de skader andre hunder stygt om de får tak i de. Predatoratferd er en forholdsvis stygg greie, hunder som sloss er en forholdsvis stygg greie, og hunder har en forholdsvis stygg greie i seg, naturlig av, selv om vi syns de er barbariske - en skulle nesten tro at de var dyr, ikke sant? Nei, jeg klarte ikke å spare meg for den der.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette med å løfte de opp er utslagsgivende, den blir kanskje mer uttalt fordi at forsvar av byttet slår inn, men det ender ikke noe bedre om byttet blir liggende på bakken uten at mennesker blander seg inn - det har jeg vanskelig for å tro. Jeg måtte skille to større tisper fra å ta en mindre en en gang, og siden de to større tispene var i brysthøyde på meg når jeg sto, så var det ikke snakk om å løfte den minste opp, de ville nådd henne allikevel. Det endte opp med at jeg måtte kaste de inn i hver sine rom, for så fort jeg fikk fjerna en og snudde meg for å ta bort den andre, så var den jeg hadde fjerna først der med en gang igjen. Jeg veit om et par hanner som nesten reiv i hjel en eldre hanne når han kom mellom dem, den gamle var så skadet når han ble henta ut at han måtte avlives. En annen gang var vi på tur med en 10-12 hunder, hvor en liten episode mellom to frøkner resulterte i at alle gikk på den som var svakest av de. Atter en annen episode var 3 hanner fra en flokk, som gikk på 2 hanner fra en annen flokk, hvor 2 mennesker sleit lenge for å få skilt de (den ene la seg oppå den eldste hannen for å beskytte han mot disse 3 - beundringsverdig syns jeg, jeg ville ikke satsa på at det ville gått bra). Ei venninne hadde to hanner som barka så ****** sammen når yngstehunden ble kjønnsmoden, at hele kjøkkenet hennes så ut som en slagmark etterpå, blod over alt, med massiv sying på begge to som resultat. En hund som var innom klinikken ble angrepet på tur en gang, og måtte sy 34 sting i munn og neseryggen. 34 sting. En annen hund på en annen klinikk, hadde bare halve øret igjen etter en liten kræsj med en den bodde sammen med. De fire siste eksemplene er forøvrig med hunder av sånn ca samme størrelse. Ingen av de er av såkalte kamphund-raser heller, bare for å ha presisert det.

Poenget mitt er at hunder er stygge med hverandre. Vi ser heldigvis ikke det så altfor ofte, men når instinkter slår inn, så ser vi at det er rovdyr vi har. Tamme og bortavla, men fortsatt med enkelte instinkter i god behold.

Og ikke misforstå og ta dette som noen forsvarstale for den hunden som angrep Emma, for det er det virkelig ikke! Men at sånt kan skje er ikke så utenkelig som det ser ut til at noen tror i denne tråden her. Det gir oss med store hunder et stort ansvar når vi har de rundt små, for det skal bare et lite øyeblikk til, så er det plutselig veldig alvorlig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte at angriperen trodde jeg skulle ta fra han maten, helt klart. Huff jeg skulle gjort hva som helst for å få minnene ut av hodet. Blir så dårlig når jeg tenker på det...

Jeg vet at om hunden hadde vært min, hadde den blitt avlivet samme dag som noe slikt har skjedd. Men jeg vil ikke tvinge eieren på noe vis. Men jeg kommer nok til å ta en prat med han etterhvert, og spørre om han er klar for å aldri slippe hunden ut av syne/kontroll, alltid ha den i bånd og alltid være på vakt. For det må han jo.. Jeg klandrer ikke hunden, men samboeren min gjør det til en viss grad. Og han sa at han var "glad" Det ikke var han som måtte bryte med hunden og prøve å redde Emma, for han hadde mest sannsynlig drept hunden i raseri og forbannelse, samt redsel for Emma såklart.

Stakkars sambo klarte ikke få i seg mat på 2døgn etter hendelsen. Men han så jo Emma ligge "vrengt" på operasjonsbordet...

Eieren av hunden som bet, var med på å redde nakken til Emma. Dyrlegen trengte hjelp for å dy muskelen, og da måtte han stå å holde masse løse hudfolder unna mens hun sydde. Jeg føler ikke at jeg får takket han nok for Det. Samboeren min klarte ikke, han holdte på å besvime og svetten rant av han. Emma er liksom "fars hund", og han så ut til å gå rett i sjokk når han så skadene til Emma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hoff, blei helt dårlig når jeg leste det. det har skjed med Sean to ganger (han veir 20 kg) det er helt ubeskrivelig grusomt. Sean er enda ikke kommet seg helt sykisk etter sist gang.

men med mye jobbing, kommer nok hunden din til å komme seg. det er etter at alle sårene er grod, at den vanskeligste jobben starter.

håper hun kommer seg fort. god bedreing :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Huff, så forferdelig! Føler virkelig med deg, da det samme har skjedd min hund da han var unghund, en Newfoundlandshund som gjorde forferdelige skader på han. Han hadde lagt seg rett på rygg, noe som dessverre var det verste han kunne gjort for han ble løftet etter buken og ristet.

Poenget var bare at skadene virkelig var fatale, veterinæren hadde visstnok fortalt min mor at sjansen var liten for at han ville overleve grunnet så stort blodtap og bitt på utsatte områder (måtte sy mest i buken, men også i nakke).

Hunden min kom seg 100% med tiden mot alle odds, og er ikke en gang redd store hunder. Det tok selvsagt tid før han til og med kunne stå på egne ben og bli helt frisk, men i dag skulle en ikke trodd at det det hadde skjedd med han.

Så håper virkelig det ender like godt med kjære Emma! Masse god bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det må ha vært helt grusomt for dere alle det der. Husker en gang Eine ble angrepet av en hund og det skriket Eine kom med da var helt hjerteskjærende. Det forfulgte meg i flere måneder etterpå og jeg ble helt dårlig bare jeg tenkte på det. Så jeg kan bare forestille meg hvordan du og sambo må ha det nå! *klemme på*

Dere får bare snakke om det og få bearbeidet det, så blir det nok bedre etter hvert. Det er jo en sjokkopplevelse for dere også.

Mange godbedringsønsker til Emma :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har hjulpet mye å skrive fra meg her. Klarte ikke gråte ordentlig før igår faktisk, be har fått våte øyne, men har liksom aldri "fått det ut" før igår. Og idag har minnene bare strømmet på, og jeg har bælja sikker 50 ganger allerede. Til og med når jeg lagde mat, kom plutselig alt tilbake og uff.

556802_10150836226465308_1134493358_n.jpg

Hundene ser bare rart på meg :P får bare syte fra meg og gå videre, og pleie Emma til hun har grodd helt sammen igjen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er nok viktig å få det ut!

Ser jo ikke godt ut med alle de stingene, stakkar :( Men hvordan går det med henne til tross for alt, klarer hun å bevege på seg?

God bedring videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille Emma ... For en grusom opplevelse for dere alle sammen :cry:

Men synes det ser ut til at de forferdelige sårene hennes gror bra?

Godt å høre at du har fått grått ut i dag, for det er bra for kropp og sjel å få ut frustrasjonen og sorgen over det som har hendt.... Selv om det kanskje ikke føles sånn da det holder på...

Fortsatt god bedring til lille Emma :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...