Gå til innhold
Hundesonen.no

Emma er skambitt...


Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Kjempestygt og et grusomt resultat, men jeg tenker at eier sannsynligvis har fått arr på sjelen slik som Aussieglis har og tar ansvar deretter. Han har allerede betalt regningen, og det er et godt tegn.

Supert at Emma stadig er på bedringens vei! :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter å krysse fingra for at det går rette veien. :)

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Vanskelig det der. Jeg har den mening at hvis jeg noen gang skal ha minirase, så skal den være med på ALT, fra fjelltur til lek og tur med andre, store hunder (først og fremst venner, hunder vi kjenner og stoler på, selvsagt) - men samtidig har jeg tidligere sagt at jeg ikke slipper Hermes i flokk med andre mynder og en eller to minihunder, fordi jaktinstinkter lettere slår ut i flokk (men Hermes og én annen minihund, hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med). Men, det er kanskje ikke plassen for den diskusjonen her :)

God bedring til Emma, så bra at det går rette veien! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Ja, dette høres ut som et vanlig tilfelle av predatoradferd som OFTE dessverre gjerne trigges ekstra av at det som blir angrepet løftes opp. Jeg opplevde noe lignende (overhodet ikke sammenlignbart heldigvis, men dog..) med min ursnille Babs. Hun har aldri noen sinne vist jaktadferd overfor annet enn løpende katter, hun har aldri engang forsøkt å bite et menneske, jeg har faktisk aldri hørt henne knurre til folk engang (mot andre hunder er en helt annen sak). Så var det da den dagen vi var på besøk hos min bror og hans familie. De to minste jentene var ute i hagen og lekte sammen med meg og Babs. Babs var vanen tro rolig og trivelig, løp etter ball når den ble kastet, men ikke noe stress eller mas. Da vi skulle gå inn, slo minstejenta seg helt vrang og la seg ned på bakken. Hun skulle IKKE bli med inn, altså. Babs gikk fortsatt bare rundt, evt lå hun (?) uten å vise noe som helst tegn til å reagere på jentas oppførsel. Da jenta bare ble vrangere og vrangere og ikke ville høre på tante, så tok jeg bare rundt henne og løftet henne opp. DA var det hund som reagerte, da... Babs ble helt vill, og tente på alle plugger, og hadde ikke jeg vært oppmerksom tror jeg jammen hun fort kunne satt tennene i rumpa på ungen. Hun var sånn helt til jeg hadde fått båret ungen inn og satt henne ned på bakken. DA roet også hunden seg igjen... Skremmende adferd på en elles gjennom trygg hund mht folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes reagerer også på ting som løftes opp, men ikke med angrep - han blir bare veldig interessert, på en måte han ikke var når hunden (har ikke erfart det med unger, men jeg tipper det blir det samme) stod på bakken.

Jeg har hørt en historie om en flokk hunder som angrep en hund som ble løftet opp av et menneske. Hunden ble løftet opp fordi den ble litt mobbet av noen av de andre hundene, og det er kanskje naturlig for mennesker å løfte opp dyret for å beskytte det - det gjorde bare ting verre, mye verre. Alle hundene var av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske typisk hundesonen at skading av andre hunder oppfattes som mer unaturlig enn skading av mennesker.

Dette er ikke unormal hundeoppførsel, hverken at de jakter på små hunder, eller at de skader andre hunder stygt om de får tak i de. Predatoratferd er en forholdsvis stygg greie, hunder som sloss er en forholdsvis stygg greie, og hunder har en forholdsvis stygg greie i seg, naturlig av, selv om vi syns de er barbariske - en skulle nesten tro at de var dyr, ikke sant? Nei, jeg klarte ikke å spare meg for den der.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette med å løfte de opp er utslagsgivende, den blir kanskje mer uttalt fordi at forsvar av byttet slår inn, men det ender ikke noe bedre om byttet blir liggende på bakken uten at mennesker blander seg inn - det har jeg vanskelig for å tro. Jeg måtte skille to større tisper fra å ta en mindre en en gang, og siden de to større tispene var i brysthøyde på meg når jeg sto, så var det ikke snakk om å løfte den minste opp, de ville nådd henne allikevel. Det endte opp med at jeg måtte kaste de inn i hver sine rom, for så fort jeg fikk fjerna en og snudde meg for å ta bort den andre, så var den jeg hadde fjerna først der med en gang igjen. Jeg veit om et par hanner som nesten reiv i hjel en eldre hanne når han kom mellom dem, den gamle var så skadet når han ble henta ut at han måtte avlives. En annen gang var vi på tur med en 10-12 hunder, hvor en liten episode mellom to frøkner resulterte i at alle gikk på den som var svakest av de. Atter en annen episode var 3 hanner fra en flokk, som gikk på 2 hanner fra en annen flokk, hvor 2 mennesker sleit lenge for å få skilt de (den ene la seg oppå den eldste hannen for å beskytte han mot disse 3 - beundringsverdig syns jeg, jeg ville ikke satsa på at det ville gått bra). Ei venninne hadde to hanner som barka så ****** sammen når yngstehunden ble kjønnsmoden, at hele kjøkkenet hennes så ut som en slagmark etterpå, blod over alt, med massiv sying på begge to som resultat. En hund som var innom klinikken ble angrepet på tur en gang, og måtte sy 34 sting i munn og neseryggen. 34 sting. En annen hund på en annen klinikk, hadde bare halve øret igjen etter en liten kræsj med en den bodde sammen med. De fire siste eksemplene er forøvrig med hunder av sånn ca samme størrelse. Ingen av de er av såkalte kamphund-raser heller, bare for å ha presisert det.

Poenget mitt er at hunder er stygge med hverandre. Vi ser heldigvis ikke det så altfor ofte, men når instinkter slår inn, så ser vi at det er rovdyr vi har. Tamme og bortavla, men fortsatt med enkelte instinkter i god behold.

Og ikke misforstå og ta dette som noen forsvarstale for den hunden som angrep Emma, for det er det virkelig ikke! Men at sånt kan skje er ikke så utenkelig som det ser ut til at noen tror i denne tråden her. Det gir oss med store hunder et stort ansvar når vi har de rundt små, for det skal bare et lite øyeblikk til, så er det plutselig veldig alvorlig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte at angriperen trodde jeg skulle ta fra han maten, helt klart. Huff jeg skulle gjort hva som helst for å få minnene ut av hodet. Blir så dårlig når jeg tenker på det...

Jeg vet at om hunden hadde vært min, hadde den blitt avlivet samme dag som noe slikt har skjedd. Men jeg vil ikke tvinge eieren på noe vis. Men jeg kommer nok til å ta en prat med han etterhvert, og spørre om han er klar for å aldri slippe hunden ut av syne/kontroll, alltid ha den i bånd og alltid være på vakt. For det må han jo.. Jeg klandrer ikke hunden, men samboeren min gjør det til en viss grad. Og han sa at han var "glad" Det ikke var han som måtte bryte med hunden og prøve å redde Emma, for han hadde mest sannsynlig drept hunden i raseri og forbannelse, samt redsel for Emma såklart.

Stakkars sambo klarte ikke få i seg mat på 2døgn etter hendelsen. Men han så jo Emma ligge "vrengt" på operasjonsbordet...

Eieren av hunden som bet, var med på å redde nakken til Emma. Dyrlegen trengte hjelp for å dy muskelen, og da måtte han stå å holde masse løse hudfolder unna mens hun sydde. Jeg føler ikke at jeg får takket han nok for Det. Samboeren min klarte ikke, han holdte på å besvime og svetten rant av han. Emma er liksom "fars hund", og han så ut til å gå rett i sjokk når han så skadene til Emma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hoff, blei helt dårlig når jeg leste det. det har skjed med Sean to ganger (han veir 20 kg) det er helt ubeskrivelig grusomt. Sean er enda ikke kommet seg helt sykisk etter sist gang.

men med mye jobbing, kommer nok hunden din til å komme seg. det er etter at alle sårene er grod, at den vanskeligste jobben starter.

håper hun kommer seg fort. god bedreing :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Huff, så forferdelig! Føler virkelig med deg, da det samme har skjedd min hund da han var unghund, en Newfoundlandshund som gjorde forferdelige skader på han. Han hadde lagt seg rett på rygg, noe som dessverre var det verste han kunne gjort for han ble løftet etter buken og ristet.

Poenget var bare at skadene virkelig var fatale, veterinæren hadde visstnok fortalt min mor at sjansen var liten for at han ville overleve grunnet så stort blodtap og bitt på utsatte områder (måtte sy mest i buken, men også i nakke).

Hunden min kom seg 100% med tiden mot alle odds, og er ikke en gang redd store hunder. Det tok selvsagt tid før han til og med kunne stå på egne ben og bli helt frisk, men i dag skulle en ikke trodd at det det hadde skjedd med han.

Så håper virkelig det ender like godt med kjære Emma! Masse god bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det må ha vært helt grusomt for dere alle det der. Husker en gang Eine ble angrepet av en hund og det skriket Eine kom med da var helt hjerteskjærende. Det forfulgte meg i flere måneder etterpå og jeg ble helt dårlig bare jeg tenkte på det. Så jeg kan bare forestille meg hvordan du og sambo må ha det nå! *klemme på*

Dere får bare snakke om det og få bearbeidet det, så blir det nok bedre etter hvert. Det er jo en sjokkopplevelse for dere også.

Mange godbedringsønsker til Emma :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har hjulpet mye å skrive fra meg her. Klarte ikke gråte ordentlig før igår faktisk, be har fått våte øyne, men har liksom aldri "fått det ut" før igår. Og idag har minnene bare strømmet på, og jeg har bælja sikker 50 ganger allerede. Til og med når jeg lagde mat, kom plutselig alt tilbake og uff.

556802_10150836226465308_1134493358_n.jpg

Hundene ser bare rart på meg :P får bare syte fra meg og gå videre, og pleie Emma til hun har grodd helt sammen igjen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er nok viktig å få det ut!

Ser jo ikke godt ut med alle de stingene, stakkar :( Men hvordan går det med henne til tross for alt, klarer hun å bevege på seg?

God bedring videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille Emma ... For en grusom opplevelse for dere alle sammen :cry:

Men synes det ser ut til at de forferdelige sårene hennes gror bra?

Godt å høre at du har fått grått ut i dag, for det er bra for kropp og sjel å få ut frustrasjonen og sorgen over det som har hendt.... Selv om det kanskje ikke føles sånn da det holder på...

Fortsatt god bedring til lille Emma :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...