Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med mine. Har tenkt på det mange ganger, men ikke kommet fram til noen løsning. Samboeren jobber på sjøen og kan være borte i flere uker av gangen, så han kan selvsagt ikke ta dem. Oppdretteren har nok hunder hjemme. Og det er ingen i familien som kunne hatt dem. Så jeg spurte samboeren om hva han hadde gjort med hundene om jeg døde, og da sa han at han hadde omplassert dem til noen på hundesonen :P

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Skrevet

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk litt noia for nettopp dette når jeg ble sjuk (ikke alvorlig i det hele tatt :icon_redface: ), og da forsikret mutter meg om at hun hadde tatt han. :D

  • Like 1
Skrevet

Samboer hadde tatt ham, Thorvald er jo hans også, liksom :P Hadde vi begge røket hadde oppdretter tatt ham tror jeg, og finni et nytt hjem. Ingen i familien ønsker seg hund på noe annet enn til låns, eller, kanskje svigers hadde overtatt, når jeg tenker meg om! Tror vi hadde hatt litt muligheter, ihvertfall :)

Skrevet

Mamma hadde fått gleden av tre hunder på fulltid, slik hun alltid har ønsket seg :D

Neida. Eller, joda, jeg går vel egentlig ut ifra av mamma hadde tatt Tinka. Hvis ikke hun hadde blitt i familien, håper jeg hun hadde forblitt sonenhund. Marianne&Java?

Skrevet

Herregud, så langt har ikke jeg tenkt med guttungen en gang, tenkte aldri på sånt med bikkjene... Regner med faren hadde fått hovedomsorgen, hvis han falt fra regner jeg med lillesøster hadde endt opp med han.

Skrevet

Jeg er usikker på om samboeren hadde tatt henne. Han er veldig glad i hunden og er flink til å gå småturer, men jeg tror han gjør det mest for min skyld. Kan ikke se for meg han traske i skogen i flere timer alene med hunden, men man kan jo bli positivt overrasket! :) Hun krever jo ikke timeslange turer til vanlig, bare hun får vært med på alt. Hvis ikke han ville ha ansvaret går hun nok til lillesøster. Bare håper det er noen i familien som har tolmodighet nok til henne :sweat: Hun ville nok blitt en finfin gårdshund ett litt øde sted hvis hun måtte omplasseres noen gang.

Kattene hadde han nok beholdt hvis han hadde muligheten. Regner med at faren min hadde tatt de hvis det ikke gikk.

Skrevet

Spurte mannen jeg, og han insisterer på at han hadde beholdt dem. Ga han dog tillatelse til å sende Zelda til oppdretter da hun er en whippet med mye futt :innocent:

Hadde han også stryki med, så vet jeg sannelig ikke. Antar Zelda hadde gått til oppdretter da også, og Miro muligens til en annen i familien. Evt blitt avlivet da han har litt spesielle behov for tiden.

Skrevet

Jeg håper samboeren min hadde overtatt henne, de har et veldig spesielt bånd, og han er kjempe flink med Jatzy.

Ellers ville jeg gitt henne til min søster.

Er det svært få jeg faktisk ville gitt bort hunden min til om jeg selv skulle dødd.

Skrevet

Jeg har egentlig ikke tenkt no særlig på akkurat det, så om noen ønsker bikkjene mine er det bare å skrike ut :P

Men ellers stoler jeg på at mine nærmeste hadde tatt den avgjørelsen for meg.

Skrevet

Selv om jeg har Zima på fòr er jeg ikke helt sikker på om eier vil ha henne tilbake :lol: Hun har så mange hunder fra før. Men henne står folk i kø for å overta, der er det mer sånn at jeg innimellom kikker meg over skulderen for å sjekke at ingen prøver å dytte meg ut av livet litt tidligere enn nødvendig for å få tak i lille pelsball.

Skrevet

Begge mine hadde blitt i familien. Enten hos foreldrene mine eller hos min bror.

Mulig samboeren hadde beholdt Mopsen, men jeg er mest komfortabel med foreldrene mine på det punktet.

Blir jeg alvorlig syk, så jeg ikke kan ta vare på dem selv, har jeg gjort avtale med foreldrene mine om at de skal dit. Regner med at det samme gjelder hvis jeg skulle gå bort.

Synes sånt er viktig å tenke over på forhånd jeg.

Skrevet

Aro hadde garantert blitt hos mamma og pappa. De passer han i stressende perioder, og er glade for det. Han glir rett inn i hverdagen deres og går kjempe godt overens med deres hunder. Får være løs i hagen nesten hele dagen. Er med på lange turer på fjellet, ja bare koser seg, det er hundelivet det synes Aro. Pappa er ekstra glad i Aro, og de har faktisk fått et spesielt bånd, det vises godt :)

Skrevet

Leela hadde enten gått til storesøster, eller tilbake til oppdretter slik at oppdretter kunne finne et godt og varig hjem til frøkna. Alle i familien elsker henne, så kan hende hun hadde blitt hos pappa også. Men det er noe jeg selv ikke ønsker, fordi jeg tviler på at hun da får den aktiviteten hun trenger.

EDIT: stokket om på noen ord.

Skrevet

De hadde blid hjemme lamme min samboer og datter. Men kunne hende at vis det hadde blid for mye med 3 hunder, at Wheaten terriern hadde flyttet til min bestemor. (lange turer hver dag, å ordtelig mat)

Skrevet

Aisha hadde vel endt opp hos onkelen min, eventuelt blitt omplassert til noen av curlyfolket. Foreldrene mine hadde muligens ville hatt henne også, men de har allerede tre hunder fra før.

Skrevet

Hmh. Har egentlig ikke tenkt seriøst på det. Men Kahlo burde nok få slippe stress og påkjenning med å bytte hjem, hun er ikke frisk, så henne håper jeg bare kunne fått bli avlivet og blitt begravd med meg.

Kasko hadde nok mamma villet ha, Lupin vet jeg faktisk ikke. Regner med de hadde overlatt han til oppdretter om de ikke ville ha han. Kanskje bror hadde tatt han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...