Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Guest lijenta

Det er ikke antal kg som er det viktige men hvor flink hun er til å dresere hunden til å gå pent i band. Og klarer hun ikke det så finne kreative løsninger som kan fungere for henne og hunden og hendene.

Har jo selv gått med tre hunder hver på ca 30 kg i vekt mer en jeg veier eneste som gjorde at dem gikk pent var hva jeg tilot. Den ene var skikkelig trekkhund den andre ble gjerne med og den tredje passet jeg på og ble av de fleste klasifisert til skikkelig møkkahund som ikke eide oppdragelse. Er ikke spesielt sterk i hendene etter mange år hvor kroppen hylte pga sær matintolleranse men alle hundene gikk fint fordi jeg forlangte det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det nytter ikke og komme og si at det ikke er forskjell på hunder, en brukshund er ikke bare en brukshund og en selskapshund er ikke bare en selskapshund... Det er forskjeller på rasen og alle raser er ikke for alle. Mitt svar på cavalieren er der fordi de er høyt og lavt. For all del, fine hunder og ikke minst trivelige, men ikke for alle.. Jeg hadde blitt gal hadde jeg hadt en slik i hus. Jeg ser jo nå at de kan takle litt mer enn jeg tolker ut av overskriften og førsteinnlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

Hmm. De tibetanske terrierne jeg kjenner har vært skikkelig aktive og ikke minst skikkelig bjeffete.. Mere hopp og sprett og bananas enn WK'en de også har + tibetanske mastiffene (men de er jo dritrolige da..) Synes ikke de er så veldig rolige akkurat :P Ikke at hun ikke kan ha den rasen, det kan hun helt sikkert, men jeg synes det ble merkelig å si at den rasen er veldig rolig..

Tibetansk spaniel derimot synes jeg er rolige.

Uuh... rolige tibber? Tibetansk terrier er IKKE en spesielt rolig rase, og selv om det er en utypisk terrier har de definitivt viljen tilstede. Spanielen er nok hakket bedre, men de jeg har møtt har stort sett kvalifisert til "gneldremopp". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk over 60 kan bare ha små hunder? :huh:

Hun ønsket en hund hun maktet å håndtere sånn i tillefelle den trakk eller hadde utfall eller i det hele tatt om den skulle trekke, selvom den kunne gå pent. Dette pga vonde hender. Stemmer ikke dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig ang tibetansk terrier.En ganske så aktiv hund, veldig egenrådig og selvstendig. Kjenner ei godt voksen dame som fikk seg en slik en, og hun har vel aldri plagdes så mye med en hund før. En fordel at man har litt erfaring med hunder da. Da ville jeg helt klart sett på tibetansk spaniel istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Men du. Du tror hun er litt ensom og tror hun savner osv. Men hva med å spørre henne om hun ønsker en hund? Om hun ønsker at du evtskal finne rase til henne? Kan det jo hende at hun har blinket seg ut en rase selv dersom hun seriøst ønsker seg en hund. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ønsket en hund hun maktet å håndtere sånn i tillefelle den trakk eller hadde utfall eller i det hele tatt om den skulle trekke, selvom den kunne gå pent. Dette pga vonde hender. Stemmer ikke dette?

Slik jeg og skjønte det, og det var det jeg svarte utifra.

Moren til sambo er 55, men sliter med helsa og styrken i armene. Når hun er dårlig, kan jeg ikke overlate My til henne, det blir for mye. Nå er ikke My den som går som en prins i bånd heller da, jeg har ikke lagt mye jobb i båndtreningen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det nytter ikke og komme og si at det ikke er forskjell på hunder, en brukshund er ikke bare en brukshund og en selskapshund er ikke bare en selskapshund... Det er forskjeller på rasen og alle raser er ikke for alle. Mitt svar på cavalieren er der fordi de er høyt og lavt. For all del, fine hunder og ikke minst trivelige, men ikke for alle.. Jeg hadde blitt gal hadde jeg hadt en slik i hus. Jeg ser jo nå at de kan takle litt mer enn jeg tolker ut av overskriften og førsteinnlegget.

Er det en rase som "er for alle", så må det da være cavalieren. Javel, de er vimsete og høyt og lavt - det er en valpe- og unghundting, ikke noe rasebetinget. Det gjør ikke cavalieren til en krevende rase, ikke i nærheten en gang. Og ja, jeg har også kjent aktive cavalierer, men aktiv er ikke det samme som krevende.

Sorry, jeg syns dere er en gjeng med fordomsfulle fjoller. Man er ikke nødvendigvis halvdød selv om man er 60 år, og at man har vonde hender, betyr ikke at man burde ha 3 kg hund. Igjen - jeg har hatt så vonde hender at jeg ikke klarte å kneppe buksene mine sjøl, jeg tror jeg veit langt bedre enn de fleste her hvordan det utarter seg med gikt i hendene. Jeg hadde 50 kg hund fordelt på 2 egenviljer den gangen, ingen av de var spesielt flinke til å gå pent i bånd, og jeg har aldri mista båndet til hundene mine. Det handler ikke om styrke, det handler om dressur, teknikk og at man leser hunder og miljøet og derfor kan forutse hvorvidt kjøterene kommer til å finne på noe som rykker og napper.

Selvsagt kan en 60 år gammel dame ha en hund som veier mer enn 10 kg. Selv med dårlige hender. Djiiiz altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du. Du tror hun er litt ensom og tror hun savner osv. Men hva med å spørre henne om hun ønsker en hund? Om hun ønsker at du evtskal finne rase til henne? Kan det jo hende at hun har blinket seg ut en rase selv dersom hun seriøst ønsker seg en hund. :ahappy:

Problemet, hvis jeg kan si det sånn, er at hun savner hunden min mye etter at jeg flyttet ut. Helst skulle hun nok hatt han, men det er ikke et alternativ for meg - litt fordi jeg synes han fortjener litt mer hodebry og tur, men mest fordi jeg vil ha han selv :sweat: . Selv om moren og faren min regnet med at jeg ikke kom til å ha nok tid til han når jeg ble eldre, og de hadde en hemmelig plan om at mamma skulle overta han da, betyr jo ikke det at det er tilfelle. Man tar seg tid :yes:. Derfor ser jeg på det som min oppgave å vise mamma at hun kan få det vel så fint med en annen hund, og derav setter jeg meg inn i alternative raser får å hjelpe henne. Det er generelt mye enklere for meg å navigere rundt på nettet og lese meg opp enn det er for henne. Men det er altså ikke sånn at jeg kommer med en tibbe på døra en dag og sier "Vær så god, her har du et plaster på såret for at jeg tok med Odin" :P . Skjønner du hva jeg mener?

Uansett, jeg trenger først og fremst tips om hund, ikke om etikk og moral, hehe, men takk for omtanken! :lol:

... Får fortsatt ikke til multisitat, dataen krasjer. Jeg har lest alle innleggene deres da, så skal bare lære mer om rasene før jeg kommer sterkere tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke i nærheten av mine tanker engang, bare et hint om at du kanskje skulle prate med mora di og spørre direkte. :D

Jeg har spurt henne og fått et litt skeptisk svar om at hun helst vil ha Odin, men hun sniktitter inn i denne tråden vet jeg :D

- beklager om jeg virket sur eller noe sånt, det er ikke så greit å formidle riktig tone på nettet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er det en rase som "er for alle", så må det da være cavalieren. Javel, de er vimsete og høyt og lavt - det er en valpe- og unghundting, ikke noe rasebetinget. Det gjør ikke cavalieren til en krevende rase, ikke i nærheten en gang. Og ja, jeg har også kjent aktive cavalierer, men aktiv er ikke det samme som krevende.

Sorry, jeg syns dere er en gjeng med fordomsfulle fjoller. Man er ikke nødvendigvis halvdød selv om man er 60 år, og at man har vonde hender, betyr ikke at man burde ha 3 kg hund. Igjen - jeg har hatt så vonde hender at jeg ikke klarte å kneppe buksene mine sjøl, jeg tror jeg veit langt bedre enn de fleste her hvordan det utarter seg med gikt i hendene. Jeg hadde 50 kg hund fordelt på 2 egenviljer den gangen, ingen av de var spesielt flinke til å gå pent i bånd, og jeg har aldri mista båndet til hundene mine. Det handler ikke om styrke, det handler om dressur, teknikk og at man leser hunder og miljøet og derfor kan forutse hvorvidt kjøterene kommer til å finne på noe som rykker og napper.

Selvsagt kan en 60 år gammel dame ha en hund som veier mer enn 10 kg. Selv med dårlige hender. Djiiiz altså.

Helt enig. Jeg sitter igjen som et lite spørsmålstegn her jeg. For det første, man er ikke en gammal kjerrig som snart er klar for graven selv om man er 60 år. For det andre trenger ikke vonde hender, og at det kan være vanskelig å nappe en hund, bety at man har problemer med å holde den igjen. Om man problemer med å holde igjen pga hendene, så får man enten lære den å gå pent i bånd eller bruke magebelte. Hunden trenger heller ikke være en chiahuahua på 1,5 kg selv om ts sier den bør være under 15 kg så hun klarer å holde den igjen. For det tredje betyr ikke at man ønsker en selskapshund bety at man nødvendigvis ønsker en bitteliten dau hund som bare ligger på fanget.

Jeg begynner nesten å lure på hva for fantastisk overmenneske jeg er jeg. Når alle rasene som nevnes her plutselig er krevende. Hallo! En cavalier er da virkelig ikke en krevende rase! Noen kan være stressa og ha litt vel mye hormoner, og mange av dem er uoppdragne, men en krevende hund er det virkelig ikke. Om jeg da ikke har tatt fullstendig feil og er et supermenneske som ikke klarer å sette meg inn i vanlige folks evner og hverdag (jeg tviler på det :P ).

Jeg trener forøvrig rundering og spor med flere personer over 60 som alle har store og krevende hunder (kom faktisk akkurat inn fra sportrening med ei på 64 med en hund på over 40 kg, og jeg la spor i ganske bra terreng til henne... ). Hun ene har til og med smerter i omtrent hele kroppen, men de har da hverken problemer med å være aktive med hundene sine eller å kontrollere dem. De har til og med flere hunder...

Nei, la personen som skal ha hunden si hva hun ønsker seg i en hund.

Cavalier høres ut som et godt valg ut i fra det TS skriver, men jeg klarer ikke helt å anbefalle den pga helseproblemene. Puddel kan jo være noe om den er klipt helt ned (kanskje TS kan hjelpe til med det en gang i mnd el om det blir vanskelig for moren?). Papillon (nei, jeg går ikke med på at disse er spesielt krevende heller jeg, selv om de liker aktivitet), men vær nøye med gemyttet på foreldrene. Jeg har møtt mange fantasiske og mange drittbikker. Bichonrasene om hun får hjelp til (eller betaler for) klipping (nei, jeg går ikke med på at de er så ekstremt krevende heller jeg). Dansk svensk gårdshund må da passe ypperlig? Nei, jeg sto litt fast på raser å anbefalle, men kan hun ikke heller få komme med eksempler på hva hun liker da? Det er ganske mange under middels store raser som kan passe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg ville ha anbefalt er mops eller tibetansk spaniel, hvis hun ikke er avhengig av å ha de løse hele tiden, men har mulighet til at de kan få løpe løs en gang i blandt; så whippet. Ei vennine av bestemor har whippet og stortrives med hunden :)

Ellers så er tibetansk spaniel en veldig herlig rase da, som det absolutt går an å trene :)

http://www.youtube.com/watch?v=48nLuDvT7Es&feature=plcp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Beklager dobbelpost, men noen med erfaring med papillon? Mitt inntrykk er en ganske tøff, liten hund, men nå er jeg generelt lite satt inn i de små rasene :)

Jeg kjenner noen papilloner og de er herlige, jeg har møtt en som har vært engstlig, men øvrige har vært fantastiske hunder.

Litt mye lyd kanskje, men bedårende allikevel.

Tror kanskje 15kg hund kan bli mye for en eldre dame. Min lille aussie på 16kg kan lett dra meg og sambo i ubalanse. Men om man finner en rolig og ikke så bestemt rase og individ, er det sikkert lettere? Aussien er jo litt som en rottweiler i gjeterhundklær :P

Kanskje 10kg er mer fornuftig? :)

En dame på 60 er for **** ikke "eldre dame" - seriøst (og det er ikke bare mynta på deg).

Mora mi har passert 70, og ja - jeg vil kanskje definere henne som eldre - hun har beinskjørhet og har ikke lenger samme styrke som før i bein og armer. Blant annet har hun stadige brudd i rygg og bekken - allikevel har hun INGEN problemer med å handtere mine to hunder. Dog blir det noe voldsomt når 30 kilo belger plutselig kaster seg mot henne - men bulldoggen på 12 kilo fullstendig uten båndkultur når andre holder i båndet takler hun helt fint.

Da hun var 60 (med samme skavankene) gikk hun tur med to belgere i bånd uten problemer. Og nei, det har ikke så mye med individuelle forskjeller å gjøre. Man skal være skikkelig krøpling for å ikke kunne handtere normale hunder.

Forøvrig holder jeg en knapp på Cavalier (som helt seriøst er noe av det minst krevende man kan ha), Papillon, Affenpincher eller en italiener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst å anbefale chihuahua jeg.

Ikke fordi jeg ikke tror at moren til TS kan håndtere noe større, men fordi det er veldig mye personlighet i en liten hund om det er liten hund hun vil ha. Og at jeg har et godt inntrykk av rasen. :)

Men det er masse å velge i, så hun må jo nesten få se litt på alle valgene og si noe om hva hun har mest lyst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også være med på å foreslå raser!

Brukte Canis rasevelger og kaching, fikk en kort liste med raser.

Jeg foreslår Lancashire heeler på bakgrunn av det jeg har lest på nettet de siste 5 min, samt at jeg møtte en på gata forleden dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår Lancashire heeler på bakgrunn av det jeg har lest på nettet de siste 5 min, samt at jeg møtte en på gata forleden dag.

Hehe, det er vel faktisk en av de små rasene som faktisk ER krevende, mtp krav om både fysisk og mental aktivitet, og er absolutt ingen "fanghund". :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er vel faktisk en av de små rasene som faktisk ER krevende, mtp krav om både fysisk og mental aktivitet, og er absolutt ingen "fanghund". :lol:

Jeg måtte oppjustere aktivitetsnivå fra Lav til Middels for at den skulle dukke opp ja...

Sånn litt på siden så skjønte jeg ikke ordet fanghund før jeg leste ditt svar. Tenkte på fangst jeg... :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg tror min mor som fyller 58 år til sommeren hadde blitt blodig fornærmet hvis hun fikk høre at hun begynte å bli en eldre dame :lol: Og egentlig litt jeg å, for min mor er mye sprekere enn det jeg er, har en flott kropp, og trener så og si hver dag på treningssenter :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...