Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

Skrevet

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase. :)

  • Like 7
  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Pumi! :ahappy:

Tror jeg har en vane for å foreslå det til alle, for én dag kommer det nok til å havne en Pumi i mitt hjem også. For de bare ER kule, de. Litt stor hund i liten kropp. :)

Ut fra det lille jeg kan av rasen kunne jeg nok da like gjerne slått til med en ny border terrier, men kule er de absolutt!

Jeg kjenner også en papillon, og hun er heelt fantastisk! Fant henne på finn, besøkte henne en gang og sendte henne avgårde til familien i Trondheim. To gutter på 10 og to hundehatende katter? Null stress - sånt tar man på strak pote!

Herlig! :D

Jeg tenker også på tibetansk spaniel når jeg hører at det er en eldre dame. Ja, den har litt flatt tryne, men det er ikke så ille?

http://www.kennel-so...k/om_tibber.htm Her kan du lese kort om Tibber. :)

Takk for innspill, skal gå inn på siden og lese :)

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

Veldig godt poeng :) Skulle bare ønske de hadde like mye pels på hele kroppen :rofl:

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at huk hadde fortjent å være skikkelig selskapshund hvis det. Innebærer lufting i Hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst.

Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

Beklager det med overskriften. Det er mange begreper folk har forskjellig inntrykk av, og det ble kanskje litt feil å skrive skikkelig foran, i hvert fall for noen. Hvaaaa meeeeeed... hengiven fanghund med mye liv? Da eliminerer jeg jo igjen større raser som ikke har plass på fanget. Haha. Men altså, dere skjønner vel litt hvilken retning jeg tenker? Poenget er at jeg ikke ser det unødvendig å kjøpe en ny border terrier, selv om det mosjonsmessig hadde gått helt fint nå - jeg vet jeg ikke hvordan det hadde gått om 5 år, eller 10? Derfor hadde det vært fint med en rase som digger å være med på det som skjer, men som allikevel ikke går på veggene dersom den kun får løpe etter ball og gå på tusletur og snuse. Var jeg litt klarere nå? :icecream:

Jeg er forundret over at både cavalier (beklager, men de må da vitterlig være hundeverdens desidert aller mest usunne bikkjer?), og papillon (som har vært gjengangere på Sonen i årevis, som ûberaktive, vanskelige minimaller, overrepresentert på Per-Erik Sundgrens bitestatistikker?) anbefales så sterkt i denne tråden.

Jeg går ut av boksen og slår et slag for affenpincheren, jeg :)

Cavalieren er jeg litt enig i, det er en rase som har blitt ødelagt av sin populæritet. Trist, men sant. Papillonen derimot vet jeg ikke så mye om; jeg har møtt noen bjeffete, hoppete, slitsomme individer, men altså - det har jo med både linjer og oppvekstmiljø å gjøre. I tillegg er det jo som nevnt før en av de typisk gammel-damehundene som også har noe i hodet. Understimulering --> går på veggene --> finner på egne ting (må passe på huset, må vokte over eier, må ikke la noen røre maten min, osv).

Affenpincher ja, det er en rase jeg kjenner lite til. Må sjekkes ut! :thumbs:

Vet om flere papilloner som er veike i gemyttet desverre, eller har lett for å bite. Og noen av de blir avlet på, og det er jo enda mere synd. Min er ikke akkuratt sosial mot folk hun heller, men 100 ganger mer sosial enn søstra si og mora si, for å si det sånn :whistle:

Om hunden er sosial mot andre mennesker spiller liten rolle. Egentlig er det like greit at den kan kunne gå løs uten å løpe bort til alle den ser, er det noen som absolutt vil klappe på hunden er det jo bare å rope den inn og be den sitte stille (OT: klassiker med meg og border terrieren - alle tror han er hilsegal fordi han er liten og søt, men han bryr seg ikke i det hele tatt - og det er noe jeg digger han for!). Noe helt annet er selvfølgelig hjemme og med kjentfolk, da er det hyggelig å se at bikkja lyser opp og logrer med hele kroppen - synes jeg da!

Jeg føler at jeg har glemt å skrive et eller annet essensielt, men la gå. Kommer vel på det om det er viktig :geek:

Skrevet

"Veldig godt poeng :) Skulle bare ønske de hadde like mye pels på hele kroppen :rofl: "

De har jo det, de blir klipt i den fasongen, men skal de ikke på utstilling må de ikke klippes.

Skrevet

"Veldig godt poeng :) Skulle bare ønske de hadde like mye pels på hele kroppen :rofl: "

De har jo det, de blir klipt i den fasongen, men skal de ikke på utstilling må de ikke klippes.

Neh, er det sant?! Enda godt jeg lagde denne tråden altså, så uvitende som jeg er :sweat:

Skrevet

Så vidt jeg har skjønt så skal det litt til før "poletten klirrer" hos en Cavalier, ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, liksom - og da er det vel "krevende" å leve med dem (jeg hadde ihvertfall tilta i vinkel på et quatter ;) ) ...

:lol: I forhold til salukien jeg har nå så var cavalieren min rene einstein. *fnis*

Ang. krevende cavalierer:

Men krevende på cavalier er vel de hormonfroskene av noen stressmonstre som bjeffer og peser 24/7. En normal cavalier er en tilpassningsdyktig selskapshund, som både trives i sofaen og i skogen.

Men helsa til cavalieren gjør at jeg ikke anbefaler den til noen.

Skrevet

Jeg hører stadig at gemyttet på papillon er blitt myye bedre de siste årene, og vet at rasens entusiaster i en årrekke har jobbet for å få skikk på det med dårlig gemytt og svak mentalitet. Og slik jeg har blitt kjent med rasen er det ikke mye dårlig gemytt, altså. Min oppdretters hunder er alle morsomme, blide og snille hunder. Kun en av dem er litt reservert for folk. Andre oppdrettere jeg har kontakt med har tøffe hunder som tar utfordringer på strak arm. Så leter man godt i jungelen finner man hunder med godt gemytt også av rasen papillon :D Selv har jeg vært griseheldig, og har ei lite jente jeg er veldig fornøyd med gemyttmessig.

Nærmeste nabo hjemme har forøvrig löwchen. Utrolig morsom og fornøyd hund. Han får småturer i området hver dag og ser fornøyd ut med det. Han er alltid klippet i "sportsklipp", og ser derfor ut som en god bamse. Chesseas' beste venn og store flørt hjemme forøvrig :D (de er begge født 19.6.05!)

Skrevet

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.
Skrevet

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.

Jeg har ikke akkurat bred erfaring med cavalier, men jeg kan si så mye som at jeg skjønner hva du mener!

En dame i nabolaget her har en cavalierhann. Han er vel rundt 5-6 år nå, og fortsatt høyt og lavt. Han trekker mye i båndet, og hun som eier ham har vonde hender, kanskje sammenlignbart med moren til trådstarter. Hun må bruke magebelte for å klare å holde igjen hunden, faktisk. Det ser bare keitete ut når de to er ute og går, og jeg synes ikke det ser ut som at den hunden er helt enkel å håndtere for henne. En cavalierhann er ganske mye sterkere og noe større enn f.eks. en papillon.

Det mest ideelle ville kanskje vært om moren din fant seg en rase som er av den mindre sorten, slik at hun ikke vil møte på nettopp dette med håndteringsproblemer ift. hendene sine. :)

Men altså - hva med Chihuahua? Langhåret f.eks. Leter man godt finnes det masse chis som ikke er pinglebikkjer også. Jeg vet om flere :)

Skrevet

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.

Vel, alle hunder trenger tur, alle hunder er "krevende" som valper og unghunder. Nå er jeg ikke jeg 65 år, men jeg har hatt så dårlige hender at jeg ikke har fått til å kneppe bukseknappene mine selv, og jeg klarer helt seriøst ikke å se for meg at det skulle være et problem å håndtere en cavalier til tross for det. Da bør man revurdere hvorvidt man takler å ha hund i det hele tatt.

Skrevet

Enig med Tone.

Hvis en selskapshund som Cavalieren anses som for krevende for en 60-årig dame, da vet ikke jeg altså... :huh:

De er avlet gjennom hundrevis av år for å være nettopp selskapshunder for damer, så jeg kan ikke skjønne dette plutselige stempelet som "krevende". Ingen andre steder enn her har jeg lest det om Cavalieren. Alle andre steder er de superpopulære, nettopp pga sin gode evne til å fungere som rene selskapshunder.

  • Like 2
Skrevet

Vel, hvis hun har tilgang til hundeklipper i nærheten: bichon frise. Herlige, små bomullsdotter og det er like mye glede hver gang ei venninne av meg har med sin hit. En morsom frøken! Kjenner også endel andre bichoner og de er morsomme dyr, tidligere brukt som sirkushunder, som er glade i å gå på tur feks men krever ingenting. Lekne, morsomme dyr!

  • Like 1
Skrevet

Enig med Tone.

Hvis en selskapshund som Cavalieren anses som for krevende for en 60-årig dame, da vet ikke jeg altså...

Det jeg tenker, da. Som jeg skrev i et tidligere innlegg - en cavalier er hakket sterkere enn f.eks. en chihuahua. Og dersom man har problemer med å holde igjen en hund fordi man har svake hender betyr det allikevel ikke at man ikke får til rasen på andre måter. Men cavalierens fysiske kraft kan være for mye for noen, selv om de fleste vil anse rasen som liten. Aktivitetsbehovet er en ting, men den fysiske styrken er en annen. Og på bakgrunn av akkurat det kan det hende at en cavalier ikke er like godt egnet til en med "dårlige hender" som en hund som er ennå mindre av størrelse, men med samme aktivitetsbehov.

  • Like 1
Skrevet

Takk for mange innspill! Gøy at tråden lever sitt eget liv, men må bare få presisere at dere egentlig ikke trenger å tenke på disse vonde hendene. Synes det har blitt alt for mye fokus på det nå :huh: Jeg skrev det kun som en begrunnelse for hvorfor hun ikke kunne ha napperase, og satt maksvekt for å kunne holde den igjen enkelt på ca 15 kg. Got it? Hehe, så, ikke bekymre dere for det. Uansett hvor sterk en cavalier er, vil den ikke være noe problem å holde igjen - helt ærlig er jeg ikke spesielt redd for at en cavalier vil bli for krevende heller :icon_confused: Allikevel gjør sykdommen at det er en rase jeg helst vil unngå å anbefale til mamma.

PS. Pcn er litt klikka, så får ikke til å sitere. Gjør det senere!

Skrevet

Vel, hvis hun har tilgang til hundeklipper i nærheten: bichon frise. Herlige, små bomullsdotter og det er like mye glede hver gang ei venninne av meg har med sin hit. En morsom frøken! Kjenner også endel andre bichoner og de er morsomme dyr, tidligere brukt som sirkushunder, som er glade i å gå på tur feks men krever ingenting. Lekne, morsomme dyr!

Hvis man ikke fikser å klippe selv, blir det fort veldig dyrt å ha "klippehund", hvis man vil ha den nogenlunde velstelt :)

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Skrevet (endret)

Hvis iggy ikke var helt match, så kan det jo hende whippet er det? :)

Litt større, litt stødigere. Enkel rase, krever ikke mye, men må, som iggyen, få løpt fra seg en gang i blant, og liker en god tur. Min hannhund er på 17-18 kg og er sterk, så ville kanskje gått for en liten tispe om 15 kg er maks grense. Whippeten er rolig og avslappet inne, elsker å ligge langstrakt på sofaen, gjerne tett til sine folk. Ute er min mest sånn:

303035_147290742028361_100002423095447_251089_1506916292_n.jpg

383259_179297828827652_100002423095447_350490_1080274570_n.jpg

392757_187851767972258_100002423095447_373739_99374776_n.jpg

Oppdatering: Inne er det mest sånn:

309100_147289445361824_100002423095447_251086_2060483415_n.jpg

Endret av Hermes
  • Like 3
Skrevet

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Siterer mitt første innlegg "Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)". Hos oss går hundene stort sett fri ved fot i nærområdet eller "fri", men synes allikevel det er veldig greit å ha fysisk kontroll over hunden dersom noe skulle gå litt galt. Det er ikke alt man kan forutse. I tillegg synes jeg 15 kg er en grei maksgrense da mamma bor i leilighet :)

... Whippets er så pene... Sukk :wub: Greyhounds også da, jeg har en hemmelig forkjærlighet for atletiske og muskuløse hunder. Det som er teit er at min mor ikke har det, ehe, ikke på samme måte i hvertfall. Skal allikevel vise henne bildene dine og se om jeg får omvendt henne. Hvordan er whippets å ha løse? Og å motivere ved trening?

Lhasa apso har kanskje litt mye pels igjen? Som noen har nevnt tidligere blir det litt dyrt å dra til hundefrisør for å fikse :hmm: Det optimale hadde vært en ikke alt for tjukk pels som klarer seg med en gjennomgreing i uka og ikke så mye utenom det!

  • Like 2
Skrevet

I tillegg synes jeg 15 kg er en grei maksgrense da mamma bor i leilighet :)

Bare for å mase videre om mynder, hehe, så har det lite å si om din mor skulle valgt iggy eller irsk ulvehund når det kommer til akkurat dette. Joda, sistnevnte er store, men store mynder er fortsatt mynder, de durer ikke rundt som duracelkaniner inne, og tar overraskende lite plass :)

Men et minus med myndene er jaktinstinkt, om hundene deres ofte går "fri", som du nevner. Det er ikke alltid det lar seg gjøre med mynder. Jaktinstinkt kan også være et eksempel på "dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)" når det gjelder å holde igjen bikkjekreket. Min blir krakilsk når han ser katter, og han kan faktisk være litt vond å holde igjen til jeg får roet ned tullballet.

Skrevet

Men et minus med myndene er jaktinstinkt, om hundene deres ofte går "fri", som du nevner. Det er ikke alltid det lar seg gjøre med mynder. Jaktinstinkt kan også være et eksempel på "dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)" når det gjelder å holde igjen bikkjekreket. Min blir krakilsk når han ser katter, og han kan faktisk være litt vond å holde igjen til jeg får roet ned tullballet.

Det er det nok viktig å ha i bakhodet, og kanskje noe jeg burde nevnt i startinnlegget mitt. Så folkens, litt vokt er greit, men minst mulig jakt! Den må allikevel være lett å motivere med lek og sånt da, men ikke han den "vilt-interessen" mange hunder har.

Skrevet

Hvis man ikke fikser å klippe selv, blir det fort veldig dyrt å ha "klippehund", hvis man vil ha den nogenlunde velstelt :)

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Sant nok. Spørs hvor god råd man har ;)

Ang bånd så går det selvsagt an. Men spesielt om man skal ha unghund så er det jo faktisk sånn at de kan finne på å dra nesa si ned i bakken eller rykke litt i båndet om de ser en annen hund. Og da må man være sterk nok til å holde igjen. :)

Skrevet

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

  • Like 1
Skrevet

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

Hmm. De tibetanske terrierne jeg kjenner har vært skikkelig aktive og ikke minst skikkelig bjeffete.. Mere hopp og sprett og bananas enn WK'en de også har + tibetanske mastiffene (men de er jo dritrolige da..) Synes ikke de er så veldig rolige akkurat :P Ikke at hun ikke kan ha den rasen, det kan hun helt sikkert, men jeg synes det ble merkelig å si at den rasen er veldig rolig..

Tibetansk spaniel derimot synes jeg er rolige.

Skrevet

Tror kanskje 15kg hund kan bli mye for en eldre dame. Min lille aussie på 16kg kan lett dra meg og sambo i ubalanse. Men om man finner en rolig og ikke så bestemt rase og individ, er det sikkert lettere? Aussien er jo litt som en rottweiler i gjeterhundklær :P

Kanskje 10kg er mer fornuftig? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...