Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Kriterier til hunden:

- En rase som er generelt sosial, omgjengelig og glad i kos

- Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)

- En relativt frisk rase

- Ikke alt for pinglete, den må ikke "dø på seg" dersom noe uventet skulle skje :baby:

- Napperase er uaktuelt da mamma har vondt i hendene. Ellers kan jeg se for meg at en kosestund med vask og greing er helt greit

- En bonus hadde vært om rasen ikke har veldige korte ben i forhold til kroppen (dachs, o.l) og heller ikke sammentrykt snute(mops, o.l), men det er ikke det som er viktigst

Mamma kan tilby:

- Masse masse kjærlighet og kos! :yes:

- Et hjem der hunden så godt som aldri er alene

- Minst tre fine tusleturer om dagen, gjerne løs

Mamma er vandt med hund - hun var deleier med ridgeback noen år tilbake, og har hatt min border terrier en god del. Ridgebacken var ikke hennes type hund, men hun har blitt veldig glad i Odin (BT), som hun egentlig tenkte å overta når jeg flyttet ut. Da dette er helt uaktuelt for meg, må jeg overtale henne om at hun kan få det flott med en ny hundevenn også! Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Raseforslag? Hvis noen har noen gode argumenter jeg kan bruke for å overtale mamma om at en ny hund kan bli like bra som border terrieren blir jeg ekstra glad, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg hadde tenkt å foreslå Boston Terrier, men så leste jeg at den ikke måtte ha inntrykt tryne.

De hundene jeg kjenner best til er raser jeg har hatt selv...

Og av de er det kanskje Cavalier King Charles som passer best til kosehund.

Mamma har en Tibetansk Spaniel, veldig kosete og grei, men den er litt som en katt. Kul umulig å lære henne noe hvis hun ikke vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine forslag!

Chinese crested er en sånn hund jeg har litt fordommer mot tror jeg, det uten å ha møtt et eneste individ. Flaut. Skal lese meg opp straks!

Hva er egentlig forskjellen på bichon-hundene, utenom pelsen? De er jo søte da, kosebamser :D

Japansk spisshund er såååå søte, men det tror jeg blir litt for mye pels?

Jeg har dessverre kun møtt masete dvergpudler som virker hypre, men skal lese litt mer om dem før de elimineres.

Cavalieren er så nydelig! Synes bare det er så veldig skummelt med denne sykdommen der skallen er for liten for hjernen, i tillegg til masse hjerteproblemer. Grøss. Hvis noen vet om noen gode oppdrettere innen cavalier, så send gjerne en PM!

Hva med papillon? Hvordan er den gemyttmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din synes det er slitsomt å håndnappe ville jeg nok styrt unna pelstellraser som puddel og bichon siden pelsen må børstes og klippes jevnlig og det kan være tungt for vonde hender.

Hva med dansk svensk gårdshund?

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Du er ikke alene om det, skal sende deg noen linker på melding :)

Takk!

Uten at jeg nødvendigvis kan særlig mye om rasene:

Chihuahua? Tjekkisk rottehund? Italiensk Mynde? Whippet? Norfolk eller Norwich terrier?

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Takk!

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

Både Norfolk og Norwich er jo napperaser som du i startinnlegget skreiv at var uaktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Det er en av de småhundene jeg synes virker skikkelig fine, hehe. Det at de brukes i både agility og lydighet viser jo at de ikke kun er laget for å gå venstresvinger :)

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

odin1-1.jpgodin2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...