Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Kriterier til hunden:

- En rase som er generelt sosial, omgjengelig og glad i kos

- Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)

- En relativt frisk rase

- Ikke alt for pinglete, den må ikke "dø på seg" dersom noe uventet skulle skje :baby:

- Napperase er uaktuelt da mamma har vondt i hendene. Ellers kan jeg se for meg at en kosestund med vask og greing er helt greit

- En bonus hadde vært om rasen ikke har veldige korte ben i forhold til kroppen (dachs, o.l) og heller ikke sammentrykt snute(mops, o.l), men det er ikke det som er viktigst

Mamma kan tilby:

- Masse masse kjærlighet og kos! :yes:

- Et hjem der hunden så godt som aldri er alene

- Minst tre fine tusleturer om dagen, gjerne løs

Mamma er vandt med hund - hun var deleier med ridgeback noen år tilbake, og har hatt min border terrier en god del. Ridgebacken var ikke hennes type hund, men hun har blitt veldig glad i Odin (BT), som hun egentlig tenkte å overta når jeg flyttet ut. Da dette er helt uaktuelt for meg, må jeg overtale henne om at hun kan få det flott med en ny hundevenn også! Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Raseforslag? Hvis noen har noen gode argumenter jeg kan bruke for å overtale mamma om at en ny hund kan bli like bra som border terrieren blir jeg ekstra glad, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg hadde tenkt å foreslå Boston Terrier, men så leste jeg at den ikke måtte ha inntrykt tryne.

De hundene jeg kjenner best til er raser jeg har hatt selv...

Og av de er det kanskje Cavalier King Charles som passer best til kosehund.

Mamma har en Tibetansk Spaniel, veldig kosete og grei, men den er litt som en katt. Kul umulig å lære henne noe hvis hun ikke vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine forslag!

Chinese crested er en sånn hund jeg har litt fordommer mot tror jeg, det uten å ha møtt et eneste individ. Flaut. Skal lese meg opp straks!

Hva er egentlig forskjellen på bichon-hundene, utenom pelsen? De er jo søte da, kosebamser :D

Japansk spisshund er såååå søte, men det tror jeg blir litt for mye pels?

Jeg har dessverre kun møtt masete dvergpudler som virker hypre, men skal lese litt mer om dem før de elimineres.

Cavalieren er så nydelig! Synes bare det er så veldig skummelt med denne sykdommen der skallen er for liten for hjernen, i tillegg til masse hjerteproblemer. Grøss. Hvis noen vet om noen gode oppdrettere innen cavalier, så send gjerne en PM!

Hva med papillon? Hvordan er den gemyttmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din synes det er slitsomt å håndnappe ville jeg nok styrt unna pelstellraser som puddel og bichon siden pelsen må børstes og klippes jevnlig og det kan være tungt for vonde hender.

Hva med dansk svensk gårdshund?

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Du er ikke alene om det, skal sende deg noen linker på melding :)

Takk!

Uten at jeg nødvendigvis kan særlig mye om rasene:

Chihuahua? Tjekkisk rottehund? Italiensk Mynde? Whippet? Norfolk eller Norwich terrier?

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Takk!

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

Både Norfolk og Norwich er jo napperaser som du i startinnlegget skreiv at var uaktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Det er en av de småhundene jeg synes virker skikkelig fine, hehe. Det at de brukes i både agility og lydighet viser jo at de ikke kun er laget for å gå venstresvinger :)

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

odin1-1.jpgodin2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...