Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Kriterier til hunden:

- En rase som er generelt sosial, omgjengelig og glad i kos

- Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)

- En relativt frisk rase

- Ikke alt for pinglete, den må ikke "dø på seg" dersom noe uventet skulle skje :baby:

- Napperase er uaktuelt da mamma har vondt i hendene. Ellers kan jeg se for meg at en kosestund med vask og greing er helt greit

- En bonus hadde vært om rasen ikke har veldige korte ben i forhold til kroppen (dachs, o.l) og heller ikke sammentrykt snute(mops, o.l), men det er ikke det som er viktigst

Mamma kan tilby:

- Masse masse kjærlighet og kos! :yes:

- Et hjem der hunden så godt som aldri er alene

- Minst tre fine tusleturer om dagen, gjerne løs

Mamma er vandt med hund - hun var deleier med ridgeback noen år tilbake, og har hatt min border terrier en god del. Ridgebacken var ikke hennes type hund, men hun har blitt veldig glad i Odin (BT), som hun egentlig tenkte å overta når jeg flyttet ut. Da dette er helt uaktuelt for meg, må jeg overtale henne om at hun kan få det flott med en ny hundevenn også! Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Raseforslag? Hvis noen har noen gode argumenter jeg kan bruke for å overtale mamma om at en ny hund kan bli like bra som border terrieren blir jeg ekstra glad, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg hadde tenkt å foreslå Boston Terrier, men så leste jeg at den ikke måtte ha inntrykt tryne.

De hundene jeg kjenner best til er raser jeg har hatt selv...

Og av de er det kanskje Cavalier King Charles som passer best til kosehund.

Mamma har en Tibetansk Spaniel, veldig kosete og grei, men den er litt som en katt. Kul umulig å lære henne noe hvis hun ikke vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine forslag!

Chinese crested er en sånn hund jeg har litt fordommer mot tror jeg, det uten å ha møtt et eneste individ. Flaut. Skal lese meg opp straks!

Hva er egentlig forskjellen på bichon-hundene, utenom pelsen? De er jo søte da, kosebamser :D

Japansk spisshund er såååå søte, men det tror jeg blir litt for mye pels?

Jeg har dessverre kun møtt masete dvergpudler som virker hypre, men skal lese litt mer om dem før de elimineres.

Cavalieren er så nydelig! Synes bare det er så veldig skummelt med denne sykdommen der skallen er for liten for hjernen, i tillegg til masse hjerteproblemer. Grøss. Hvis noen vet om noen gode oppdrettere innen cavalier, så send gjerne en PM!

Hva med papillon? Hvordan er den gemyttmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din synes det er slitsomt å håndnappe ville jeg nok styrt unna pelstellraser som puddel og bichon siden pelsen må børstes og klippes jevnlig og det kan være tungt for vonde hender.

Hva med dansk svensk gårdshund?

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Du er ikke alene om det, skal sende deg noen linker på melding :)

Takk!

Uten at jeg nødvendigvis kan særlig mye om rasene:

Chihuahua? Tjekkisk rottehund? Italiensk Mynde? Whippet? Norfolk eller Norwich terrier?

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Takk!

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

Både Norfolk og Norwich er jo napperaser som du i startinnlegget skreiv at var uaktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Det er en av de småhundene jeg synes virker skikkelig fine, hehe. Det at de brukes i både agility og lydighet viser jo at de ikke kun er laget for å gå venstresvinger :)

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

odin1-1.jpgodin2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...