Når og hvordan startet interessen for hund, for deg?

[marjea]

Jeg kom tilfeldigvis over et blogginnlegg fra en sonis, via en annen sonis' hjemmeside. Etter å ha lest det måtte jeg selvfølgelig sjekke ut profilen..og jenta var jo bare 22 år! Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men modenheten i forhold til hund og hundetrening gjorde at jeg hadde et annet inntrykk, såpass kan jeg jo si..

Jeg kom til å tenke på at jeg har lagt merke til at det er veldig mange unge mennesker her, som faktisk har holdt på i årevis og som er kjempeflinke!

Selv er jeg en "familiehund"-type, men etter noen måneder med sniklesing her så må jeg si at interessen for å bruke hunden mer aktivt har meldt seg.. Nå har jeg en blanding av RR og Rottweiler, som foreløpig ikke er særlig lett å motivere i treningssituasjoner, men det kommer seg vel

Så da lurer jeg litt på, - hvor gammel var du da interessen for hund startet? Og hvordan ble du "introdusert" for hund, og hundetrening?

[Red Merle]

Interessen for dyr er nok medfødt hos meg, men interessen for hund spesielt, kom da jeg var 11 år, når vi fikk blandingshunden Geisha (som nå snart blir 13 år). Interessen for trening og konkuranse kom da jeg fikk hudn nr 2, blandingshunden Misty (desværre død nå), pga interessen for trening, konkuranse og utstilling har jeg i da en aussie på 4 år.

[Meg]

medfødt. Lånte (luftet( andres hunder fra før skolealder. egen hund fra 12 år.

[Mardina]

Nja, jeg var vel rundt 14-15 tror jeg. Da begynnte jeg først å passe naboen's Golden. Etter hvert ble jeg kjent med en dame litt lenger borti veien som hadde storpuddel og da begynnte jeg å passe han etterhvert også.

På dette tidspunktet hadde jeg "mast" på foreldrene mine om at jeg ville at vi skulle få hund også. Etter noen diskusjoner frem og tilbake, bestemte vi oss for at vi ville ha hund. Valget av rase var egentlig ikke så vanskelig, for min far har alltid hatt en forkjærlighet for terriere. Men vi ville ikke ha en av de små terrierene, ville ha en med litt størrelse. Så da stod det mellom Irsk terrier og Airedale terrier. Den irske var det vanskelig å få tak i på den tiden. Så da falt valget på Airedalen...

Den 17.09.96 ble valpene født og en stund etterpå kunne vi dra til Os for å hente hjem en herlig tispe, som fikk navnet Dina

Hun hadde vi i 12 år, før hun ble avlivet i november 2008, p.g.a sykdom og alderdom.

Dina har satt dype spor i hjertet mitt og jeg savner henne mye, den dag i dag... Jeg var så inderlig glad i henne og det var fryktelig tungt å miste henne... Noen hunder får en veldig spesiell plass i hjertet ens.... og Dina var en sånn hund for meg

Så gikk det ca 3 år uten hund, før jeg i mars i fjor overtok en hund til omplassering, Teo. Han er nå nettopp blitt 2 år og en rar, men herlig gutt

Om et par år, når Teo ikke er mer, så er det nok ikke så usannsynlig at det blir Airedale terrier på meg igjen... Det er virkelig rasen i mitt hjerte...

[Djervekvinnen]

Jeg har alltid vært meget interessert i dyr, men jeg har aldri hatt hund i min oppvekst. Så jeg var ikke så interessert i hund, fikk aldri hund hos foreldrene mine, og så var jeg litt småredd hunder som barn.

Da jeg gikk siste året på ungdomsskolen så jeg en dobermann for første gang, og jeg ble veldig fasinert. Men tenkte ikke mer over det. Da jeg var 17 år så jeg en til dobermann og jeg ble totalt forelsket, og siden da kunne jeg ikke stoppe å tenke på dem.

Da jeg møtte min samboer som 18 åring, ble temaet hund mer aktuellt. Jeg ønsket meg et dyr, samboer tålte ikke katt (som jeg er oppvokst med og ønsket selv), samboer hadde hatt hund i familien før og kunne tenke seg en hund på nytt. Så da ble vi enige om at JA vi får oss en hund! Og det måtte være en dobermann sa jeg, hvis ikke ville jeg ikke ha. Så da jeg var 20 år fikk jeg min første hund, en liten dobermannvalp som skulle vise seg å lære meg så mye, både gleder og sorger.

Og siden da ble jeg skikkelig infisert av hundegalskapen og nå kunne jeg ikke tenke meg ett liv uten hund! Siden da har jeg hatt to dobermenn og nå har jeg greyhounden, så 3 hunder har jeg hatt siden starten.

[Gjest]

Fra tidlig forskolealder. Lekte og koste med alle hunder jeg kom over og plaget vettet av naboer med hund. Fikk vår første egne da jeg var 7 år gammel. Og hatt hund siden med unntak av noen få år med småbarn i huset. Jakt, trekk, familiehund, etterhvert fått øynene opp for andre hundesporter. Det meste dreier seg om hund.

[Lola Pagola]

Siden jeg var 3 år. Har ett bilde inni meg av at jeg kommer hjem med et kosedyr fra ikea. Det kosedyret var selvsagt ett dalmatinerkosedyr. Hadde også ett lite dalmatinerkosedyr jeg hadde med meg absolutt over alt, Sofus. Og the rest is history

Neida, men jeg har vel alltid vært over middels interessert i hunder, det har nok aldri vært noe tvil om at jeg kom til å ha hund iallefall. Lånte støtt og stadig naboens hunder, og da den ene fikk valper fikk familien min den ene. Men jeg var absolutt ikke noe flink med den. Eller, koste og lekte med den, men tur ble det lite av (selv om jeg nok hadde lovet dyrt og hellig at jeg skulle hjelpe til med den biten og.) Siden da hadde jeg en gordon setter til låns ett par år mens eierne var i utlandet, noen år etter det så kjøpte jeg min første egne hund.

[Zitka]

Har alltid hatt hund i huset, så jeg har vært med på hundtreninger (sett på) og drevet med barn og hund siden jeg var 4 år. Det skal faktisk sies også at jeg bestilte min første hund, både kjønn og rase, da jeg var 4 år også (og det var det som kom i en alder av 14 også ). Da jeg var ca 12 år begynte jeg å bruke gjeterhunder, samt være med å trene opp nye ettersøkshunden til min far. Da jeg var 14 år fikk jeg min egen hund som ble en jakthund/ettersøkshund, hadde også da en fast gjeterhund jeg brukte. Deretter ballet det bare på seg og da jeg var 17 hadde jeg plutselig 3 egne hunder + gjeterhunden jeg brukte.

Den intense galskapen kom likevel ikke før for et par år siden da jeg begynte i ny sport med et supert miljø

Endret 23. April 2012 av Krutsi

[Guest lijenta]

Husker ikke. Men husker en st.bernard som jsto bunnet utenfor et hus hvor vi var og plukket jordbær. Jeg valset bort og kosemoste hunden og han syntes i grunnen det var toppen. Jeg hadde ikke begynt på skolen enda

[Guest LXT]

Det vet jeg faktisk ikke, det husker jeg ikke. Den har alltid vært der. Men jeg tror det har noe med at siden jeg var liten har jeg alltid vært sammen med andre som hadde hund. Mamma har et bilde av meg da jeg var rundt to år, med en old english sheepdog på hver side og jeg hadde armene mine godt plantet rundt begge. Skikkelig group-hug! (Og jeg hadde selvsagt en sånn veipinne med refleks på i hver hånd. Jeg hadde litt fetish på sånne og sånne kjegler som veiarbeidere hadde....)

Og siden har det alltid vært hund i livet mitt, selv om vi ikke hadde det hjemme. Mamma ville ha men med 5 barn og en mann som ikke liker noe som helst form for dyr, så var det utelukket. (Ble katt i stedet 5 mot 1)

Da jeg ble litt eldre ble jeg bedre kjent med Helmer , min elskede New Foundland som jeg har tilbragt mye tid med gjennom mange år. Vi var så buddiser at eieren sa jeg kunne ha fått ham hvis jeg ikke hadde bodd hjemme. (Mamma ville ikke, hun kalte ham busemann...)

Så da jeg ble stor og kunne bestemme selv, fant jeg ut at det klokeste var å reise og få ferdig skolen først. Og det har vært et perfekt valg for meg. I mellomtiden skaffet jeg meg kanin og da han måtte avlives 8 år gammel, kom Marvinius

[soelvd]

Oi. Det må være medfødt. Så lenge jeg kan huske har jeg mast om å få dyr - hva som helst! Jeg maste og maste enda jeg visste mamma og pappa var allergisk. Søsteren min hadde en venninne på nabogården og de fikk kaninunger. Hun kom stolt hjem og sa hun hadde fått en av kaninene - den kunne bo på nabogården. Jeg var så misunnelig, gråt og gråt. De stakkars foreldrene mine kunne jo ikke gjøre stort.

Så lenge jeg kan huske hadde jeg en fantasivalp som var med meg overalt. Og hver bidige bursdag håpet jeg intenst på en liten shetland sheepdog-valp i en kurv - resten av året dagdrømte jeg meg bort til den dagen jeg skulle få dyr.

Jeg kan rett og slett ikke huske at jeg noen sinne ikke har vært galskapens opptatt av dyr og hatt så sinnsvakt lyst på. Nå er det jo bare 2 år siden vi henta hund første gang, så jeg kjenner enda at jeg faktisk lever i min egen drøm

[Toril]

Født sånn,har alltid hatt dyr rundt meg.Alle slags dyr nesten .

[ida]

Det har alltid vært meg og dyra mot verden Fikk bare ha katt så lenge jeg bodde hjemme, men siden jeg var 22 har jeg hatt hund(er). Skulle vi bort når jeg var liten, spurte jeg om de hadde hund, ikke barn. Har mange historier om hunder og meg fra lenge før jeg fikk min egen. Jeg er nok en sånn rar hundedame.

[Ingridhw]

Interesse for dyr var medfødt..

Gikk turer med hunder når jeg var ganske liten, men vi fikk den første hunden da jeg var 10.

Dette var en Hovawart, men vi måtte omplassere hunden før den ble 2 år, pga matforsvar og generelt andre mentale svakheter. Det var ingen hund å ha i hus med 4 barn og en tenåring. (Ingenting negativt om rasen, oppdretter hadde flere kull med samme tispe og avlet frem flere hunder som var mentalt svake)

Fikk min egen hund når jeg var 12 år gammel, som jeg har gått på diverse lydighetskurs med. Da tok nok interessen litt av.

[mara]

Medfødt interesse for alle dyr, når jeg var barn likte jeg dyr langt bedre enn mennesker. Men "hund er best, ingen protest" kom vel når jeg skjønte alt det bor i hunden. Alt man kan gjøre med dem av hundesporter osv., og DET skjedde vel på slutten av ungdomsskolen engang. Nå håper jeg at det er to hunder i hus resten av mitt liv.

[ElleBelle]

Har alltid hatt interesse for dyr. Hundeinteressen blomstret da Bella dukket opp i livet mitt sommeren 2010.

[Benedicte]

Medfødt, og er oppvokst med hund

[Stine]

Jeg har alltid vært interresert i hund og dyr generelt, mamma og pappa fikk sin 2 hund når jeg var 3 år gammel,og når hu døde så hadde vi marsvin og chinchilla.

Så da jeg flytta for meg selv som 18 åring skaffa jeg meg en 5 år gammel "omplasseringshund" (en boerboel av alle ting ) han var litt mer enn det jeg kunne takle, så han ble sendt tilbake igjen til eier etter 6 mnd ca. Da følte jeg meg mislykka, så jeg kjøpte meg en minigris istede for en ny hund, minigris var han absolutt ikke (han bikka vel 50-60 kg tilslutt) og han ble mannevond når det kom en ny hund i huset, så han fikk flytte til en gård med en annen "minigris". Det var med denne hunden (Newfoundlandshund) at trening og utstillings interessen kom for fullt, jeg gikk endel kurs med han og øvde sånn forsiktig (for meg selv) med vanntrening. Desverre hadde han bare en balle, så utstillingskarrieren hans slutta når han var 9 mnd

Oj, det her ble langt. Jeg tror jeg stopper her Men ja, det var med Odin (Nuffen) at jeg ble ordentlig interresert i hund, det var da jeg meldte meg inn i div fora og ble "aktiv". Også har det bare balla seg på

[SandyEyeCandy]

Alltid vært veldig opptatt av dyr, og vært sånn irriterende dyrenes vokter. Vi hadde aldri hund hjemme, men jeg gikk turer med andres, og har alltid hatt et veldig naturlig og avslappa forhold til dem. Holdt aktivt på med hest fra jeg var 10 til 25.

Når jeg var ferdig med å reise etter vgs og hadde tatt bachelorgraden, begynte jeg å researche hunderaser. Hadde veldig lyst på valp etter verdens mest fantastiske rottweilertispe, men det passa aldri med hva slags valper hun fikk og når, i tillegg til at jeg aldri turte å gutse på og faktisk gå for en rottis som førsteganghund. I tillegg måtte jeg være sikker på at allergien min ikke ville slå ut sånn at jeg måtte kvitte meg med hunden igjen. Etter flere år bestemte jeg meg for at NÅ måtte det bli hund, for da var jeg ferdig med feltarbeidet til masteren min og skulle bruke det neste året på å skrive. Og så blei det shiba.

Nå har jeg to hunder, har prøvd ekstremt mange hundesporter, kommer høyst sannsynlig til å ha et lite oppdrett, og skal ha både brukshund (men hvilken?) og saluki når jeg blir stor, i tillegg til shibaene.

[Debbie]

Er medfødt tror jeg.

Og jeg vokste opp med border collie og karelsk bjørnehund, etter det bare ballet det på seg. Fikk min første hund som 20åring, og må ha hund i livet mitt.

[Telatusso]

Har vel alltid forgudet dyr! Så det er nok med født her også. Hadde katt og undulat da jeg var veldig liten og fikk grine meg til et hamster ved barneskole alder. Etter det ble det kanin som eg behandla som en hund Min mor og far gav da etter hver etter når jeg maste om hund så til slutt som vi si i 2006 fikk jeg min egen hund Gikk turer med alle andre sine hunder før den tid så er usikker på når hund ble større interesse enn de andre dyrene.

Med tiden kom også interessen for papegøye. Da mener jeg papegøyer større enn undulater Så på min første plass så er det både hund og papegøye

[Jauda.]

Jeg ble født med dyr på beina.

Siden den gang har det gått slag i slag, en del av kuene og oksene ridetemte jeg som liten (gud jeg er glad ikke mamma og pappa fikk med seg alt), hele bygdas hunder fikk trim, jeg dro hjem alle slags skadede krapyl, gikk mellom gårdene som hadde hest og var svært behjelpelig, lå musestille i timesvis i skogen/på jordene for å komme innpå rådyr, elg, rev, grevling og det som måtte være. Oppsyn med alle fuglekasser, klekket frosker i vannkaret til kyrne Jah.

Jeg er av de som ikke greier meg uten dyr.

[Malamuten]

Ved fødselen.. Dog fikk jeg ikke hund selv før jeg kjøpte min egen for 5 år siden..

[Monica123]

Interessen for dyr har alltid vært der og jeg var mye sammen med blandings hunden til mormor fra jeg var ca 3 år gammel.Har passet andres hunder også.Fikk ikke ha hund hjemme så har hatt hamster,kanin,ilder som jeg drev oppdrett med og travhest hadde jeg i 10 år før jeg ga meg.Fikk min første egen hud for 2 år siden og etter det har interessen for en del hundesporter kommet frem

[Rødhette&Ulven]

Hundeinteressen er kommet som en forlengelse av/erstatning for hesteinteressen. Jeg var gaaaal hestejente, og tilbrakte hver ledige stund i stallen fra jeg var 6 år (!) til jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Fikk egen ponni når jeg var 10 (etter duknakket trakkasering av foreldrene mine i flere år i forkant), hadde på det meste ansvar for 5 hester samtidig... Men når jeg flyttet alene til byen ble det vanskelig å opprettholde hesteinteressen, så da fikk jeg hund. (Fikk min første egen hund mens jeg bodde hjemme, men det var allikevel "bare" en hund den gang.) Parkvankerhunden min hadde jeg i et par år før han ble påkjørt og avlivet, og etter det har jeg fungert som hundepasser i kortere og lengre perioder. Interessen for hundetrening dukket brått og heftig opp da jeg ved tilfeldigheter ramlet over en morsom boktittel i 2006 eller noe: "Dont't shoot the dog!" Etter å ha lest denne dukket det opp en interesse for å trene hund (før hadde det bare vært snakk om å ha hund), så når jeg ble heltiddstudent igjen for 7 år siden begynte jeg på ny å fable om egen hund (treningshund, weee!), og i 2008 kom shibaen i hus. The rest is history...