Gå til innhold
Hundesonen.no

Fancy bitt ihjel av rottweiler


Ara
 Share

Recommended Posts

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg forsvare verken det ene eller det andre.. Men generlt så er det har lett for at rottweileren får skylda uansett og at media er ekstra flink å fremheve at det er en rottweiler når slike ting har skjedd..

Men selvfølgelig er ikke dette noe heldig for noen, og veldig trist for eieren av den andre hunden. Det er dessverre slik at rottweiler har et slikt utseende som tiltrekker litt av hvert som eiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh så trist...:/

Men syns eieren burde holt styr på bikkja si...

Jeg digger rottweilere, men det er en krevende rase, så folk som skaffer seg den burde vite hva de gjør..har møtt mange fantastisk snille rottweilere. Tror ikke alle som skaffer seg rottweilere vet hvor sterk denne rasen er..MEN selv de flinkeste hundeeiere kan ha problemer med hvem som helst rase osv osv...:)

Men har jo også hørt og sett de som kun skaffer seg rottweilere fordi de er kule og ser farlige ut...:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk. Jeg synes nesten Kuma er for liten fordi det er så mange ansvarsløse tullinger med store sinna-hunder, hadde aldri i livet turt å skaffe meg en miniatyr-rase. Senest i dag måtte jeg gå en jalla stor omvei fordi en gammel dame gikk med schäferen sin som tidligere har angrepet Kuma.. fortsatt løs og uten munnkurv, midt i tjukkeste byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

Må nesten si meg enig. Har alltid hatt sansen for de og ønsket meg en rottweiler til bruk i årevis, men etter de individene (med få unntak) jeg har møtt de siste årene og min egen omplasserings-tufs av en rottweiler har jeg fått litt vel avsmak, så jeg har gått litt bort i fra å vurdere en 'skikkelig en' fra seriøs oppdretter i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) ... Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Triste greier, det der. Jeg er så heldig at jenta mi i alle fall digger småhunder. Har til og med lagt seg ned med halen brettet til siden for å forsøke å pare seg med en Pomeraniangutt vi møtte under hennes første løpetid. :D :D

Når det er sagt - hun er ikke fysisk forsiktig nok (må lære gradvis) til å slippes løs i lek med de aller spinkleste av miniatyrhundene. Om hun snubler og faller/tramper litt hardt på en chihuahua, f.eks, kan jo skaden påført drepe den lille stakkar'n under max uheldige omstendigheter.

Lek, uhell og misforståelser er en ting - Aggresjon (uavh. av årsak) fra stor hund mot liten hund (med stor munn, ofte ;p ) hvor den større hunden hiver ifra seg et irritert bitt, eller faktisk angriper den lille med standard kraft markeringsbitt og kanskje t.o.m "rive-og-slite-bitt" - vil selvsagt gi vestentlig større skade på en liten hund enn en større hund/en hund med mer robust fysikk.

-Men dette kan da ikke en hund som kanskje ikke omgås og leker med miniatyrhunder i noen særlig grad, kunne vite?

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det? Vi må selvsagt sosialisere hundene til å kunne fungere avslappet i det samfunnet vi lever i med dem, og vi må for all del være positivt støttende til mennesker vi ser som sliter med hundene sinee - de aggresive, de bråkete, de masete.. - you know.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det?

Selvsagt skal og kan vi forvente det? Skulle vi ikke det?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg spurte, jeg.

En hund som akkurat da er i (ekstra sterk) ubalanse snur seg plutselig og angriper en knøttliten "fiende"/et knøttlite "bytte" e.l - en som den store hunden selv innser at ikke utgjør noen fysisk fare - men et vesen som likevel representerer "noe" som har trigget en slik rask, *"uventet / uforutsigbar?" reaksjon hos den store hunden.

Under sterk affekt / adrenalinet raser - er det da vanlig at hunder regulerer bittstyrken overfor ikke-flokkmedlemmer de flyr på - avhengig av den andre (fremmede) hundens størrelse? Da holder jeg for enkelthets skyld rang, kjønn osv utenfor.

Jeg spør ikke for å være "smart a**", men lærer gjerne mer om dette! Skulle gjerne ha vært et sted med mange forskjellige hunder, over tid - åååh, for en fantastisk læremulighet! :)

For øvrig - sosialisering, observasjon og trygg kontroll er viktig.

Slightly off topic?

Eks - Hvorfor så travelt? Hvorfor gi opp etter ett og et halvt minutt hvis ikke fiendene har hilst pent?

- Det er viktig å gi to hunder som er utrygge på hverandre e.l TID i NÆRHETEN av hverandre, med hver sin eier, i hvert sitt bånd - mens eierne prater med hverandre, hundene kan IKKE nå hverandre. Målet er bare at hundene skal slutte å forbinde hverandre med en annen følelse enn den de skal ha på slutten - avslapning og "hva skal vi nå'a, matmor/matfar"? NB! Det skader mer enn det hjelper om man bryter opp før begge hundene har roet seg helt ned.

De trenger ikke hilse de første gangene, se an alltid, de kan til og med leke 1. gangen eller 5. gangen - om de viser det, ikke sant. men om det tar 5 eller 30 minutter før hundene slutter å bjeffe på hverandre/fiksere e.l - og slapper helt av - (Red. Dette datt ut: ) - så glem frustrasjonen du evt. måtte føle, skam (folk glor stygt og kjefter) osv - bare slapp av og tenk på at hundene ikke klarer flere timer sånn. Ha med nistepakke! :)

* Vi var ikke der, og så ikke kommunikasjonen mellom hundene og hundereiere osv - forut før hendelsen(e)) gjør det bittet, så det er vanskelig å uttale seg om hva som skjærte seg og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro en aggressiv hund som går på en annen med ønsker om å skade (tar ikke med noen som helst spekulasjon eller grunn) vil bare gjøre det den kan for å "vinne" kampen over motstanderen og sørge for at den selv ikke blir skadet. Uansett om den slåss med en mindre eller større motstander.

Så du syns f. eks dette er greit mtp. å la hunder møtes og bli venner?

http://www.youtube.com/watch?v=4zjcoVVKsPc&feature=player_detailpage#t=92s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!!! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!! :cry:

Stakkars! Både deg å hunden din! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...