Gå til innhold
Hundesonen.no

Veemtroppens Astinov, kvalmt skryt!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på sykkeltur i sted, og kom til å tenke på at jeg er så fantastisk stolt av feffer'n min!

Han var kanskje ikke det jeg ville ha i begynnelsen, han er strengt tatt ikke det nå heller :P Det gjør ikke noe for jeg har ikke mulighet til å jobbe med noen hund nå.

Han er fortsatt en hoppesprettegal og det ser relativt uoppdragent ut på vei ut av bilen eller huset. Han er faktisk veldig veloppdragen han for tenk. Pga min frykt som bare er tull og tøys, så er jeg litt stressa for andre hannhunder. Nå skal jeg likevel fortelle dere hvor flink og grei han er :D

Lørdag gikk vi lang tur, og på slutten møter vi en løs bichon frise. Som på død og liv skulle inn i min flokk. Asti hilser vakkert, stiller seg opp, brummer og gjør seg så stor han bare kan. Dritten svarer og jeg får litt hetta. Tenk om Asti svarer opp og dreper den lille! Jeg sier helt rolig "Asti, kutt ut og kom her du" Tror dere ikke han brøt og kom til meg! :twitch:

I går ruslet vi tur i og med at de hadde fått noen dager med hard fysisk trening. Så rusleturen gikk til Gardeskogen og ned gjennom Mærradalen. Halvveis møter vi en løs og rimelig ulydig blandingssak. Stor gutt med gode intensjoner men totalt blottet for advarsler både fra tispa og Asti. Asti gjør seg høy og mørk og brummer på den andre. Igjen sier jeg kutt ut og han bryter :D Den hunden følger etter oss, og nå var Asti farlig nære meg og av tidligere ekstremt dårlige erfaringer får jeg litt hetta igjen. Neida, gutten min brummer bare og følger etter meg han :wub:

Sykkelturen i dag gikk til Frognerparken. Skulle trene litt utstillingstrav med Uta så parken er ypperlig for det. Er noen strekninger der som er rett frem og uten store utfordringer. Jeg var ferdig og holdt på å koble henne tilbake i springeren. Mot oss kommer en eldre mann med en jack russel i flexi. Den satte øya i mine og var stiv som en stokk. Jeg ber eier om å snurre inn dyret, hvilket han er grei å gjør. Likevel gjør hunden utfall i det han går forbi oss. Asti sto nærmest og mot alle odds, ser han på den lille, det er nesten så han himler med øya og ber dusten ta seg sammen med blikket. Ikke en lyd, ikke noe skritt mot og ikke noe utfall.

Det er så ufattelig deilig å ha schæfere som ikke gjør utfall, som ikke er bråkete og som er verdens herligste :wub:

Han er min barnslige teite beste fineste schæfergutt og hjertet svulmer når jeg prater om han. Jeg er så utrolig stolt av han!

Bygdy052.jpg

  • Like 25
Skrevet

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

  • Like 2
Skrevet

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

  • Like 1
Skrevet

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Skrevet

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Herregud som jeg lo da! Stakkars liten Asti, skremt på flukt av en liten rød fare han kunne ha knertet på stedet. Beste beviset på at han er en fin gutt. Kanskje ikke så stødig når han lar seg skremme slik, men han er grei da!

  • Like 1
Skrevet

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

Aaaw!^^

Forøvrig kom jeg på at jeg hadde et lignende møte med en schæfer for en tid tilbake siden. Shensi brølte til han, mens han bare ga henne tidenes teiteste blikk. "hva erre med deg'a flisa??" liksom :lol: Så jeg ser det virkelig levende for meg! :rofl:

Skrevet
Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

:lol: Du vet du har sjarmerende bikkje når dillene deres faktisk dytter de er hakk opp på sjarmskalaen. Herlig!

  • Like 4
Skrevet

Jeg blir glad langt inni sjelen når en fra verdens fineste rase får skryt jeg :D .Helt nydelig er han også :heart: :heart:

  • Like 1
Skrevet

Asti! :wub: Han er best han. :wub: Glemmer aldri han og Snusern på hanejakt her, stakkars hane! Eller Asti som skulle bade i vanndunken til hestene. :lol: Han er ordentlig god den skrullingen din. :wub:

Skrevet

Sånn innlegg gir så mye glede! Og ikke minst motivasjon for egendel, som også har et lite troll hjemme :)

Asti er en utrolig spesiell gutt! Og fy så vakker, man kan liksom drømme seg bort i blikket hans!

Det er også viktige å dype seg godt ned i sånne øyeblikk som det der! :D

Skrevet

Nå er jeg kommet hjem fra første arbeidsdag etter påske og sipper over denne tråden. Herregud, litt sliten, kanskje. Fine hunden, det :D

  • Like 3
Skrevet

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være besserwisser, men nå klarer jeg ikke holde meg lengre:

HVA VAR DET JEG SA :D

Han ER jo verdens besteste sjæffis :heart:

Men det skal sies at du både har vært, og er, utrolig flink med han. Ingen godhund uten en godeier vøtt :hug:

  • Like 3
Skrevet

For en pen schæfer:)

PS: husker i en tråd tilbake, at det skulle bli laget et bilde av han. Hvordan ble det tilslutt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...